Strukturalisme III. Kritisk teori Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx Men også kritikk av det gjennom-rasjonaliserte samfunn (den “senkapitalistiske samfunnsorden” - direkte utspring i Marx og Weber.

Kritikk av troen på (den vitenskaplige / filosofiske) fornuft - at vi gjennom vitenskap og teknologi kan forbedre menneskelig liv generellt ved å gjøre det mer rasjonellt og tilfredsstillende Iflg Mc Catrthy: “Modernitetsprosjektet” Ellers kalt “Opplysningen” (jfr. Historisk opprinnelse for denne måten å tenke på) Descartes (1596-1650) - rasjonalismens + moderne filosofis far: troen på “fornuftens kraft” (“power of reason”) Sterkt imøtegått - slutten av 1800 + utosver på 1900-tallet

Kritikken av den kartesianske fornuft 1. Fornuftens kraft sterkt overdrevet - menneskelig handling - snarere styrt av ikke-rasjonelle krefter 2. Meditasjon holder ikke for å lære om den menneskelige psyke (mind). Den menneskelige psyke består både av bevisste og ubevisste prosesser 3. D.’s perspektiv er for individualistisk

2 sentrale spørsmål hos Marx Vet folk hva de driver med? Er mennesket bevisst sine egne handlinger? Marx: - strukturer, avhengighet + ideologi Fornuften underordnet kapitalakkumulieringen Men vitenskapen kunne bidra til frigjørelse fra kapitalismens undertrykkende krefter

Kommer den / har den vært? (- er da Marx fortsatt aktuell?) Hva med revolusjonen i det kapitalistiske vestlige samfunn? Kommer den / har den vært? (- er da Marx fortsatt aktuell?)

Mistenksomhetens mestere Marx plasseres her sammen med Nietzsche (1844-1900) og Freud (1856-1939) Denne skeptiske tilnærmingen ble plukket opp av intellektuelle miljøer utover på 1900-tallet.

Weber: “modernitet som rasjonalisering” (Mc Carthy) Weber uenig Marx vedr. økonomiens betydning for samfunnsendring Hvis ikke økonomien skulle være i sentrum for marxistisk analyse, hva skulle da være det? Rasjonalisering “virksomhet som gjør ting kalkulerbare og forutsigbare” Vestens / kapitalismens tendens til å optimalisere den målrasjonelle, instrumentelle fornuft - sentralt analyse tema hos Weber …. og Marx!

Forts. “Marx selv hadde understreket viktigheten av kapitalismens tendens til å gjøre ting kalkulerbare på pengeøkonomiuens premisser og introdusere disse premissene til all slags menneskelige transaksjoner.” (113) = Kommersialisering også innnen sosiale / kulturelle områder - ikke bare innen økonomien Når alt er kalkulerbart og forutsigbart er det kontrollerbart

Forts. Jfr. Byråkratiet til Weber: Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

Forts. Hvis menneskelig handling er grundig regulert gjennom formelle regler er de menneskelige handlingene også forutsigare og kalkulerbare - de lar seg overvåke / kontrollere Webers mareritt: Byråkratisering av samfunnet

Marx på nytt Moderering av betydningen av basis på overbygningen (begynte egentlig med Engels) Overbygningen kunne reagere og legge føringer på utviklingen av basis Spørsmålet: Hvor langt og på hvilken måte kan overbygningens uavhengighet av basis gå? 1920-30-årene: Nyere marxistisk fokus på kulturelle områder i tillegg til økonomiske analyser og utnyttelse av arbeidere i det kapitalistiske samfunn Georg Lukacs (1885-1971) Max Weber Antonio Gramsci (1891-1937) Frankfurterskolen

