Målet om et samfunn fritt for mobbing Mobbeombud Målet om et samfunn fritt for mobbing

Hvorfor mobbeombud? Er ikke dagens regelverk godt nok? Opplæringslova § 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Hvilke rettigheter gir § 9a-3? Skolen har plikt til å arbeide aktivt og systematisk for et skolemiljø fritt for mobbing Den enkelte lærer har plikt til å gripe inn direkte i situasjonen dersom det er mulig Dersom elev/foreldre ber om tiltak mot mobbing: Skolen skal snarest mulig behandle saken og iverksette hensiktsmessige tiltak

Fylkesmannen er statlig klageinstans Også klagerett om skolen IKKE gjør noe innen rimelig tid Plikt til å fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven skal sikre forsvarlig saksbehandling Skriftlig begrunnelse

Bondeviks nullvisjon mot mobbing i 2002 Hver ny kunnskapsminister har underskrevet såkalte manifest mot mobbing Alle skoler uttaler i offisielle sammenhenger at kampen imot mobbing er viktig ER DET DA BEHOV FOR ET EGET MOBBEOMBUD??

Mobbingen tiltar. Odin vet aldri hva som venter ham Mobbingen tiltar. Odin vet aldri hva som venter ham. Oftere og oftere er han redd for å gå på skolen. I løpet av skoleåret sender Katrine flere e-poster til både rektor og kontaktlærer hvor hun varsler om mobbingen og ber dem gripe inn. 24. april 2012: «Odin holdes hjemme fra skolen i dag. Grunnet gårsdagens hendelse, inkludert trussel fra NN om å ta med kniv, pistol eller rett og slett hagle for å drepe han, resulterer i at han igjen føler seg utrygg og langt nede. (…) Det vurderes nå å ta han ut av skolen for resten av dette skoleåret». Katrine begynner selv å gå runder i og rundt skolegården for å passe på Odin. Hun er der når skolen starter, og kommer tilbake før skolen slutter. – Når ingen andre gjorde noe, måtte jeg være der selv.

I slutten av april får Katrine hjelp av en venninne til å forfatte et formelt skriv til rektor ved Lambertseter skole. Hun ber om å bli informert om enkeltvedtaket skolen er pliktig til å fatte når det meldes om mobbing. (…) det kan synes lite hensiktsmessig for min sønn å være en del av en gruppe hvor han opplever å få klærne sine forsøkt påtent og bli slått, plaget og mobbet. Dette er forhold lærerne kjenner til (…). Katrine får aldri svar fra rektor. Men sosiallæreren svarer at skolen er kjent med at Odin har hatt «noen sosiale utfordringer». «Dette har hele tiden vært tett fulgt opp…», heter det i e-posten Katrine får. – Jeg følte at jeg ikke ble tatt seriøst av skolen, sier hun i dag. Stikk i strid med Katrines ønske fortsetter Odin å få spesialundervisning i den samme gruppen.

Kommunen (bort)forklarer «Som det går frem av loven, så er foreldrene i sin fulle rett til å klage på skolen, hvis de mener at oppfølgingen er for dårlig. Det skjedde altså ikke i dette tilfellet. Hun (kommunalsjefen) vil imidlertid ikke svare på hvorvidt skolen informerte Katrine og Espen om at de kunne klage til fylkesmannen, men viser til at denne informasjonen ble lagt inn i kommunens handlingsplan mot mobbing, våren 2014»

En annen historie fra virkeligheten Stavanger Aftenblad 16. november 2014: «I over tre år har foreldrene varslet om krenkende hendelser overfor sønnen som nå er 12 år. Fylkesmannen har i tre brev til skolen påpekt at gutten ikke har et godt skolemiljø. Siste vending i saken: Foreldrene anklages for å være mobbere.»

Aftenbladet 18. november 2014: Slik svarer rektor der en elev opplever å bli mobbet av LÆREREN: Etter tre år mottok denne familien en beklagelse fra skolens rektor hvor det bl.a. står:

«Da dere tok opp med læreren at hennes prikking på hodet til Ole (fiktivt navn) ble opplevd som slag, beklaget hun det. Hun lovte å slutte med dette umiddelbart. Noe hun også gjorde. Hun var ikke klar over at dette ble oppfattet som ubehagelig av Ole. For øvrig har læreren en annen oppfatning av det som skjedde enn det dere nå beskriver.»

Ordningen med klage til fylkesmannen er ikke tilstrekkelig til å sikre elever som blir utsatt for mobbing den hjelpen de trenger Stavanger Aftenblad 9. november 2014, Barneombudet uttaler:

«I dag er det fylkesmennene som er ansvarlige for å føre tilsyn og behandle klager som angår skolenes håndtering av mobbesaker. Ordningen er for dårlig, sier Lindboe til VG. - Det er ikke kjent at fylkesmannen er klageinstans, sier hun. I tillegg mangler fylkesmennene sanksjonsmuligheter. - Fylkesmannen har ikke makt til å gjøre noe hvis skolen fortsetter å bryte loven. Hvis lærer, skole eller skoleeier bevisst unnlater å gjøre noe, er foreldre og elever satt sjakk matt. Lindboe ønsker i stedet en særskilt klageinstans som skal gi råd og veiledning til barn og foreldre, ha mandat til å rykke ut til skoler ved varsel om alvorlige saker, ha myndighet til å gi pålegg og sanksjoner på linje med Arbeidstilsynet og Helsetilsynet og ha mandat til å kreve tiltak som å flytte på elever og bytte ut lærere»

Mobbeombudet skal gi barn og foreldre en klageinstans og alliert i kampen imot mobbing når løsning ikke oppnås på den enkelte skole. Et lavterskeltilbud som det er enkelt å henvende seg til Mobbeombudet skal også kontinuerlig drive forebyggende arbeid mot mobbing og være en ressursperson overfor skolene i det generelle arbeidet mot mobbing.

Landets første mobbeombud opprettet i Buskerud Toårig prøveprosjekt med oppstart 1.januar 2013 Buskerud fylkeskommune har vedtatt at mobbeombudet skal være en permanent ordning.

I tillegg til det allerede opprettede mobbeombudet i Buskerud har Utdanningsdirektoratet bevilget midler til prøveprosjekt med mobbeombud i Nordland, Hordaland og Østfold Dagens mobbeombud er fylkeskommunale

Dagens fylkeskommunale mobbeombud er 100 ganger bedre enn ingenting Personlig har jeg imidlertid alltid sett for meg at mobbeombudet bør være uavhengig av kommunen og fylkeskommunen som skoleeier.

For å sikre uavhengigheten bør mobbeombudet sortere administrativt under fylkesmannen siden det er dette forvaltningsorganet som fører tilsyn med at skolene gir elevene et tilfredsstillende fysisk og psykososialt læringsmiljø, og behandler klager over påståtte brudd på opplæringsloven kapittel 9 a. Et slikt statlig mobbeombud under fylkesmannen vil kunne bidra til reell makt bak fylkesmannens tilsyn og klagebehandling

Et statlig uavhengig mobbeombud med direkte myndighet overfor kommunen og fylkeskommunen som skoleeiere, krever (lov)vedtak av Stortinget. Mens vi venter på dette, er det nest beste at fylkeskommunene oppretter sine egne mobbeombud for å sikre elevene i fylket en skolehverdag uten mobbing.