Helsedelen i Plantevernkurset Kari-Anne S. Aanerud, NLR HMS (Tidligere Landbrukets HMS tjeneste) Akershus og Sør-Hedmark

Norsk Landbruksrådgiving HMS Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Egen avdeling i Norsk Landbruksrådgiving, Ås Kompetansetilbud for dagens og framtidas landbruk NLR HMS og den lokale BHT-tjenester tilbyr: Enkelt tjenester Medlemstjenester Kursvirksomhet 2 2

Plantevernmidler og helse TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING: Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer på enkelte av lysarkene. På mange lysark står det foreløpig ikke noe her, mens på andre vil du finne nyttige tips til undervisningen. Foto: N. Bjugstad, NLH

Krav i forhold til HMS og KSL SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården

Krav i forhold til HMS og KSL SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - HMS ‘ arbeidsrutiner, risikovurdering og sikker jobb analyse (SJA)

Hvordan kommer plantevernmidler inn i kroppen? 1. Hudkontakt 2. Innånding 3. Munn og fordøyelse Størst fare for eksponering er ved tilmåling av preparat og ved fylling av sprøyta

Opptak gjennom huden Dekk alltid bar hud når du jobber med plantevernmidler Vær ekstra oppmerksom i måle-, blande- og fyllefasen Vær også oppmerksom ved direkte kontakt med sprøyte og ved rengjøring av utstyr Kommentar: NB: HODETS EKSPONERING ER IKKE TATT MED Lysbilde 3 (også figur på s. 48). I de danske undersøkelsene som danner grunnlaget for denne figuren er det bare målt eksponering på kroppen. Eksponering på hode/hals og via innånding er ikke tatt med i beregningen her. Målingene er gjort etter både utblanding og sprøyting. Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Hvor lett en får stoffene på eller i seg avhenger av Preparatets formuleringstype Utstyret til tilmåling og blanding Sprøyteutstyret Verneutstyret som brukes Personlig hygiene Pulver og aerosoler er formuleringer som gir størst fare for eksponering. Regelmessing utskifting av verneutstyret er viktig

Type sprøyteutstyr

Eksponering ved bruk av sprøyteutstyr Målingene av eksponering gjelder her bare ved sprøyting. Eksponering ved utblanding er ikke tatt med her. Det er mindre eksponering ved å gå bakover istedenfor forover ved sprøyting. Denne fordelingen vil forskyve seg om utstyret brukes feil. NB: Fare for eksponering ved utblanding er ikke tatt med. Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Oppbevaring av kjemikalier

Tiltak for bedre arbeidsmiljø I Oppbevar plantevernmidlene etter forskriften og alltid utilgjengelig for barn Vurder hvor stort behovet er for å sprøyte Velg stoffer med så lav helse- og miljørisiko som mulig (lav avgiftsklasse) Les etiketten og HMS-databladet/produktdatabladet nøye og følg anvisningene Bruk verneutstyret som står på etiketten Sørg for å ha verneutstyret i orden Ha godt utstyr ved tilmåling og påfylling Sørg for at sprøyteutstyret er i orden og er riktig innstilt

Tiltak for et bedre arbeidsmiljø II Vurder kjøremønsteret og unngå å sprøyte i mye vind Ha alltid tilgang på rent vann og såpe, gjerne også øyeskylleflaske Ikke spis, drikk eller røyk under arbeidet Dusj og vask håret etter arbeidets slutt Overhold behandlings- og handteringsfristene Unngå å forurense brønner og vassdrag Vask verneutstyr, klær og støvler etter bruk

Helseskader

Irritasjon Lokale virkninger som utvikles der en har fått midlet på seg Plantevernmidler kan virke irriterende på hud, øyne og luftveier Ofte forbigående effekter, men det kan oppstå varige øyeskader Som regel gir irritasjonen seg ved skylling med vann Allergi kan oppstå

Akutt forgiftning Symptomer og sykdom som oppstår kort tid etter at man har fått på eller i seg en gift LD50 verdien er et mål på akutt giftighet Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Kronisk forgiftning og varige skader Arvestoffskader Kreft Forplantningsskader Skader på viktige organer i kroppen Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Varige skader

