Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Inkludering i skole og fritid
Hva ser de andre når de ser meg?
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Konstruksjon av barn og barndom
5 Kultur.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Håndtering av forskjellighet i organisasjoner
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
KRL Av Karina Schjølberg
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
INTERNASJONALE ADOPSJONER I NORGE
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Christian Waale Hansen
Goffman, Garfinkel og Giddens
Refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fagutøveren mellom makt og hjelp: Personlig kompetanse som utfordring
. Seema AS Fagforbundet Hva binder oss sammen?
Utforskeren.
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Kursmøte.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Kulturteori
LP og evidens i undervisningen
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Seksualitet som minoritet
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Eksperimentelle design Ikke-eksperimentelle design
Velkommen!. Velkommen! Hvorfor trenger Norge et Faglig råd for PP-tjenesten?
Introduksjon til Lean EFD Induction AS
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Det flerkulturelle samfunnet
Workshop Sosiodynamisk fagkonferanse HiL 20. mai 2008.
Kirsten Ribu - HiO Om organisasjoner, arbeid og datamaskiner. Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk –
SGO ETNISK SEGREGASJON. ETNISITET: BRUKSMÅTER Objektiv egenskap ved grupper (“ethnic identity”): nasjonalitet/nasjonalitetsbakgrunn, kultur,
Politisk geografi Kristian Stokke
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Kjønn, etnisitet og seksualitet i et minoritetsperspektiv
Mona-Iren Hauge Stipendiat Psykologisk institutt
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Sosialkonstruktivisme
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Metodologisk nasjonalisme Culcom 4. mai 2009 Mette Andersson.
Educational pathways of minority youth: Intersections of gender, class and ethnicity Prosjektleder: Jon Lauglo, NOVA / Ped.Uio / Nifu-Step Prosjektmedarbeidere:
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Politisk geografi Kristian Stokke
Kjønn, seksualitet og etnisitet som minoritetsperspektiver
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Etnisitet i et minoritetsperspektiv

Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig Interpersonlig og situasjonell Posisjonell Ideologisk

Hva er etnisitet? Etnisitet – den identitet en person el. gruppe får ved å tilhøre en folkegruppe, etnisk identitet, gruppetilhørighetsforhold Definisjon i h t Bokmålsordboka

Etnisitet Ikke entydig begrep Ulike definisjoner

Hvorfor er etnisitet viktig? Rase og etnisitet organiserende akser for gruppedannelse På tross av dette er rase og etnisitet meningskategorier som i liten grad trekkes inn i forskning og teoriutvikling

’Assumption of race/ethnicity similarity’ Antagelse om at rase/etnisitet ikke er betydningsfulle dimensjoner fordi det er basale egenskaper ved menneskelig atferd som blir studert Grunnleggende sosiale prosesser som er uavhengig kjønn/etnisitet/klasse/seksuell orientering

Chryssochoou knytter etnisitet til globalisering; mer flyt av mennesker og informasjon. Dette skaper behov for å markere forskjeller

Chryssochoou understreker: Tydelighet og varsomhet mht begrepssetting! Hva menes med begrepene kultur, rase og etnisitet? Ulike definisjoner som understreker ulike aspekter.

Grunnen til at det kan være vanskelig å definere disse begrepene er at de er sosiale konstrukter, etablerte forståelser som får betydning for sosial samhandling.

Etnisitet handler ikke om rase (selv om mange etniske ideologier benytter forestillinger om rase for å dyrke fellesskap innad i den etniske gruppen)

Rase knyttes ofte til fenotypiske forskjeller som hudfarge. Etnisitet fra gresk ’ethnos’ som betyr nasjon, mennesker. Definerer en gruppe mennesker som har noe felles, f.eks språk el historie.

Rase - etnisitet Overlappende anvendelse? Er etnisitet et mer stuerent begrep enn rase? Rase aspekt ved etnisitet? Raseinndeling etter hudfarge. Overskygger variasjonen innenfor gruppene

Etnisitet Innebærer både majoritet- og minoritetsbefolkningen

Etnisitet Multidimensjonalt konstrukt vs variabel ’Race and ethnicity are dimensions of human experience’ Ikke entydige skillelinjer. Forhandlinger og utfordring av etablerte forståelser

Betydninger av etnisitet er Kontekstuell Individuell Med andre ord, etnisitet manifesterer seg på forskjellig vis, avhengig av kontekst og personer involvert

minoritet - majoritet minoritet-/majoritetsposisjoner avhenger av kontekst minoritet på nasjonalt nivå majoritet på lokalt nivå

Hvorfor er det viktig å være bevisst terminologi? Fordi terminologien, begrepene vi velger å bruke, bidrar til å skape eller opprettholde visse forståelser. Dominante diskurser som påvirker hvordan vi tenker og agerer. Språkbruk knyttet til personer får både betydning og konsekvens for utpekte menneskers livsvilkår og deres muligheter til selv å forme sitt liv etter egne forutsetninger og interesser. Ålund, A. (1998). Nina och Tina. Föreställinger och erfarenheter bland två unga flickor i Stockholms multietniska värld. I: Kviner, kø og forskning, 4,

Den usynlige etnisiteten Hvithet som: - ’the unmarked marker’ - ikke som entydighet, men flertydighet Ruth Frankenberg (1999), Displacing whiteness

Hvithet som ’unmarked’ innebærer at det er ’de andre’ som italesatt og problematisert. Hvithet som uproblematisert og selvfølgelig.

Paralleller til seksualitet der heteroseksualitet blir det ’unmarked marker’

Og igjen – husk maktaspektet! Det selvfølgelige det som blir tatt for gitt det implisitte får status som overordnet

Interseksjonalitet Hvordan samspiller etnisitet med kjønn og seksualitet?

Sosial deltagelse og overgang mellom år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier Professor Hanne Haaveind (UiO) Førsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen (HiO) Stipendiat Mona-Iren Hauge (UiO)