Fra forskning til forretning UoH-sektorens nye muligheter og ansvar for kommersialisering av forskningsresultater Eivind Hiis Hauge Rektor, NTNU Blindern, 13.mai, 2003

Fra forskning til forretning Hva sikrer vår velferd i 2030?  Et kunnskapsbasert næringsliv!  Kunnskapsintensiv videreutvikling av dagens næringer  Nytt kunnskapsbasert næringsliv med fokus på det globale marked  Statsministeren: Norge skal bli best på nyskaping!  Da blir UoH-sektoren en viktig kilde, basert på  Langsiktig forskning på internasjonalt nivå  Næringsrettet forskning  Samspill mellom akademia og næringsliv

Fra forskning til forretning Utdanningsinstitusjonenes bidrag  Først og fremst kandidater som er  Utdannet til et internasjonalt konkurransedyktig nivå  Motiverte og innsatsvillige  Kreative og initiativrike  Det stiller krav til vår utdanning!  Men også forskningsresultater  Utdanningen skal være forskningsbasert  Det er nivået på forskningssiden som bestemmer vårt internasjonale renommé  Og nå, fokus på forskningsbasert innovasjon  Entreprenørkunnskaper og holdninger  Kommersialiserbare resultater

Fra forskning til forretning Den lineære utviklingsmodellen  Hvor kommer idéene og impulsene fra her?  Denne modellen svarer til en klassisk akademisk kultur med publisering og undervisning som hovedmål  Den er ikke særlig orientert mot industriell nyskaping Grunn- forskning Anvendt forskning Nyskaping Produktutv. Industri- produksjon Målrettet strategisk forskning Markeds/ Samfunns -behov

Fra forskning til forretning Den alternative modellen: Samspill Vi inviterer til tettere samspill! Modellen er mindre ryddig, men mer fruktbar Grunn- forskning Anvendt forskning Nyskaping Produktutv. Industri- produksjon Målrettet strategisk forskning Markeds/ Samfunns- behov

Fra forskning til forretning Loven endret pr. 1. januar 2003  Universitetene kan ta EIERRETTIGHETER  med en tilsvarende PLIKT til å bidra til kommersialisering av forskningsresultater  Forskerne beholder den akademiske frihet  med RETT til å publisere  men med MELDEPLIKT for oppfinnelser  Begge parter har rettigheter og plikter  Mulige inntekter skal fordeles ”balansert”

Fra forskning til forretning Bakgrunn for endringen..bør gi høyere avkastning i næringsvirksomhet Samfunnets investeringer i forskning..

Fra forskning til forretning En måte å finansiere UoH?  En mistanke i utgangspunktet?!  Internasjonal erfaring: Inntektene meget sjelden over 1% av totalbudsjettet! Lang investeringsperiode fra oppstart  Fokus derfor: En ny rolle for UoH! Partner i samfunnets arbeid for å skape næringsvekst  Viktigste utbytte for UoH: Nettverk, tettere samspill med næringslivet

Fra forskning til forretning Verdikjede for næringsutvikling Kunnskap Nyskaping i eksisterende virksomheter UoH kandidater forskning Nettverk Ny kompetanse Nye holdninger Inntekter Patenter Lisenser Nye bedrifter

Fra forskning til forretning Innovasjon er intet nytt!  For eksempel: Mange lisenser og nye bedrifter har sprunget ut av NTNU-Sintef miljøet!  (De mest suksessrike har typisk endt opp med amerikansk eierskap!)  Klar korrelasjon: Robuste innovasjonsbidrag fra internasjonalt sterke forskningsgrupper  Våre beste forskere på innovasjonssiden er skeptiske til lovendringen. Tillit må bygges!

Fra forskning til forretning UoH nå: Oppfølging!  Vi ønsker å bidra mer  Vi antar at et betydelig potensial finnes  Vi trenger virkemidler selv  Vi trenger partnere  Fra 1.januar er vår legale status mer lik andre aktører innen FoU

Fra forskning til forretning Med ansvar også for innovasjon  Forskning: Kvaliteten helt avgjørende  Sentre for fremragende forskning  Tematiske forskningsfelt på tvers  Partnerskap med randsonen  Utdanning: Ferdigheter og holdninger  Dagens utdanningstilbud må tilpasses  Nye tilbud i tillegg til ”Gründerskolen”  Formidling, innovasjon:  Styrke bånd med næringslivet  Etablere ”Technology Transfer Office”, etc.

Fra forskning til forretning Innovasjons-ingredienser Kompetent kapitalEkspanderende markeder Kunder MENNESKER, kompetente, motiverte Unik teknologi Endringer Støttefunksjoner Infrastruktur

Fra forskning til forretning Forskning: Tema og disipliner Disipliner Tema

Fra forskning til forretning Nødvendig støttefunksjon, TTO: Technology Transfer Office  Universitetene: TTO, 100% eide aksjeselskap  Støttefunksjon for forskerne og for U  TTO: Forvalte, foredle, lisensere og selge U’s rettigheter  Ryddighet, med Universitetet (100%) i førersetet!

Fra forskning til forretning Forskningsbasert nyskaping (Faser i prosessen) Forskning (idé) Pre- kvalifisering Utprøving Forretnings- planer Investering Etablering Forskning UtviklingForretning Utvikling og vekst Rettighetssikring (patentering) Forvalte, foredle og selge rettigheter Nettverk Utdanning i entreprenørskap (Gründerskolen) Utfordringen

Fra forskning til forretning Hvor langt skal U være med?  Ide, vurdering, utprøving  Patentering, lisensiering  Inkubatorvirksomhet  Såkornfinansiering  Aktivt bedriftseierskap  Her kreves i økende grad kompetanse U ikke selv besitter (pr.idag)  Hvilken rolle bør U ta nå? Og på sikt?  De forskjellige U strever med sine svar!

Fra forskning til forretning Koster det noe?  Drøm: UoHs støttefunksjoner for innovasjon selvfinansierende på sikt! (om år?)  Nå: Investeringsfase. Dette koster:  Insitamenter  Vurdering, utprøving, frikjøp  Patentering  Inkubator  For store U: Overslagsmessig Mkr/år  Og dette trengs i tillegg:  Såkornmidler! (1mrd utenfor, men rettet mot UoH?)  Eierandeler?

Fra forskning til forretning Hvem betaler?  I prinsipp kan regningen sendes til UoH selv!  Men er det klokt? Da må noe annet vike, og:  Kvalitetsforskning er en forutsetning for innovasjon  Utdanningen må fullfinansieres (Kvalitetsreformen!)  Norge trenger et kunnskapsintensivt næringsliv i 2030  UoH-sektoren tar gjerne et utvidet ansvar for innovasjon!  Da bør vi bli utstyrt med tilsvarende virkemidler  Med kopling til resultater

Fra forskning til forretning Oppskriften på innovasjonssuksess fra UoH??  Forskningskvaliteten er grunnlaget!  Internasjonalt fokus  Utvikling av entreprenørkultur  Næringslivskontakt  Synlig internt støtteapparat, med tillit  Tett samarbeid med eksternt innovasjonsnettverk  Tilstrekkelig finansiering til at den skaper trykk  Hele kjeden må finansieres relativt målet: Et livskraftig næringsliv anno 2030!

Fra forskning til forretning Dagens forsiktige spørsmål:  Bondevik: Norge skal bli best på nyskaping!  I dag:  Lavkonjunktur  Såkornmidler langt på vei fullbooket  (Over)forsiktige venturekapitalister  Rik tilgang på innovative ideer, entusiaster, arbeidskraft, klare til å sette i gang  Er det ikke nå staten burde trå til?!