Vannområdenes rolle, myndighet, ansvar og handlingsrom

Presentasjon om: "Vannområdenes rolle, myndighet, ansvar og handlingsrom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vannområdenes rolle, myndighet, ansvar og handlingsrom
Tromsø august 2017 Vannområdenes rolle, myndighet, ansvar og handlingsrom Innlegg med påfølgende diskusjon. Takk til arrangementskomiteen som inviterte meg og spurte om jeg kunne snakke litt om roller, myndighet ansvar og handlingsrom- Jeg er beæret men også ydmyk. Jeg antar at jeg har fått den oppgaven fordi vi har jobbet en del med disse spørsmålene i Glomma vannregion og kanskje spesielt i Akershus. Men jeg må få lov å starte denne sessionen med å si at jeg har jobbet mest i med vannområdene i Akershus. Presentasjonen vil derfor naturlig nok ta utgangspunkt i de samtalene og problemstillingen vi har diskutert hos oss. Jeg har lite greie på hvordan tin g er løst rundt om å landet. Jeg tenker det er litt vikig å si, fordi det er mange måter å møte og å løse de utfordringene vannforskriften gir og den ene er ikke nødvendig vis mer riktig enn en annen. Det er tross alt ulike utfordringer i ulike deler av landet. Jeg har allikevel forsøkt å tenke på de delene som jeg tenker være mest «like» slik at dette ikke blir en an Akershus glomma rally men en erfaringsutveksling jeg håper dere har glede av. Jeg vil også gjerne si at i begynnelsen, for ca 5 6 år siden, så opplevde jeg vannforskriften og arbeidet med de regionale planene som innviklet, vanskelig, litt kryptisk nærmest og ganske uhåndterlig. Men, opplever jeg at dette arbeidet er utrolig givende og kanskje det jeg har jobbet med som har føltes mest viktig. Kjære prosjektledere, dere gjør en viktig jobb og alle prosjektlederne jeg har jobbet med har vært engasjerte dyktige mennesker som har på hvert sitt vis har vært med å forme det de tankene dere nå skal få ta del i. Jeg skal ta en kjapp rally på hve vi har slitt med å få til. Så skal jeg fortsette litt med hvordan vi har løst det eller jobber emd å løse det og hva vi har fått til.

2 Formålet med arbeidet tverrsektorielt samarbeid helhetlige planer
bedre vannkvaliteten god økologisk og god kjemisk tilstand helhetlig plan alle sektorer og tiltaksansvarlige I vannområdene skal det gjennom tverrsektorielt samarbeid utarbeides helhetlige planer basert på tiltaksanalyser, for å bedre vannkvaliteten i vannområdets vannforekomster. Målet er å oppnå og beholde god økologisk og god kjemisk tilstand (tilsvarende «naturtilstand»), dessuten naturlig grunnvannsnivå (kvantitativ tilstand). For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster er målet å oppnå/beholde godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. En helhetlig plan innebærer at alle sektorer og tiltaksansvarlige retter sin innsats i samme retning slik at de i samarbeid kan utarbeide den beste planen for å oppnå god tilstand i hver enkelt vannforekomst. Vannforekomster er den minste enheten og beskriver ev vannstreng med et nedslagsfelt.

3 Utfordringer siste 6 år Treghet fra direktorat og departement
Manglende forståelse for kommunale og fylkeskommunale prosesser, altså politiske beslutninger tar tid Manglende engasjement eller forståelse for arbeidet i kommunal og fylkeskommunal ledelse Manglende politisk spillerom Deltagere i arbeidet uten mandat eller forankring i egen organisasjon Kompliserende med høyt faglig fokus Manglende involvering fra interessenter Usikkerheten og de sene tilbakemeldingen, veiledere og hva det nå måtte være, er og har vært en kilde til frustrasjon og usikkerhet. Men mye bra har også skjedd og vi skal ikke dvele så lenge med dette punktet. Vi opplever også at det er lite forståelse i dir. for hva det vil si å jobbe direkte under et politisk beslutningsorgan. Ting tar tid og blir ikke alltid som vi tenker Vannforskriften er krevende å forstå, ikke teksten i seg selv, men byråkratiet og faget. Dette har gjort at ledelsen i fylket har manglet interesse og forståelse for fylkeskommunes rolle. For kommune har vi kanskje opplevd at en del ledere har opplevd det hele som noe litt slitsomt de må forholde seg til Det har også blitt sagt at politikken er borte. I alle fall på regionalt nivå, men til dels også på kommunalt nivå Og et veldig viktig punkt slik jeg ser det. Deltagere i arbeidet har manglet mandat fra egen organisasjon, noe som har ført til at en del har vørt med uten å kunne ta noen beslutninger på kommunens eller sektorens vegne. Det har til tider blitt vel mye fokus på ulike kvaltetselementer. Dette er viktig men det kan fort føre til at en del faller av lasset. Vi har slitt med å få andre interessenter interessert i arbeidet og får tilbakemelding på at de ikke har noe reel innflytelse, eller at det er for mye å sette seg inn i. Her har noen fått til mye og andre mindre. Dette er et punkt som er vikig men som jeg ikke kommer til å komme mer inn på i dag da vi ikke helt har funnet hvordan vi skal ta tak i dette, i alle fall ikke på regionalt nivå,

