Fornyelse i offentlig sektor Jon P Knudsen Scandic Kristiansand 6. september 2014

Hvorfor fornyelse? Nye tider – nye behov – nye krav. Et mer avansert samfunn gir mer komplekse styringsutfordringer. Den globale utfordring, mer samordning av politikk og tjenester på tvers av grenser. EØS er bare toppen av isfjellet. Baumol-effekten – Et rikere samfunn bruker mer av inntekten på tjenester med uvisst rasjonaliseringpotensial (opprinnelig: helsetjenester).

Over the top? SKJELLSORDENE HAGLER MOT NORSKE ANBUDSREGLER: «VI HAR SKAPT ET MONSTER» «FRA INNOVASJON TIL INKVISISJON» «NORGES OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ER DYREST I EUROPA. MINST 40 MILLIRADER KRONER FORSVINNER HVERT ÅR» (DN )

Øl og sykehus Å tro at konkurranse bare fungerer for enkle produkter er en misforståelse. I en kronikk i DN slo konkurransedirektør Christine Meyer nylig et slag for mer konkurranse innenfor helse og utdanningssektoren. Hun advarte blant annet mot vektleggingen av stordriftsfordeler som har ført til stadig større sykehus. I utdanningssektoren er problemet på mange måter motsatt….. (DN – leder )

Sagt om fornyelse Fornyelse, fornyelse! Jeg er så lei av det ordet. Det er blitt en av de verste klisjéene. Etter min mening bør ordet fornyelse fornyes. For det er jo modernismens driv dette at man hele tiden snakker om fornyelse. (Harald Kolderup, maler) Jeg vil ikke fornye meg, bare fordype meg. (Odd Nerdrum, maler) Ennå har det ikke kommet en mønsterplan som ikke er forenlig med min måte å undervise på. (Lærer, anonym, Vestlandet)

Haugane følte seg sabotert Tidligere sjef i Det norske, Erik Haugane, følte seg sabotert av egne ingeniører. (DN )

Fornyelse og innovasjon Innovasjonens fire former: Nye produkter Nye markeder Nye prosesser Nye organisasjonsformer Innovasjonssammenlikningens relevans og begrensninger.

Mostand mot innovasjon Markedet etterspør ikke innovasjon. Innovatøren må overbevise markedet. Derfor er innovasjon høyrisikosport. Men fordi avkastningen er enorm for den som lykkes, er det et stort insitament til å innovere. De fleste mislykkes, noen få lykkes. Innovasjonene komme gjerne i svermer, der kopier raskt dominerer og skaper konkurranse og prisfall. På dette stadiet bli innovasjonen «main stream» og ny innovasjon kreves for å komme videre. Hva driver disse prosessene i offentlig sektor?

Hva slags fornyelse? Utenfra: – The American Way, eks.: New Public Management – Den svenske modellen: Fra SOU til NOU (og tilbake igjen) – Den tyske modellen: Wirtschaftswunder, samarbeid og grundighet – Den japanske modellen: Lean og varighet Innenfra: – Våre egne erfaringer og forutsetninger – Politikk og offentlig sektor som konflikt mellom modeller

Offentlig sektor i ulike settinger Liberal Market Economies – USA, UK, Australia, New Zealand, Irland…… – Verdier: Fleksibilitet, mobilitet, kvartalsfokus Coordinated Market Economies – Tyskland, Japan, Sverige….. – Verdier: Konsistens, gullklokka, livsløpsperspektiv New Public Management – en angloamerikansk import. Hva med Norge? – Litt av hvert? Konkurranse mellom kulturer. – På drift fra CME mot LME? Voldsom utvikling fra 1980-tallet til i dag.

Tillit versus kontroll «Tillit er bra, kontroll er bedre» V.I. Lenin Trade off mellom tillit og kontroll Tillit er billigere, raskere og mer behagelig enn kontroll Økt kompleksitet og risiko krever likevel kontroll en rekke steder. Hvor går grensen? – Helsevesen – Skole Hvordan holde kontroll på fremveksten av mer kontroll? – Offentlige anbudsregimer – Fremveksten av selvstendige tilsyn og myndigheter – Revisjonskrav overfor virksomheter – Riksrevisjonens økte appetitt

Rangering av land – mellommenneskelig tillit – World Value Survey (Inglehart & Baker 2000) 1. Norge 2. Danmark 3. Sverige 4. Nederland 8. Finland 12. UK 19. USA Importerer vi styrings- og kontrollsystemer fra land med svakere tillitsnivå enn oss selv, og får vi i så fall nissen med på lasset i form av et dårligere tillitsnivå i egen befolkning?

Noen utfordringer Uttakssiden: – Store deler av offentlig sektor kan ikke velge markeder velge kunder – Har derfor er et pålagt, strategisk handicap – Driver myndighetsutøvelse, ikke tjenesteproduksjon Inntakssiden: – Driver politikkutvikling som aggregering av og formidling mellom interesse- og meningsmotsetninger. – Legitimitet viktigste kriterium Nytt fenomen: «The paradox of plenty»

Skolesektoren som eksempel Vi har i Norge to konkurrerende skolekulturer Diskusjonen er ensidig opptatt av uttakssiden – Skolevurdering og kontrollregimer: PISA TIMSS Mye tyder på at vi forsømmer diskusjonen om inntakssiden Hvilken lever best?

Relativt antall søkere til lærerutdanningen trinn 1-7 etter hjemstedsfylke. Avvik fra nasjonalt gjennomsnitt, Kilde: SO

Grunnskolelæreres evaluering av egen yrkesstatus. Skala Avvik fra nasjonalt gjennomsnitt: 5, Kilde: Lærerundersøkelsen (N=7 500)

Spørsmål stilt til personer over 15 år, for å belyse grunnskolens omdømme (uavhengig av brukererfaring): Hvor god eller dårlig mener du følgende tjeneste er for de som mottar / bruker den?: Grunnskole Andel som har svart "God ” eller ”Svært god”. Kilde: DIFI N=

Hvor godt eller dårlig mener du forholdene ligger til rette for at du skal kunne gjøre en god jobb som lærer? Andel grunnskolelærere per fylke Lærerundersøkelsen (N=7500)

Grunnskolen – Sluttkarakterer Fylkesfordelt FylkeSammenveid karaktersnitt, standpunkt engelsk, matematikk, norsk hovedmål Tre beste fylkerSogn og Fjordane3,87 Akershus3,87 Oslo3,85 Tre svakeste fylkerTelemark3,64 Østfold3,62 Finnmark3,59

Grunnskolen – Sluttkarakterer To Oslo-skoler SkoleSammenveid karaktersnitt, standpunkt engelsk, matematikk, norsk hovedmål Ris4,14 Groruddalen3,67

Fornyelse i offentlig sektor er viktig. Den fornyelse lykkes best som utvikles som læring i grensnittet mellom egen innsikt og eksterne impulser