Varige skader I Arvestoffskader Kreft Skader på cellens DNA eller kromosomer Kan skje på kjønnsceller og andre celler i kroppen Kreft Vekst og deling av enkelte celler i kroppen er ute av kontroll Ofte må mange ting virke sammen for at kreften skal få utvikle seg DNA – skader kan føre til kreft som utvikler seg 30 år etter eksponering

Varige skader II Skader på viktige organer i kroppen Noen stoffer kan skade viktige organer i kroppen etter at man har fått i seg relativt små mengder en eller flere ganger Forplantningsskader Forplantningsevnen kan skades både hos kvinner og menn Noen stoffer kan skade fosteret via kontakt med mor og/eller far

Helsefaremerking I Symboler for helsefare

Piktogrammer Nytt farepiktogram erstatter andreaskorset og gjelder for helseskadelig, lokalirriterende, sensibiliserende ved hudkontakt og spesifikk målorgantoksisitet Nytt farepiktogram for kronisk helsefare Nytt farepiktogram for gasser under trykk 22

Symboler for helsefare Helsefaremerking I (Advarsel) (Fare) (Fare)

Symboler for helsefare Helsefaremerking I (Fare) (Fare) (Fare)

Nye faresymboler forts.

Helsefaremerking II Advarsel Risikosetninger i advarselsfeltet på etiketten, eksempel: Advarsel

Helsefaremerking III Sikkerhetssetninger står både i advarselsfeltet, og under ”Forsiktighetsregler” FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitrilgummi, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprøytetåke, skal halvmaske med kombi-asjonsfilter A1/P2 S og L brukes. Får man stoffet i øynene, skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege eller Giftinformasjonssentralen tlf. 22591300. Søl av prepratet på hud må straks skylles eller vaskes av. Klær tilsølt med preparatet fjernes straks. Vask hender og ansikt når arbeidet er ferdig eller avbrytes. Ved uhell eller mistanke om forgiftning kontakt lege eller Giftinformasjonen tlf. 22591300. Anbefalt verneutstyr må nyttes dersom en går inn i behandlet område, eller håndterer behandlede plant- edeler i en periode på 24 timer etter sprøyting.

Helsefaremerking IV Anbefalt verneutstyr er angitt under Forsiktighetsregler Handteringsfrist FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitrilgummi, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprøytetåke, skal halvmaske med kombinasjonsfilter A1/P2 S og L brukes. Får man stoffet i øynene, skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege eller Giftinformasjonssentralen tlf. 22591300. Søl av prepratet på hud må straks skylles eller vaskes av. Klær tilsølt med preparatet fjernes straks. Vask hender og ansikt når arbeidet er ferdig eller avbrytes. Ved uhell eller mistanke om forgiftning kontakt lege eller Giftinformasjonen tlf. 22591300. Anbefalt verneutstyr må nyttes dersom en går inn i behandlet område, eller håndterer behandlede plantedeler i en periode på 24 timer etter sprøyting. Forsiktighetsreglene fra Fra Karate-etiketten Kan også bruke lysbilde 16 fra kapittel 3, men marker den delen som angir verneutstyr. Eventuelt kan lysbildet brukes som det er. Man kan også her peke på angivelsen av handteringsfristen (Anbefalt verneutstyr må nyttes dersom en går inn ….) . Det skaper en overgang til neste lysbilde i serien som omhandler handteringsfristen.

Innhold i sikkerhetsdatablad Databladene skal være skrevet på norsk, kortfattet og lett forståelig. Det skal stå klart angitt når databladet er utarbeidet. Databladene skal inneholde 16 obligatoriske rubrikker: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket Fareidentifikasjon Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Førstehjelpstiltak Brannslokkingstiltak Tiltak ved utilsiktet utslipp Håndtering og lagring Eksponeringskontroll / personlig beskyttelse Fysiske og kjemiske egenskaper Stabilitet og reaktivitet Toksikologiske opplysninger Økologiske opplysninger Instrukser om disponering Transportopplysninger Regelverksmessige opplysninger Andre opplysninger

Handteringsfrist Det tidsrommet etter at man har sprøytet da man ikke skal gå inn i området som er behandlet med plantevernmidler, og ikke arbeide med kulturen uten bruk av verneutstyr Det er vanligst med en handteringsfrist på 24 eller 48 timer

Vanlige forgiftningssymptomer Tiden kan variere fra en har fått i seg for mye av et plantevernmiddel til en begynner å merke symptomene på forgiftning Generell slapphet, hodepine, forvirring, økt spyttmengde, åndenød, muskelsvakhet, kvalme, brekninger, diaré og kramper Ikke alle midler gir alle symptomene, og folk kan få ulike symptomer av samme middel Mange av forgiftningssymptomene kan lett forveksles med vanlig sykdom og uvelhet.