4 Behov for å definere arbeidet
Hva er et VO? Hvem er FK i dette arbeidet? Hvem er FM i dette arbeidet? Hva med sektorene? Hva krever egentlig helhetlig vannforvaltning av sektorene? Hvordan kan vannområdene få til å bygge helhetlig forvaltning? Okay, så hvordan har vi jobbet. Det har vært behov for å diskutere hva er egentlig et vannområde og hva skal kommunen og sektorene forvente skal skje der. Det er prosjektledere som haropplevd at det forventes at det er de som skal grave i jorda ol. Det er jo ikke tilfelle Det har også vært behov for å definere de øvrige parter i samarbeidet, fylkeskommunen, Fylkesmannen og sektorene. Vi har også jobbet med å definere hva vi kan forvente av sektorene og forklare, eller definere hva helhetlig vannfrvaltning innbærer av endring. For det krever endring i måten å jobbe på. Så har vi sammen, må jeg påpeke, prøvd å finne ut hvordan vi skal løse de utfordringen vi støter på. Vi har forsøkt å begrense og definere hvilke oppgaver som skal løses og hvem som skal gjøre hva.

5 Rolleforståelse eller hva er et vannområde
Vannforskriften, en samordningsforskrift og vannområdene: Er en hensiktsmessig inndeling i områder Er FK forlengede arm Skal samordne kommunene (og sektorene) Kan organiseres på mange måter Fordi målet er helhetlig vannforvaltning. Dette fordrer helhetlig samfunnsutvikling og planlegning i kommune og stat Helheten er mer enn summen av dens deler Eller som det står i VF: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Men målet er at Vannområdene er regionale samarbeidsorgan som skal støtte gjennomføringen av vannforskriften (vf) og være pådriver for at målene i vf nås. Glomma har ikke oppskriften på hvordan det skal gjøres. Det er ulike modeller innfor vår Glomma vannregion og disse er tilpasset den utfordringene vannområdet har, men også hav som har blitt gjort tidligere. Mange områder som f.eks mjøsa, så startet ikke arbeidt med å bedre vannkvaliteten med vannforskriften. Og det er en god regel å ikke endre ting som fungerer. I Mjøsa har de en løsning, i Glomma har de en annen mens Akershus, Oslo og Østfold er noenlunde likt organisert. Jeg skal snakke ut i fra mine erfaringer fra Akershus. Okay, vi fortsetter. Før jeg går inn i materien vannområdet vil jeg dvele litt med hvilken oppgave fylkene og da vannområdene har fått i dette arbeidet. § 21.(vannregionmyndighetens ansvar)Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget. § 23.(organisering av arbeidet i vannregionen)Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften. Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister. Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for utarbeidelse av forvaltningsplan. Og hvorfor er dette så vanskelig da?