Lukacs: “reifikasjon” Vektlegging av fremmedgjøring - nærmere bestemt tingliggjøring (reifikasjon) Marxisme som dialektisk tilnærming til historisk utvikling Fokuset på en “sosio-historisk helhet” Fokus på fremmedgjøring: “separasjonen av mennesket fra det mennesket har skapt” - selve essensen i det kapitalistiske produksjonssystem Fremmedgjøring som utgangspunkt for analysen av mennesket i det moderne samfunnet / av menneskelige - sosiale relasjoner over hodet: Reifikasjon: Å gjøre et menneskeskapt fenomen til en selvstendig ting som lever sitt eget liv. Viktig er ikke denne selvstendigheten i seg selv, men menneskets konstruksjon for eksempel av en påpvirkningskraft fra dette fenomenet: Eks. religion: Gud / ortodoks marxisme: Kapitalistisk produksjonsmåte - denne siste er for eksempel opprettholdt av arbeiderne selv gjennom sin produksjon og psin virksomhet. Lukacs: “reifikasjon”

Gramsci: “hegemoni” Fokus ikke bare på politisk økonomisk makt knyttet til borgerskapet i det kapitalistiske samfunnet Også morals og intellektuelt Kritikken av basis som styrende på samfunnsutviklingen: Folks handlinger - ikke “historiens jernølover”

Frankfurterskolen: “kritisk teori” Institut für Sozialforschung, Frankfurt Theodor W. Adorno (1903-69), Max Horkheimer 1895-1973), Herbert Marcuse (1898-1979) Kritikk av kapitalistiske ideer og borgerlig kultur som Gramsci og Lukacs. Samtidskultur som spredning av falsk bevissthet Fornuften underlagt kapitallistiske og kommersielle krefter: “instrumentell fornuft” Frankfurterskolen - imotsetning til Gramsci og Lukacs skeptiske til en omveltning av samfunnet fra arbeiderklassens side. Istedet: analytikere av moderne kultur uutgrunnelige tomhet. Arbeiderklassen var blitt passivisert av “fulle mager og populærkultur” - noe som lammet en hver politisk vilje til forandring

Marcuse: repressiv toleranse: (knyttet til makten til å) la folk gjøre hva de vil, for eksempel kritisere det kapitalistiske system, for å igjen gjøre denne kritikken salgbar og profitabel. Det endimensjonale mennesket representerer et menneske / en kultur uten dybde, kun en dimensjon. Representerer Frankfurterskolens perspektiv preget av en æfølelse av håpløshet og fremmedgjorthet i synet på teknologiutvikling og vitenskap i vesten på 1900-tallet. Dette medførte mer og stadig mer raffinerte teknikker for kontroll av menneskene som nå var gjort til masser.

Althussers dogmatiske strukturalisme

Habermas Samfunnsutvikling - generering av kunnskap, ikke økonomisk kapital Frigjørelse av fornuften fra det instrumentelle området Syntetisk teorisystem - baserte mange ulike retninger og perspektiver Kopling mellom kunnskap ogmenneskelig interesse 1. Instrumentell interesse 2. Emansipatorisk 3. Kommunikaativ Habermas setter kommunikasjon i sentrum i stedet for økonomi og produksjon. Krav om demokrati og frihet er bygget inn i kommunikasjonsprosessen Systemverdens kolonialisering av livsverden.

Nietzsche Sivilisasjonskritikk Vitenskapskritikk Nihilsme - kritikk er egentlig dødfødt fordi det ikke finnes en obje\ktiv sannhet. Den er menneskeskapt

Foucault om den moderne fornuft: kunnskap og makt Diskursbegrepet: ”Alt som er sagt innen et avgrenset område.” Eks.: Galsk. historie: Sinnslidelser eksisterer ikke før på begynnelsen av 1800-tallet - med asylene og det nye medikovitenskaplige, naturvitenskaplige synet på galskap

Foucault og makt som diskurs Produsert av psykologi og psykiatri-diskurser forbrytelse, seksualitet Diskursive figurer som oppstår fra og med 1700-tallet Hysteriseringen av kvinnekroppen, pedagogisering av det onanerende barnet, sosialisering av barneavlen, psykiatriseringen av den perverse nytelsen

Foucault og makt som diskurs Frembringelsen av den hysteriske kvinnen, det masturberende barnet, det malthusianske paret og den perverse mannen “Oppkomsten av seksualiteten” Altså et vitenskaplig prosjekt som produserer seksualitet. Denne produksjonen er et resultat av serier av maktstrategier - knyttet til kunnskap og det å hevde sannheter gjennom nye vitenskaplige positivistiske metoder, teknikker for eksperimentering, klassifisering, observasjon etc.