Generelle tiltak ved forgiftninger Frisk luft Ro og hvile Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00, 113, eller lege Skyll tilsølt hud godt med såpe og vann Fjern tilsølte klær etc. Gi vann eller melk å drikke, evt. medisinsk kull Ikke fremkall brekninger

Giftinformasjonen trenger disse opplysningene Navn på preparat og virksomt stoff Hva det er brukt til /brukes til Omtrent hvor mye vedkommende har fått i eller på seg Voksen eller barn Hvor lang tid det er siden uhellet Hvordan det står til med vedkommende Giftinformasjonen mottar løpende oppdatering fra Mattilsynet om plantevernmidlenes egenskaper og virkninger på kroppen. Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Mer om enkelte plantevernmidler Foto: N. Bjugstad, NLH

Fosforforbindelser og karbamater I Skadedyrmidler: Kolinesterasehemmere Virker ved å forstyrre signaler mellom nerver, og mellom nerver og muskler Motgift er atropin Første tegn på forgiftning: hodepine, kvalme, sløvhet, svimmelhet, muskelrykninger og kraftløshet

Fosforforbindelser og karbamater II Store mengder stoff kan i tillegg gi: økt svette-, tåre- og spyttutskillelse samt pustevansker. Pupillene trekker seg sammen og blir veldig små (miose) Sterk forgiftning: bevisstløshet, kramper, lammelser Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Fosforforbindelser og karbamater III Hjernen kan påvirkes og symptomer på dette er forvirring sløvhet depresjon konsentrasjonsvansker utydelig tale søvnvansker mareritt en slags psykose

Pyretriner og pyretroider I Skadedyrmidler: Nervegift som virker på ionekanaler i nervene Symptomer på forgiftning muskelskjelvinger dårlig koordinasjon av bevegelser kramper og lammelser økt spyttutskillelse, oppkast og hodepine

Pyretriner og pyretroider II Pyretroider på huden kan gi parestesier, dvs. en prikkende, brennende følelse i huden (spesielt ansiktet) som kan gå over i nummenhet. Symptomene oppstår raskt og forsvinner vanligvis innen 24 timer Det er viktig å ikke forveksle forgiftning med pyretroider med forgiftning av fosforforbindelser eller karbamater

Fenoksysyrer I Ugrasmidler: Virker på membranen som omgir hver celle i kroppen, i tillegg til flere prosesser inne i cellene Fenoksysyrer er farlige ved svelging, irriterer huden og luftveiene og kan gi alvorlige øyeskader

Fenoksysyrer II Forgiftningssymptomer: kvalme, oppkast og diaré Inntak av større mengder kan føre til: smerte og svakhet i muskler, parestesier i fingre og tær samt skader på nerver som fører til armer og bein Bronkitt og irritasjon av luftveier samt eksem er blitt forbundet med bruk i yrkessammenheng

Mest aktuelle helseproblemer KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) Redusert FEV1 Vedvarende tung pust Astma Ikke nødvendigvis redusert FEV1 utenom anfall Anfallsvis tung pust ODTS (”Organic dust toxic syndrom”) Akutt (”toksisk feber” m.m.) Kronisk (”Bondelunge”) Immunsvikt og kreft

Bruk riktig verneutstyr Alt verneutstyr etter 1995 skal være CE-merket Det skal alltid følge norsk veiledning med utstyret Sjekk hva utstyret (for eksempel filteret) er godkjent for Feil bruk gir falsk trygghet!