6 Den sektorielle staten skal samordnes gjennom vannforskriften
KMD Direktorater Regional stat (FM) KLD Landbruk Regional stat (Mattilsynet, FM) Næring Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Fylkeskommunen (region) Samferdsel, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner Sam- ferdsel Direktorat, sf Vegvesenets regioner Vannområdene La oss se på staten, fylket og kommunene. Denne figuren er stjålet fra Gro Sandskjær Hansen ved NIBR. Den er laget for å vise hvilken rolle de to nederste folkevalgte nivåene har i å samordne staten. I likhet med manga av de andre oppgavene til fk og kommune så skal også vannforvaltningen samordne ulike sektorers myndighet. Den sektorielle staten skal altså samordnes gjennom vannforskriften. Vannområdene slik de er tenkt skal binde sammen alle de ulike kommunene og i tillegge samordne innspill og ansvar fra øvrige sektorer. Vannforskriften søker altså å samordne den sektorielle staten og samordne den fragmenterte kommune, kommunene og fylkene DETTE ER EN KREVENDE ØVELSE. Ikke vær i tvil om det altså. Fig hentet fra: Har Norge nå de verktøyene som trengs for en helhetlig og bærekraftig planlegging – i og rundt byene? Får disse staten til å følge egne retningslinjer? Gro Sandkjær Hanssen, statsviter og forsker ved NIBR

7 Departement- Direktorat –(Fylkesmann)
Vannområde Departement- Direktorat –(Fylkesmann) Sektor inkl.FK og KOM Interessenter VRM/Fylkeskommune Fylkesmann Vannområdene: - har ingen myndighet - har påvirkning -men ansvar for å tilgjengeliggjøre, forenkle, utvikle og etablere VRM/Fylkeskommunen: - har myndighet gjennom Vannforskriften - og ansvar for helheten.. Avhengig av at sektorene bidrar Sektorene har myndighet Myndighet DETTE har vi jobbet mye med i vannregion Glomma og i Akershus fylkeskommune. Akershus fylkeskommune har ansvaret for å følge opp 5 av de 12 VO i Vannregion Glomma og det har vært behov for å tenke litt på dette. Jeg tror også det er derfor det er jeg som representant for Akershus som står her i dag å skal snakke litt om hvordan vi har valgt å løse dette! Vi er planmyndighet og planen er forankret plan og bygningsloven. Så noe myndighet har vi, men det fortsatt slik at i tvilstilfeller er det sektorene selv som må ta av gjørelsen om et tiltak skal gjøres eller ikke. Og det er mange tilfeller hvor noe må vike for noe annet. sånn er det. Også har vi ganske stor mulighet til å påvirke gjennom politikken! Noen Vannregion har jobbet veldig godt med dette Det første store spørsmålet jeg skal stille er om planene vi nå har jobbet frem faktisk gir sektorene det grunnlaget de behøver for å ta den rette avgjørelsen, eller om det jobbes mer med å vise helhetsbilde i neste planperiode. Jeg svarer ikke på dette men lar den henge til diskusjonen? Ikke Myndighet

8 I Akershus og Østfold (Oslo)
Morsa modellen Kommunene «eier» vannområdet Prosjektleder/ koordinator betalt av vertskommune VO- arbeidet finansiert hovedsakelig av kommuner Okay. I Glomma vannregion har vi 12 VO, alle har prosjektleder i 100% stilling. Akershus har fem VO og deltagelse i 7 av disse. Vi har valgt å organisere arbeidet etter den såkalte Morsa modellen, med unntak av de to områdene lengst nord. Det betyr at prosjektleder er ansatt i en vertskommune men at alle kommunen betaler inn en sum etter antall innbyggere og el. Jordbruksareal. Det er dette som er hoved finansieringen i vannområdet. I tillegg kommer det litt penger fra FK FM VRM og DIR

9 Organisering i Vannområdene i Akershus
Styringsgruppe/VRU Prosjektgruppe Landbruk Økologi Kommunalteknikk Ad.Hoc Referansegruppe Da kommer det er spørsmål til. Er Vannområdet deres funksjonelt organisert. Fungere vannområdene etter hensikten?

10 Vannområdene Styringsgruppe/VOU Vannområde koordinator
fagfolk fra kommunene med areal i vannområdet Fylkesmannen Fylkeskommunen NVE Statens vegvesen Mattilsynet Etc. prosjektgruppe Ordførere/rådmenn FK & FM Komtek. Kommunenes rolle: Sektormyndighet for: Plan Vann Avløp Landbruk Forurensing Økologi Landbruk

11 Fagfolka må snakke sammen
VANNOMRÅDENE Skedsmo Ullensaker Prosjekt og faggrupper Nittedal Rælingen Gjerdrum Og det er her det er viktig at planfolka også er med Nannestad Vann-Nett Vannportalen Nettsider til de lokale vannområdene

