Planprosess i vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Intro: BJSH/prosjektleder Jeg skal si litt om prosessen i vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, og hvordan vi har kommet frem til de tiltak som er foreslått. Vannområdet er et av ti vannområder i Finnmark, og ligger rundt kommunene Kautokeino, Alta og Loppa. Avgrensningen følger Alta-Kautokeinovassdraget og går ut mot Loppa og Stjernøya. Østsiden av Altafjorden, og østlige deler av Kautokeino kommune inngår ikke i vannområdet. Arealet er 12186 km2, og i dette vannområdet har vi i dag 1171 vannforekomster. Bjørnar Strøm-Hågensen prosjektleder

Organisering 2011-2012 Kontrakt Prosjektleder Vannområdeutvalg Arbeidet lokalt ble startet på høsten 2011, og var basert på en kontrakt mellom Finnmark fylkeskommune og Alta kommune. Alta kommune forpliktet seg til å stille med prosjektleder og målet var å få et vannområdeutvalg opp å gå. Vannområdeutvalget ble opprettet i februar 2012. Formålet med vannområdeutvalget er å samordne og sikre konsensus omkring det faglige arbeidet i vannområdet.

Organisering 2013-2015 Prosjekt Prosjektleder Vannområdeutvalg For perioden 2013-2015 ble arbeidet lokalt organisert i et prosjekt, hvor målet er å samordne vannforvaltningen lokalt, og å bidra til forvaltningsplanprosessen. Nå deltar også kommunene Kautokeino og Loppa sammen med Alta. Kommunene finansierer prosjektet sammen med Fylkesmannen og fylkeskommunen. Alta kommune har fortsatt prosjektlederrollen, og vannområdeutvalget er fortsatt sentralt i arbeidet.

Vannområdeutvalget (VOU) Regionale sektormyndigheter Mattilsynet NVE Fylkesmannen Kystverket Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Kommunene Alta, Loppa, Kautokeino Andre interesser Bygde/grendelag Statkraft ALI Alta JFF Privatpersoner I vannområdeutvalget sitter regionale sektormyndigheter... Kommunene... og andre interesser.... Vannområdeutvalget er viktig for å sikre lokal medvirkning i planprosessen.

Prosessen i vannområdet 2012 Vannområdeutvalget opprettet Vesentlige spørsmål Oppstart tiltaksanalyse Som faglig grunnlag for arbeidet ble hele 2012 brukt til å samle inn og vurdere relevante data om naturforhold og påvirkninger, som ble registrert per vannforekomst. Oppstart VOU 7. februar 2012. Juni samme år (7. juni 2012) leverte vi en lokal sammenstilling av hovedutfordringene i vannområdet, dette dokumentet har fått navn Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. 5. oktober 2012 startet vi arbeidet med å lage en lokal tiltaksanalyse. Tiltaksanalysen summerer opp hvilke utfordringer vi har i vannområdet og hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålet innen utgangen av planperioden dvs. 2021. I tiltaksanalysen foreslås miljøforbedrende tiltak for hver av disse vannforekomstene i risiko. Tiltaksanalysen er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten i planprosessen.

Prosessen i vannområdet 2013 Tiltaksanalyse - gjennomgang data - jobbe mot sektormyndigheter I hele 2013 ble datagrunnlaget gjenntatte ganger gått gjennom for å sikre et godt grunnlag for å arbeidet med tiltaksanalysen. Det var særlig fokus på karakterisering, klassifisering og risikovurdering i tiden frem mot 1. mai. Vi prioriterte enkelte problemområder fremfor andre. På bakgrunn av oppstartsmøtet for tiltaksanalysen og plan for arbeidet jobbet prosjektleder mot hver sektormyndighet (de som hadde relevante problemstillinger i vårt vannområde). Vi har i sommersesongen 2013 befart vandringshindre for fisk med Statens vegvesen og NVE, samt hatt befaringer og møter med kommunene. Selve tiltaksutredningene foregikk slik at vannområdet spilte inn behov til vannregionmyndigheten, som samlet og videreformidlet dette til hver sektor fra alle vannområder i Finnmark. Det er altså den ansvarlige sektormyndighet som har ansvaret for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Vi lagde utkast til tiltaksanalyse som ble behandlet i vannområdeutvalget 1. november 2013. Etter behandling i vannområdeutvalget ble tiltaksanalysen sendt til vannregionmyndigheten som et faglig innspill til planarbeidet. Tiltaksanalysen ble og behandlet politisk i kommunene.