Panopticon - maktens arkitektur pan-optisk: alt eller alle kan ses Pesten - et utgangspunkt 1. Streng oppdeling av rommet Delene underlegges nitid overvåkning Strenge regler som forbyr bevegelse og kommunikasjon generellt Sikring av isolasjonen Et allestedsnærværende overblikk

Panopticon Prototypen - slik moralfilosofen Jeremy Bentham (1748-1832) tegnet den. http://www.dnai.com/~mackey/thesis/panpic.html http://carmen.artsci.washington.edu/panop/subject_P.htm#PANOPTICON

Panopticon - maktens arkitektur Flere fengsler ble etter hvert bygget på med den panoptiske grunnideen som basis.

2. Permanent overvåkning Panopticon 2. Permanent overvåkning basert på systemer som sikrer permannet registrering / protokollføring av hvert enkelt individ Permanent oppsyn med innbyggerne Fungerer som en slags individueringsprosess hvert enkelt individ betraktes for seg virkeliggjøring av individet

Kontinuerlig overoppsyn Isolasjonen som ide i anstaltene handlet opprinnelig om å øve bot overfor Gud. Den interbnerte skulle ha kontakt med to figurer: Gud og fengselsdirektøren. Bildet er hentet fra Michel Foucault: ”Fengslets og straffens historie”.

Panoptisisme - makt og kunnskap knyttet sammen Straffen ble pedagogisk. Den etter hvert rettet mot å forandre individet, fra å være ment som pine rettet mot handlingen. Det er her det modernes prinsipp om disiplin ligger. Bildet er hentet fra Foucault: ”Fengslets og straffens historie” og er fra en forelesning for innsatte om alkoholens forbannelse.

Korreksjon og forming av individet er sentralt i Foucaults analyse av makt som disiplinering i det moderne samfunnet.

Panopticon Epidemien møtes ved hjelp av orden, dens funksjon er å sortere ut en hver forvirring En hel flora av kontrolldiskurser vokser opp om kring den pestrammede omkring slutten av 1600-tallet Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet Også en politisk drøm nedfelt i dette

Panopticon Historisk tilknytning: eneveldet Nye og statlig samlede, sentraliserte enheter Medfører bekymring for mulige oppløsninger og uorden, opprør - mye av dette utover på 1800-tallet Også knyttet til ideen om samfunnskroppen (Hobbes, Spencer, Durkheim) og dennes hygiene Representerer en sammenknytning av det medisinske og det politiske feltet Instrumentet som utløses av epidemien: disiplin korrelat mellom medisinske og politiske forordninger

Panopticon Foucault knytter overgangen til det moderne vestlige samfunn til prosesser knyttet til endrede maktstrategier og disiplineringsmekanismer "Rent" fellesskap - disiplinert samfunn eksklusjons - disiplinære prosjekter spedalskhet - epidemi separering - segmentering binær deling - kompleks, mangfoldig deling brennemerking - forandring

Foucault og psykoanalysen som maktdiskurs Psykoanalysens makt som forklarings- og modell-leverandør Kontinuiteten mellom katolisisme og psykoanalyse Jfr. skriftemålspraksisen synden Psykoanalyse = bekjennelse + fortolkning og terapi nevrosene Med psykoanalysen inngår altså bekjennelsen i en ny form Bekj. kombineres m. observasjon + tolking “noe” (“sex”) bak synden Nå snakk om å avdekke skjulte sannheter Bekjennelsen koples med terapi