12 Vannområdene og mandat
Styringsgruppe/VOU Vannområde koordinator fagfolk fra kommunene med areal i vannområdet Fylkesmannen Fylkeskommunen NVE Statens vegvesen Mattilsynet Etc. prosjektgruppe Ordførere/rådmenn FK & FM Komtek. Det betyr at alle representanter i de ulike faggruppene må ha et mandat fra sin kommune, eller annen sektor! Styringsgruppa må påvirke egen organisasjon til at fagfolka får det nødvendige mandat! VIKTIG!!! I Vannområdet PURA står det alltid et punkt på agendaen til styringsgruppa – Se til at deltagerne i arbeidet har tilstrekkelig med tid til å gjøre jobben Uavhengig av hvordan vannområdet er organisert, gjennom FM, FK eller kommunen andre? Så må faggruppene og prosjektgruppene om de finnes ha et reelt mandat. DVs at det bør sitte enhetsledere der, eller personer med utvidet myndighet i denne rollen! Dette er viktig for at de som utarbeides, det man kommer fremt til også blir kommunes politikk. Ok, så hvordan gjør vi dette? Så da kommer enste spørsmål: Har deltagerne i Vannområdene mandatet som skal til for å ta beslutninger på vegne av egen organisasjon? Politikken kan vi selvfølgelig ikke styre, men det er viktig at deltagerne kan komme med reelle innspill som står seg i en politisk sak. Økologi Landbruk

13 Temagruppens organisering
Leder velges blant deltagerne og møtene ledes av denne Prosjektleder er sekretær Alle deltagere må komme forberedt på møte Mandat Ja, for dette med mandat har vært noe av det som har vært vanskelig. Om de som sitter i gruppene selv opplever at de er ut skremt av kommunen, så har de lite der å gjøre. Tiltaksplanene som utarbeides i vannområdene må være forankret i kommunenes planen! DETTE ER VIKTIG De vannområdene som har fått dette på plass, opplever at de som deltar i møtene er engasjert, interessert og, og de jobber interkommunalt og får igjen en masse gjennom å utveksle ideer, erfaringer etc. det er helt sant!

14 Temagruppenes rolle Gi de nødvendige faglige innspillene fra hver kommune Føre prosjektets forutsetninger tilbake til den enkelte kommune og innarbeide disse i rådmannens forslag til kommunal planlegging Initiere og foreslå aktiviteter / delprosjekter overfor prosjektgruppa Koordinere og benytte faglige ressurser i kommunene og bidra til kompetanseutvikling på fagområdet Oppfølging av vedtatt lokal tiltaksanalyse innenfor sitt fagfelt Konkretisering av tiltak Rapportere på gjennomføring Gruppa velger selv leder, nestleder prosjektleder er sekretær. Det siste punktet er krevende da det er fordelaktig at alle kommune rapporter på samme måte og at man snakker om samme tiltak. Jeg skal ikke grave i dette men, men jeg håper jo at nye vann-nett kan forenkle dette noe.

15 Prosjektgruppas rolle
Gjennomføre oppgaver fra styringsgruppa og overordnede myndigheter Godkjenne og bistå med saker til styringsgruppa Dele kunnskap og gi innspill Økonomi Ta vann-arbeidet med hjem til egen organisasjon Følge opp lokal tiltaksanalyse i egen sektor Følge med på faggruppene Prosjektgruppen har vi bare i Akershus. det funker vist i de andre områdene som ikke har dette også. Tro det den som vil ;-) Organiseringen er omtrent som faggruppene, men det er ofte prosjektleder/koordinator som leder denne gruppa. Gruppen består av én representant fra administrasjonen (kommunalteknikk, landbruk, plan eller miljø) i hver eierkommune, samt prosjektleder. Lederne for de respektive faggruppene kan også sitte i prosjektgruppa eller delta etter behov. I tillegg deltar Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fagansvarlig, Akershus fylkeskommune som prosessansvarlig. Andre statlige sektormyndigheter (NVE og Statens vegvesen) deltar ved behov. Gruppa velger selv leder, nestleder prosjektleder er sekretær. Administrativ prosjektgruppe skal: Ta økonomiske avgjørelser innenfor den rammen som er gitt av styringsgruppa. Bistå prosjektleder i saker som skal fremmes for styringsgruppa, eller saker som er fremmet av faggruppene. Gjennomføre oppgaver i tråd med vedtak og retningslinjer fra styringsgruppa og overordnede myndigheter. Gi innspill på plansaker/høringer til medlemmer av vannområdet, evt gi høringsuttalelser dersom styringsgruppa har gitt mandat til dette. Hvert enkelt medlem av gruppa er ansvarlig for nødvendige avklaringer, informasjonsflyt og etablere eierskap til prosjektet internt i egen instans/kommune. Hvert enkelt medlem av prosjektgruppen skal arbeide for at tiltak blir iverksatt og fulgt opp i sin respektive kommune, på tvers av aktuelle etater/fagområder. Hvert enkelt medlem av gruppa skal holde seg oppdatert over aktiviteten til de respektive faggruppene.