Verneutstyr Skal beskytte hud øyne luftveiene og kroppen mot skadelige virkninger fra plantevernmidlene Foto: N. Bjugstad, NLH

Tilgang på riktig verneutstyr

Valg av personlig verneutstyr Avhenger av type plantevernmiddel, spredemetode og arbeidssituasjon. Les etiketten og Produktdatabladet PKT 8 Eksempel på utstyr (bildet) Ansiktsskjerm Halvmaske Korttidskjeledress Hansker Foto: Nils Bjugstad, IMT-NLH Foto: Nils Bjugstad, NLH

Eksempel på CE-merking Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet

Beskytt deg mot gasser, damper, støv og små dråper; bruk maske! Masketyper: hel- og halvmasker med utskiftbart filter filtrerende halvmasker (også kalt engangsmasker) motorassistert (batteridrevet) åndedrettsvern Finn en maske som passer og tetter godt motorassistert maske passer for deg som har skjegg! Kontroller at maska tetter ved å foreta en over- eller undertrykkstest og bytt filter jevnlig I tillegg til filtrerende åndedrettsvern, finnes også: Luftforsynt åndedrettsvern Kompressormasker – hvor pusteluft blir tilført fra en kompressor Bærbart selvforsynt utstyr (trykkluftflasker)

Filtermasker med undertrykk Kun til støv ! Halvmaske Foto: Lexow Helmaske Filtrerende halvmaske Alle foto: Lexow 50

Helmaske gir best beskyttelse Vindu skjermer ansiktshuden og øynene God tetting mot huden Foto: Lexow Foto: Lexow

Halvmaske Lettere enn helmaske Dekker bare nese og munn Ikke så god tetting mot huden som helmaske Ansiktsskjerm kan brukes i tillegg (bildet) Foto: Nils Bjugstad, IMT-NLH Foto: Nils Bjugstad, NLH 52

Filtrerende halvmaske FFP masker er kun egnet for støv Advarsel! Virker som sniffeklut når dråper setter seg i filteret Derfor svært lite aktuell ved arbeid med plantevernmidler Foto: Lexow Foto: Lexow 53

Filtre til åndedrettsvern Kombinerte gass- og støvfiltre Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet Støvfilter Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet 54

Filter mot gasser og damper Tre størrelser av gassfiltre: 1, 2 og 3 Maske med kombinasjonsfilter for støv og gass er mest brukt under sprøyting Type filter som skal benyttes skal være angitt i Forsiktighetsregler på etiketten og i Sikkerhetsdatabladets pkt. 8

Støvfilter Bruk aldri dårligere enn P2 filter Filter-klasse Filtrerings-effektivitet Beskytter mot Kommentarer P1 Lav Faste partikler Brukes kun dersom støvet er ufarlig. P2 Middels Faste partikler og væske partikler Beskytter mot de fleste typer støv fra substanser med lav giftighet. Eks.: boring i fjell eller i gruver, feiing av piper, slipearbeid, isolasjonsarbeid. P3 Høy Partikler Brukes når støvet inneholder eller kan inneholde giftige eller meget giftige partikler, kreftfremkallende stoffer, radioaktive partikler, bakterier, virus. Filtrerende halvmasker for støv var tidligere merket med S for “solid” – fast støv L for “liquid” – aerosoler Filtrerende halvmasker for støv skal nå være godkjent for både støv og aerosoler og skal være merket med hhv. FFP1, FFP2 og FFP3. (Dersom masken er beregnet til kun tørt støv, skal dette være angitt på masken) FFP masker beskytter ikke mot gasser og damper! Det finnes også filtrerende halvmasker beregnet for organiske løsemidler og disse merkes med FFA1 eller FFA2. Står det både S og L på etiketten ? Det betyr at masker merket med FFP1, FFP2 eller FFP2, oppfyller kravet på plantevernetiketten om at filtret skal være av kvalitet S og L. (NB! FFP masker er ikke egnet til plantevernmidler i væskeform!) Bruk aldri dårligere enn P2 filter Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Kombinert gass- og støvfilter Dette filteret består av et gassfilter type A, kombinert med støvfilter P3 (som er bedre enn P2) Godt ”plantevernfilter” Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet NYTT BILDE !!!! Foto: Knut Elkjær, Direktoratet for arbeidstilsynet

