Hjemmel for ekspropriasjon Birgitte Bie Mørkved

Hva er ekspropriasjon? Et tvangserverv av eiendomsrett til fast eiendom mot erstatning fastsatt ved skjønn

Hva er ekspropriasjon? Et tvangserverv av eiendomsrett til fast eiendom mot erstatning fastsatt ved skjønn

Legalitetsprinsippet Et tvangserverv Forvaltningen må ha hjemmel i lov for å innskrenke borgernes rettigheter Grunnlovens § 105: ikke et hjemmelsgrunnlag Skal se nærmere på hvilke lovbestemmelser som gir adgang til tvangserverv

Oreigningslova Den alminnelige lov for ekspropriasjon er oreigningslova av 23. oktober 1959 Oreigningslovas bestemmelser gjelder i utgangspunktet også der det eksproprieres etter annet lovverk, se lovens § 30 Den sentrale ekspropriasjonshjemmel er oreigningslova § 2 Her er det ikke et krav om at det foreligger en reguleringsplan

Oreigningslova § 2 «Mot vederlag etter skjøn til den det råkar, kan oreigningsinngrep setjast i verk etter vedtak av eller samtykke frå Kongen, så langt det trengst til eller for:»   -55 formål- «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade.»

Hvem? «Kongen» (regjeringen) – kan fatte vedtak eller gi samtykke Kongens kompetanse kan i utgangspunktet kun delegeres til stat og kommune, se § 3 Forskrifter om delegasjon til departementene og fylkesmennene jf § 5 Man må man rett og slett se nærmere på den enkelte bestemmelse/det enkelte formål for å se hvem kompetansen er delegert til – kan være komplisert å finne frem

Formål Vedtaket må gjelde ett av de nevnte formål Nr. 3 skole Nr. 26 kommunale tiltak Nr. 35 barneheim, barnehage, leikeplass og liknande for born Nr. 38 idrottsplass Nr. 47 vassforsyning og avløp Nr. 48 fjernvarmeanlegg

«så langt det trengs til eller for» Kan ekspropriere kun så langt det er nødvendig for å realisere formålet Permanent/midlertidig? Omfang? Eie/bruksrett? Formelt et selvstendig vilkår

«inngrepet må tvillaust være meir til gagn enn skade» Interesseavveining Vurderingstemaet gjelder ved all ekspropriasjon vurdere hensynene som taler for ekspropriasjon opp mot de ulemper inngrepet fører med seg tvillaust: interesseovervekt

«meir til gagn enn skade» - samfunnsnyttige formål Kommunale formål Vei Friareal Nytt rådhus Private interesser Tilrettelegge for boligtomter Tilrettelegge for industritomter Til fordel for private

Private interesser

LF-2008-8789 Grunneiers anførsler: - «ikke er behov for noe boligfelt i Syvde på det nåværende tidspunkt. Det har vært planer om dette helt tilbake til 1970-tallet, men som grunneier har han aldri opplevd noen etterspørsel» «Det er tilgjengelige tomter både i Eidså og Fiskå, som ligger henholdsvis 5 minutter og 10-12 minutter unna med bil. Kommunen har selv opplyst at det på et tidspunkt befant seg ca. 90 tomme hus i kommunen»

LF-2008-8789 «I Vanylven kommunestyre har det vært enstemmighet med hensyn til å ekspropriere arealer i henhold til reguleringsplanen vedtatt 18. mars 2003. Kommunen har hatt en negativ befolkningsutvikling, noe som har gitt grunnlag for tildeling av statlige omstillingsmidler. Utviklingen er nå i ferd med å snu. I den situasjon som kommunen er, har det vært politisk samstemmighet om å være i forkant med hensyn til utbud av kommunale tomter.» «All erfaring tilsier i følge kommunen at etterspørselen vil komme når tomtefeltet er byggemodnet. Et sideargument for å fremme planen er å fremskaffe en lenge etterlengtet ny vei til skole og barnehage.» «Det fremstår som klart at det ikke er usaklige hensyn som ligger bak vedtaket og det ligger klart innenfor det en kommune kan bestemme. Lagmannsretten bedømmer det slik at det er opp til kommunestyret å foreta avveining av om tiltaket alle forhold tatt i betraktning er til «meir gagn enn skade», og finner ikke grunnlag for å sette denne vurdering til side.»