16 Vannområde koordinator / prosjektleder
Informasjon, fremdrift og rapportering Økonomi Planlegge, gjennomføre Innhente faglig bistand Utarbeide nødvendige prosessdokumenter Legge frem saker for styringsgruppa Samarbeid Representant utad Lokal medvirkning og engasjement Prosjektlederen skal være daglig administrativ leder av vannområdet. Dette omfatter bl.a. daglig ledelse, koordinering, økonomistyring og sekretariatsfunksjon for prosjektet. I tiltaksfasen (2016 – 2021) skal prosjektlederen orientere styringsgruppa om fremdrift for kommunenes og sektorenes tiltaksarbeid. Det skal i forkant av orientering i styringsgruppa, orienteres om status i faggruppene og i prosjektgruppa. Videre skal prosjektlederen: Koordinere informasjonsflyt og fremdrift for tiltaksarbeidet, samt rapportering (i samarbeid med fylkeskommunen) Utarbeide forslag til budsjett og fremlegge dette for prosjektgruppa og styringsgruppa. Inkl. Ansvar for å søke tilgjengelige midler fra Fylkesmannen, Fylkeskommune m.fl. Bidra til planlegging, organisering, koordinering og igangsetting av delprosjekter. Innhente faglig bistand ved behov. Utarbeide nødvendige prosessdokumenter, inkludert lokal tiltaksanalyse (rullering), handlingsplan og årsmelding. Legge frem saker for styringsgruppa på vegne av prosjektgruppa Samarbeide med kommunene, grunneierne og øvrige lokalbefolkning, fylkesmennene, fylkeskommunene, forskningsmiljøer og organisasjoner. Delta i prosjektlederforum for vannområdene i regionen og andre relevante arenaer. Være vannområdets representant utad. Legge til rette for lokal medvirkning og engasjement.

17 Øvrige grupper Styringsgruppa Referansegruppe
Styringsgruppa består av administrative eller politiske ledere i eierkommunene og lede av en av disse, gjerne den kommunen med mest areal i vannområdet. I tillegg er fylkeskommunen aktiv deltager og prosessansvarlig i styringsgruppa. Fylkesmannen er ofte fast deltager men har ingen stemmerett og skal representere fagansvaret i arbeidet (ikke sektoransvaret) Styringsgruppa har ansvar for den overordnede fremdriften og at dette gjøres på en hensiktsmessig måte og i tråd med føringer fra sentrale myndigheter og vannregionmyndigheten for Glomma. Styringsgruppa har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet, sørge for nødvendig politisk avklaring og fastsette de årlige rammene for aktivitetene gjennom å innstille/vedta: Ref Gruppen etableres på initiativ fra prosjektleder. Den skal være åpen for alle med interesse for vannområdet og kan bestå av ulike organisasjoner, lag, foreninger, næringslivsaktører m.fl. lokalt og regionalt. Gruppen velger selv møtefrekvens og engasjement. Viktig gruppe som vi ikke har fått helt dreisen på i Akershus, eller noen har noen har ikke og på regionalt nivå henger vi etter.