Krafttilført åndedrettsvern Lett å puste i Eneste alternativ for folk med skjegg Velg utstyr som er konstruert for vern mot både gass og støv Foto: Univern A/S Bildet illustrerer krafttilført åndedrettsvern Men at personen på bildet ikke bruker hansker er helt feil, og sterkt beklagelig. (Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier!) Vi må anta at bildet er arrangert, og at det på bildet bare ble sprøytet med reint vann. … et par hansker hadde også gjort seg bra på bildet … Foto: Univern A/S

Vifte-enhet med kombinerte filtre Verner mot både gass og støv Vifta suger forurenset luft gjennom filtrene hele tiden Derfor må denne enheten ha tre filtre for å ha nok kapasitet Foto: Lexow. Vifta på krafttilført åndedrettsvern suger forurenset luft gjennom filtrene hele tiden. For å få nok filterkapasitet er derfor denne vifte-enheten utstyrt med tre filtre. Det er nødvendig når du bruker kombinerte gass- og støvfiltre. OBS! Denne enheten bruker standard filtre. Her er det er altså ikke nødvendig med spesialfiltre for å få nok kapasitet, slik som angitt i kursboka Foto: Lexow 59

Flere hjelm- og hettetyper kan kobles til vifte-enheten Vifte-enhet med kombinerte filtre Flere hjelm- og hettetyper kan kobles til vifte-enheten Foto: Lexow Foto: Lexow

Når skal filteret skiftes? Støvfilter skiftes når det er tungt å puste Gassfilter skiftes helst før du kjenner lukt av plantevernmiddel (du kan teste med white spirit) og alltid foran hver sesong. Filter i krafttilført åndedrettsvern – sjekk indikator Gassfilter skiftes helst før du kjenner lukt av plantevernmiddel – du kan teste med white spirit - og alltid foran hver sesong

Arbeidstøy Bruk heldekkende arbeidstøy – skift ofte, og alltid hvis søl på tøyet Overtrekksdress en fordel Kjemikaliedress eller regntøy hvis klærne fuktes raskt Hansker av riktig materiale Foto: Lexow

Kjemikaliedress eller regntøy Benyttes hvis klærne raskt fuktes av plantevernmidler Kjøp kjemikaliedress kategori 3 som tilfredsstiller kravene til type 3 – væsketett og type 4 – spraytett Foto: Lexow. En kjemikaliedress, som vist på bildet, koster om lag 55 kr + mva direkte fra importør (oktober 2003) Foto: Lexow

Valg og bruk av vernehansker Benytt kjemikaliehansker, merket med dette symbolet Hanskematerialet er viktig skal være angitt i produktdatabladets pkt. 8 som regel angitt på plantevernmiddel-etiketten Husk renhold og kontroll Ha reservehansker tilgjengelig Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Vern av øynene og ansiktet Ansiktsskjerm - svært aktuelt ved tilmåling av plantevernmiddel Vernebriller Foto: Nils Bjugstad, IMT-NLH Foto: Nils Bjugstad, NLH

Øyeskylleflaske er en god forsikring Foto: E. Fløistad, Planteforsk

SPØRSMÅL: Hvilke to steder skal du se etter informasjon om helsefare og verneutstyr før du bruker et plantevernmiddel? Etiketten på emballasjen og SMS databladet Produktreklamen og AMS databladet Etiketten på emballasjen og Sikkerhetsdatablad (Tidligere kalt HMS datablad).   Hva betyr begrepet handteringsfrist? Den tid som må gå hvor bruk av verneutstyr er påbudt hvis en skal jobbe i et område som er behandlet med et plantevernmiddel. Den tid som må gå fra en sprøyter til en kan høste matnyttig produkt. Den tid som må gå mellom to behandlinger med ulike plantevernmiddel.

Helserisikoen ved bruk av plantevernmidler er først og fremst avhengig av: Egenskapene til plantevernmiddelet og hvor mye en får på/i seg. Hvor stor dose en skal bruke av plantevernmiddel. Kroppens egenskaper til å takle gift.   Hoved innfallsporten for plantevernmiddel til kropp er: Via lunger. Ved svelging. Via huden.