Ekspropriasjon til fordel for private – hvilke samfunnshensyn gjør seg gjeldende?

Når det foreligger reguleringsplan Et ekspropriasjonsvedtak til gjennomføring av en reguleringsplan vil som hovedregel ikke være basert på en ny og selvstendig interesseavveining. Denne avveiningen har kommunen normalt sett tatt allerede da planen ble vedtatt, se Rt. 1998 s. 416. Unntak: Endrede forhold Tvil om planens gyldighet

«Kan»-vurderingen Formelt to prosesser I praksis vil spørsmålet om vilkårene foreligger og om kompetansen bør benyttes flyte over i hverandre

Hjemmelsgrunnlag i plan- og bygningsloven Flere bestemmelser Hovedregel: kommunen kan ekspropriere når det foreligger en reguleringsplan Plan- og bygningslovens § 16-2 «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.»

Plan- og bygningslovens § 16-2 Kommunen har her en direkte rett til ekspropriasjon Angir ingen konkrete formål, slik oreigningslova § 2 gjør - skal realisere reguleringsformålet også områdereguleringsplan

Plan- og bygningslovens § 16-2 Viktig systematikk Kommunen er planmyndighet Ekspropriasjonsadgangen er et verktøy for å realisere en vedtatt plan Ingen dramatikk i et ekspropriasjonsvedtak - kommunen bruker det verktøy lovgiver har gitt den

Plan- og bygningsloven § 16-2 Vilkåret i oreigningslova § 2 om at «inngrepet må tvillaust være meir til gagn enn skade» kommer til anvendelse, men er som nevnt normalt ivaretatt ved vedtagelse av reguleringsplanen Med andre ord: når det foreligger en reguleringsplan, så trenger man som hovedregel ikke å ta interesseavveiningen en gang til! Planen må ikke være mer enn 10 år

Plan- og bygningslovens § 16-2 Andre ledd: Staten har også en alminnelig ekspropriasjonsadgang til gjennomføring av reguleringsplan Tredje ledd: Praktisk bestemmelse Adgang til å ekspropriere utenfor reguleringsplan til «vegskjæringer og fyllinger» Kommunen kan med samtykke fra departementet også ekspropriere tilstøtende areal til andre formål

Plan- og bygningsloven § 16-2 Femte ledd: Kommunen bør i alminnelighet gi en frist til å bygge i samsvar med planen Konkret vurdering om/hvor lang frist Sjette ledd ledd: ikke ekspropriasjonsadgang der reguleringsformålet er landbruk jf. § 12-5 nr. 5

Plan- og bygningsloven § 16-3 Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan Kommunestyret kan, med samtykke fra departementet, foreta ekspropriasjon «for å sikre kommunen grunnarealer til ny tettbebyggelse» Sikre kommunen eiendomsrett til større, sammenhengende arealer som anses egnet for utbygging til tettbebyggelse

Plan- og bygningsloven § 16-4 Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg Ikke krav om reguleringsplan Kommunen kan etter samtykke fra departementet ekspropriere til: «avløpsanlegg jf. forurensningsloven § 21 for regulert strøk … utenfor veggrunn» «for ledning med tilhørende innretninger» «vannledning»

Andre hjemler i plan- og bygningsloven § 16-5 Adgang til ekspropriasjon for at private skal kunne etterkomme vilkår / fellestiltak ved plan § 16-6 Første ledd: kommunen direkte ekspropriasjonshjemmel ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplanen kan bebygges selvstendig Andre ledd: Grunneiers rett, med samtykke til å ekspropriere for mer hensiktsmessig grense eller form

Kan alltid falle tilbake på oreigningslova… Krav om samtykke Sikkerhetsbestemmelsen i § 2 nr. 27