18 Oppgavene i vannområdet
Gjennomføring el. Oppfølging av planen Planarbeid eller nye «påvirkninger» Problemkartlegging Konkretisering av tiltak Vise avstanden mellom tilstand og mål? Være koordinator og følge opp forpliktelsene Fremskaffe kunnskapsgrunnlag Overvåkning Tiltak Rullere tiltaksanalyse Stimulere til tiltaksgjennomføring Oversikt og gjennomførte (kommunale) tiltak Fra Vannområdet PURA Krevende å inkludere planfolka i arbeidet. Men arbeidet er fånyttes om ikke vi får med planleggerne. Vi kan ikke jobbe med reparasjoner i evig tid. Overvann, klimatilpasning og tiltak for å avbøte på dette problemet bør være med, i alle fall i urbane områder. Tiltak Spesifikke krav i reg.planer (om overvann). I arbeidet må vannområdet gjennomføre følgende, konkrete oppgaver: Være koordinator for eierkommunene, følge opp forpliktelsene etter vannforskriften Fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag om hva som påvirker vannforekomstene Sørge for helhetlig og samordnet overvåkning av vannforekomstene Sørge for utredning av, og komme med forslag til, avbøtende og forebyggende tiltak som er helhetlige og samordnet Rullere tiltaksanalyse og handlingsplan for vannområdet i 3. planperiode ( ) Stimulere sektormyndigheter og tiltakshavere til å gjennomføre (vedtatte) nødvendige tiltak for å oppnå miljømålene i vannforskriften innen 2021 Holde oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres innen hver sektor og gi en samlet rapportering til vannregionmyndigheten og det nasjonale rapporteringssystemet (Vann-Nett). Her er vi avhengig av at sektorene gir oss data årlig på tiltaksgjennomføring. De er pålagt å rapportere til ESA i 2018 men ikke til vannområdene eller vannregion. Men vannområdene og regionen tilrettelegger for en årlig tiltaksrapportering for kommuner og andre sektorer. Denne er enkel og halv automatisert basert på sektorenes egne fagsystemer.

19 Ansvaret ligger hos fylkeskommunen, Fylkesmannen og sektorene
Helhetlig vannforvaltning er krevende for alle Se egent fagfelt inn en helhet Feie for egen dør Selvfølgelig mest hos staten, men det er delegert til følgende med hver sin definerte rolle og noen litt flytende overganger Jeg kommer ikke til å si noe om direktoratet eller departementer. det verste jeg hører er f.eks. slike uttalelser. Hvorfor skal kommunen sannere en masse dyre rør når landbruket bare slipper ut masse næringssalter Vi har også vært vitne til fiskeridirektoratets, nei vi påvirker ikke vi. Vi har forskrifter for slikt. Eller kraftnæringen som sier at vi må få lov å dødlegge vassdrag, det er jo viktig med ren kraft. Alle kan gjøre en del og sammen kan man få til bedre kvalitet. Vi skal plukke de lavt hengende fruktene først fikk vi vite. Jeg tenker at vi må tørre å heller prioritere de mest kritiske områdene først. Dette innebærer at politikere må ta noen valg. Fordi man noen steder da vil få mindre strenge rensekrav enn andre steder. Dette høres ut som en utopi og et slags lykkelig felleskap vi alle tar del i, men vi vet jo at det ikke er slik! Så hvordan kan Vannområdene og fylkene bidra til at fellesskapet tar et kollektivt ansvar og ser heleheten og ikke minst viktigheten av helhetlig vannforvaltning. Jo, vi kan vise dem hva som gjøres og hva som ikke gjøres!

20 Fylkeskommunen Prosessansvarlig
Hvem er FK i dette arbeidet? Fylkeskommunen Prosessansvarlig Ansvarlig for oppfølging av VO med hovedareal i fylket Gi nødvendig rammer og veiledning for organisering og gjennomføring og legge til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister Representert i prosjektgruppe og styringsgruppe Ansvarlig for at det legges inn tiltak og tiltaksoppfølging i Vann-Nett § 21.(vannregionmyndighetens ansvar)Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget. § 23.(organisering av arbeidet i vannregionen)Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften. Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister. Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for utarbeidelse av forvaltningsplan. MEN….