Helseskader kan deles inn i: Arvestoffskader, kreft og forplantningsskader. Irritasjon, akutte og kroniske skadevirkninger. Svimmelhet, kvalme og pustebesvær. Hva menes med uttrykket LD5O? Laveste dose som tar 50 % av skadegjørere i en kultur. Høyeste tillatte konsentrasjon av plantevernmiddel i vann som kan føre til en halvering av vannlevende organismer. Den engangsdosen av giftig stoff som fører til at halvparten av dyr i et forsøk dør.

Hvorfor er barn mer utsatt enn voksne for skader ved inntak av plantevernmidler? Lav kroppsvekt Høyt aktivitetsnivå Nysgjerrighet Stoff som hindrer nedbrytingen av signalstoff fra nerver til muskler hører til i gruppene: Pyretriner og pyretroider. Fosforforbindelser og karabamater. Fenoksysyrer.

Åndedrettsvern finnes i mange typer og kategorier Åndedrettsvern finnes i mange typer og kategorier. Hva beskytter filtre med fargekode brun (A) mot? fint støv organiske gasser uorganiske gasser   Bruker du kun støvfilter ved sprøyting av plantevernmidler i væskeform er det.... bedre enn ingenting som å puste gjennom en sniffeklut en sovepute

  Ved sprøyting i veksthus er sprøyteretning viktig for hvor mye man utsettes (eksponeres) for plantevernmidler. Hvor mye reduseres eksponering ved at man går baklengs i forhold til sprøytedusjen når man sprøyter med ryggtåkesprøyte. Ca. 10 ganger Ca. 15 ganger Ca. 20 ganger Riktig utlufting av veksthus etter sprøyting er veldig viktig. Hvorfor skal temperaturen i veksthuset være høy mens man lufter? Høy temperatur fører til nedbryting av plantevernmiddelet Fordi da går restene av plantevernmiddelet over i dampform og forsvinner ut av luftelukene Fordi plantene trenger høy temperatur etter en omgang sprøyting

Hva er det mest brukte kombinasjonsfilteret til åndedrettsvern, ved sprøyting? Gassfilter "Type A" og støvfilter "klasse P2" Gassfilter "Type B" og støvfilter "klasse P3" Gassfilter "Type A" og støvfilter "klasse P3" Når bør filteret i åndedrettsvernet skiftes ut? Før hver sesong hvis en oppbevarer filteret på rett måte. Før hver sesong og hvis en kjenner lukt sive inn ved bruk av åndedrettsvernet Hver gang åndedrettsvernet skal brukes, - for å gi best beskyttelse.

Ved bruk av plantevernmidler er det bedre å brukekjøkkenhansker enn å ikke bruke noe som helst. Er du enig? Ja. Kjøkkenhanskene gir i det minste litt beskyttelse. Nei. Kjøkkenhanskene ikke gir god nok beskyttelse. Nei. Anbefalte vernehansker på etiketten er det eneste som kan brukes. Alt verneutstyr skal være merket med hvilke to bokstaver? CE EU EC

For plantevernmidler anbefaler man generelt å bruke hansker av: PVC og neopren Naturgummi og skinn PVC og naturgummi Hvor finner du informasjon om plantevernmidlers miljøfare? Sikkerhetsdatablad (Tidligere kalt HMS datablad) Etiketten Begge steder

Hva betyr CE-merking? CE-merking (CE = Communauté Européenne) er det synlige bevis på at et produkt oppfyller kravene som er fastsatt i ett eller flere av ny metode-direktivene. Dette betyr at CE-merking er myndighetspålagt. Produktet skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet og helse eller for miljøet. CE-merket er en deklarasjon på at produsenten eller dennes representant garanterer at alle krav som stilles til produktet i det aktuelle direktivet er oppfylt. Produsenten/dennes representant tar ansvar for at produktet oppfyller disse kravene. CE-merking er et signal til offentlige instanser som d  

Krav til HMS CE-merking alene sier ikke noe om et produkts generelle kvalitet. Produktets brukskvaliteter stilles det ingen krav til i direktivet, og CE-merking viser kun at visse minstekrav som er fastsatt i direktivet, med hensyn til helse, miljø og sikkerhet er oppfylt.

ØNSKER DERE LYKKE TIL MED EKSAMEN OG EN FIN OPPLADING TIL VÅRONN .