Prosessen i vannområdet 2014 Forslag til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram på høring Forslag til plan og tiltaksprogram er nå på høring, og vannområdeutvalget har etter møte 10. oktober i år gitt innspill til dokumentene. Etter gjennomgang av høringsdokumentene har vannområdeutvalget vurdert hvordan innspill tidligere i prosessen har blitt tatt hensyn til. Vannområdeutvalget har vurdert spesielt viktige tema for vannområdet som oppdrett, forbygninger, vannkraft og Gyrodactylus salaris. Det er tema som er blitt pekt på som viktige i grunnlagsdokumentene «vesentlige spørsmål» og «tiltaksanalysen».

Miljøutfordringer Vannkraft Flom- og erosjonssikringsanlegg Landbruk Avløp Oppdrett Industri Vandringshindre for fisk Deponi Gyrodactylus salaris Kort om miljøutfordringer i vannområdet. Skal ikke gå inni detalj på hver enkelt av disse, men tiltaksanalysen beskriver ulike miljøutfordringer i vannområdet. Disse er tatt inn i planforslaget, tiltaksprogrammet og /eller tiltakstabellen som nå er på høring. For hvert av disse tema er det spesifikke problemer som enten skal problemkartlegges eller løses i planperioden. Noen store, noen mindre. Noen tema berører flere vannforekomster, andre bare en. For noen tema vet vi mye, for andre vet vi for lite og vi må problemkartlegge. Bildene viser eksempler på utfordringer, men det er ulike oppfatninger av hva som er de største og viktigste. Det er ulike oppfatninger om det lokalt, men det er også ulik oppfatning om dette i den sektoriserte vannforvaltninga. Flere vannkraftpåvirka vannforekomster er foreslått til problemkartlegging for å fastslå økologisk tilstand. Avløp og industri er påvirker flere steder og tiltak er foreslått. Vandringshindre for fisk er registrert og det er foreslått utbedrende tiltak på flere steder. Vi har og gamle søppeldeponi i alle tre kommunene som er foreslått problemkartlagt. Likevel blir oppdrett ofte nevnt som en stor påvirker på økologi i kystvann og elv, men det er registrert bare en vannforekomst i vårt vannområdet i risiko på grunn av oppdrett. Vi har ingen vannforekomster i vannområdet som er smittet av Gyro, men mange er bekymret for hva konsekvensene av en smitte til våre vassdrag vil bli.

Erfaringer Vannområdeutvalget har fungert som en arena for medvirkning og samråd lokalt Viktige tema som er uavklart gjør at planarbeidet mister legitimitet Alle sektorer har levert, ikke alle har levert alt vi har etterspurt Mangelfull veiledning, manglende avklaring 1. Gir mulighet for å si sin mening, peke på utfordringer som man ellers ikke ville pekt på. Lokalt arbeid gir mulighet for å avklare flere spørsmål lokalt, og det resultere i økt kunnskap om vannforvaltning. Utfordringen er å formidle vannforvaltningssystemet på en lettfattelig måte 2. Oppdrett trekkes ofte frem som en utfordring i vannområde, og har vært tema på flere møter i vannområdeutvalget. Det er en utfordring å formidle hvorfor oppdrett og tema som lus og rømming ikke er behandlet i planen og tiltaksprogrammet. Det er et resultat av mye byråkrati, langt mellom problem og løsning, et resultat av den sektoriserte vannforvaltninga, man klarer ikke å bli enig. 3. Ikke alle har levert alt vi har etterspurt: Blir f.eks. lang avstand fra vannområdet og opp til Miljødirektoratet. Det er forståelig at ikke alle har anledning å delta lokalt. 4. Både spennende og utfordrende å delta i planprosessen. Det foreligger mye veiledning og klare rammer for hvordan prosessen skal være. Likevel har noe veiledning på noen punkter kommet seint, slik som veiledning på tiltaksanalyse og avklaring SMVF. I noen tilfeller har avklaringer enda ikke kommet som f.eks. hvordan karakteriseringsarbeidet skal være mht. påvirkninger fra kongekrabbe, og lus og rømming fra oppdrett. Jeg håper vi er bedre rustet til revidering av plan frem mot 2022.

Takk for oppmerksomheten!