21 Fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler
Hvem er FK i dette arbeidet? Fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Har fylkeskommunen en annen rolle en å samordne og sammenfatte andre sektorers innspill? Jo, inkludere vannforvaltning i egne politikkområder Fylkeskommunen kan: gi strategisk retning til samfunnsutviklingen mobilisere private sektor, kulturliv og lokalsamfunn samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Men jeg mener også at vi har at ansvar i form av vårt samfunnsoppdrag som regional samfunnsutvikler Fylkeskommunen kan i denne planperioden inkludere vannforvaltning i større grad enn i dag inn i egne politikkområder Planlegning, samferdsel, innovasjon, friluftsliv, kultur, skole, eiendom, næring, innkjøp etc. Hvordan følger vi opp en så sentralstyrt regional plan?, jo vannforskriften er samordningsforskrift og vi må gjennomføre de som departementet pålegger oss og faktisk godkjenne at våre godt forankrede forslag ikke godkjennes. Det vil etter min mening være smart å fokusere på det vi kan påvirke. Har fylkeskommunen en annen rolle en å samordne og sammenfatte andre sektorers innspill – Altså hvor er den regionale politikken? – Vi kan ta en større rolle i utviklingen omkring vannforvaltning, Klimatilpasning og regionplanlegging. For det finnes bedre løsninger enn dagens (eks Bærum), det går an å utvikle ny metodikk for overvannshåndtering, gjenvinning av kloakk, gjødsling, omlegging av landbruket i sårbare områder, næringsutvikling innovasjon, nyskapning, byplanlegging etc.. 3. å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen å mobilisere private sektor, kulturliv og lokalsamfunn å samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Vi kan leve smartere. Vi kan planlegge oss inn i mer bærekraftig fremtid hvor vannressursen ivaretas og utnyttes til beste for folk og miljø. Helhetlig vannforvaltning er mer en summen av de ulike forvaltningsnivåene.

22 Hvem er FM i dette arbeidet?
Fylkesmannen Fagansvarlig med ansvar for karakterisering og klassifisering. Overvåkningsprogrammet Legge inn fag-data i Vann-Nett. Oppdateringer ev grenser etc. i Vann-Nett. Deltagende i alle grupper, men observatør i styringsgruppa Sektormyndighet innenfor landbruk, forurensning flere?. Viktig å tydeliggjøres hvilken rolle de ulike deltagerne fra fylkesmannen har i de ulike gruppene. Fylkesmannen har en svært viktig rolle i arbeidet. Men må skille mellom å være sektor og å vøre fagansvarlig. Det kan kanskje være krevende? Jeg mener det er et viktig skille. Om FM ikke greier dette så blir det vanskelig for andre å skjønne sin egen rolle. Her må FK være tydelig. Legg inn forskrifts tekst

23 Øvrige sektorer Ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder Utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Hovedsakelig gjennom arbeidet i Tema- og prosjektgrupper i vannområdene Representanter fra alle aktuelle sektorer skal/bør være representert i vannområdet Men de må være representert i vannregionen. Det er de forpliktete til. Vi sier allikevel at de også bør delta i vannområdene da det er her de lokale tiltaksplanene utarbeides og premissene legges. Sektorene har sagt seg enig i dette så lenge de kan delta bare i de møtene hvor deres sektor er berørt. Statlig og kommunal sektor (sektormyndigheter, fylkeskommuner (som sektormyndighet) og kommuner) har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål (vf § 22 siste ledd). I vår vannregion skjer dette i hovedsak gjennom arbeidet i fag- og prosjektgruppene. Representanter fra alle aktuelle sektorer skal derfor være representert i vannområdet (pbl § 8-3) Vedtak om gjennomføring av tiltak treffes av ansvarlig myndighet etter gjeldende sektorlovverk, og regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram (miljømålet, forslag til tiltak) skal legges til grunn for sektormyndighetens saksbehandling. Sektorenes saksbehandling skal gi ytterligere avklaring og vurdering av fordeler og ulemper før endelig beslutning om gjennomføring blir tatt, og dersom det blir aktuelt å fravike forutsetningen i vann­forvaltningsplanen skal dette rapporteres og begrunnes i vann-nett. Alle tiltak skal være iverksatt innen 3 år etter at den godkjente planen foreligger (vf § 25). Regionalt tiltaksprogram er utarbeidet av de lokale tiltaksanalysene og alle tiltak ligger i vann-nett.

24 Fra «Klimatilpasning i vannforskriftsarbeidet»
Behov for en samordnings- og veiviserrolle. Svært relevant for vannforvaltningen De spør? Fylkesmannen eller vannregionmyndigheter, andre? Bare en sånn liten obs obs. dette kommer og dette henger tett sammen med vannforvaltninga. Her mener jeg FK bør være veileder og koordinator. Vi er planmyndighet sammen med kommunene og bør inkluderer dette arbeidet i vannforvaltningsarbeidet. Klimatilpasning lider imidlertid samme skjebne som andre komplekse «wicked problem» temaområder i den fragmenterte og sektoriserte forvaltning. Hver sektormyndighet skal ivareta hensynet på sin måte, og det fører til et stort mangfold av styringssignaler og veiledere. Disse er svært relevante for vannforvaltningen – som instrument for å sikre god økologisk tilstand for vann selv i et klima i endring. De spør? Skal fylkesmannen eller vannregionmyndigheter ha en slik kunnskapsoversettelsesrolle med hensyn til krav og forventninger man skal forholde seg til? Eller andre? Klimaservicesenteret? Jeg mener at vi må ta den rollen som veiviser og samordner i Klimatiplasningen I følge Sandkjær Hanssen er det behov for et sterkere folkevalgt regionalt nivå enn det vi har i dag, blant annet for å sikre strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisering og samordning. Hennes oppfordring var videre at fylkestinget først må bestemme seg for hvordan de vil ta ut potensialet i samfunnsutviklerrollen, for deretter å ta diskusjoner om størrelse, myndighet og oppgavefordeling. NIBR:

25 Handlingsrom Ulike modeller for organisering
Tversektorielt samarbeid og FaU prosjekter Midler å søke Synliggjør helheten tilgjengeliggjøre, forenkle, utvikle og etablere Det finnes mange måte å løse dette arbeidet på og alle Koordinater og FK må finne sin form på dette tenker jeg, Men det er viktig at organiseringen bidrar til å få arbeidet fremover og ikke oppleves som en hemsko. Stor mulighet for samarbeid og utviklingsarbeid F.eks Felles mal for saksfremstilling er utarbeidet i fler vannområder. Dette er hensiktsmessig der en kommune er delaktig i fler vannområder Felles saker om diverse saker. Tømminga av septisk i Oslofjorden f.eks. Felles turer for faggrupper… osv Midler er tilgjengelig fra Dir og FK bør kanskje jobbe for å få litt mer inn fra egen virksomhet Min oppfordring er også å bruke en del tid på å men det er neon like problemstillinger som man bør nærme seg på samme måte og derfor bør det kanskje lages noen felles bestillinger til dir-dep? For dette er jo komplisert. Og jeg skal ta dere en liten tur inn i denne verden som dere jo kjenner godt men det er deilig å se hvor me et godt kart kan hjelpe. Så nå skal vi se litt på det før jeg avslutter.

26 Digitalisering av vannområdene
Hjelpemiddel for å visualisere problemet Synligjør hvem som gjør hva og hvor Kan brukes til problemkartlegging Innsatsområder etc..

27

28 Areal på vannforekomstene (polygon)
En ting vi har jobbet mye med i tillegge til fosforregnskap, er digitalisering av arbeidet Fosforregnskap var viktig for å se hvor langt vi var fra målet, men det er krevende og krever mye modellering og stor oversikt. Men noe som har vær etterspurt lenge og som vi har jobbet mye med i det siste er digitalisering og særlig dette med polygoner på vannforekomstene. Etterspurt i Akershus og andre deler av Glomma vannregion

29 Vise tilstand

30 Kommunalt avløpsnett

31

32 Kalking

33 Diskusjon Gir planene det rette grunnlaget slik at sektorene klarer å ta den helhetlige vurderingen av tiltaksgjennomføring? Er Vannområdet «deres» funksjonelt organisert? Fungere vannområdet etter hensikten? Har deltagerne i vannområdene mandatet som skal til for å ta beslutninger på vegne av egen organisasjon? Hvordan kan vannområdene og FK/VRM få fellesskapet til å ta et kollektivt ansvar og se helheten? Hva med klimatilpasning? Mangler det hjelpemidler? Kommer de som skal være med? Er fylkeskommunen tilstede? Er fylkesmannen tilstede?

34 Helhetlig vannforvaltning
fordrer helhetlig samfunnsutvikling og planlegningen er nøkkelen til å endre utviklingen fra å være summen av delene til å bli noe mer og noe bedre for alt og alle

35 Dag tre Hva kan vi forvente av statlige myndigheter
Hva kan vi forvente av FM Hva kan VO forvente av FK Hva kan FK forvente av egen virksomhet Hva forventer vi av VO Politikere Administrasjon Vannområde koordinator Fler?