Bolig – utfordringer og mulige veier videre Bård Øistensen, administrerende direktør, Husbanken

Norsk boligpolitikk – i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden – til en svært lav kostnad Unikt samspill mellom marked og politikk – supplerende og korrigerende, omfordelende og utjamnende Unik rollefordeling, ansvarsdeling og organisering mellom stat, kommune, bransje og ideelle organisasjoner Eierlinje og skattefordeler

Husbanken: Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy Husbankens rolle: Supplere der markedet svikter Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Bidra til å øke forsyningen av rimelige boliger Bidra til å øke forsyningen av boliger med høy kvalitet Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst Bidra til kompetanseutvikling

Husbankens metode Oppnå velferdsgevinster gjennom kommunene og byggebransjen Tilrettelegge for nærhet til markedene Tilrettelegge for samarbeid på kommunens premisser Tilrettelegge for helhetlige tilnærminger Tilrettelegge for økt samarbeid med øvrige velferdsaktører

Kommunale utviklingsprogrammer Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer. Målet er utvikling av nye, varige løsninger innenfor et helhetlig, målrettet, lokalt forankret boligsosialt arbeid. Samtlige av Husbankens virkemidler står til rådighet Samarbeidskommunene prioriteres i forhold til ressursbruk -

Husbanken oppnår gode resultater Nok et år med høy etterspørsel Svært lave tapstall på startlån Antall bostøttemottakere har stabilisert seg på et høyt nivå Kommunenes bruk av Investeringstilskuddet i Omsorgsplan 2015 viser en positiv økning Økt forbruk på alle ordninger Flere boliger med høy kvalitet Boligens betydning i velferdspolitikken har fått svakt fotfeste Er Husbankens metode og virkemidler innrettet på en slik måte at rollen som markedskorrektiv ivaretas godt nok? Nok et år med høy etterspørsel: De siste årenes høye aktivitetsnivå har fortsatt i 2011. Aldri har Husbankens ordninger vært mer etterspurt, aldri har flere husholdninger blitt hjulpet til å skaffe seg, eller opprettholde, et godt boforhold og aldri har påvirkningen av kvalitet i byggeriet vært mer effektiv. Det planmessige og systematiske arbeidet med kommunene, andre velferdsaktører og byggebransjen begynner å vise resultater. Etterspørselen etter både startlån og grunnlån økte i 2011. Presset på lånerammen har vært betydelig og vi har vært nødt til å praktisere et strengt regime, for å sørge for å prioritere de formålene og prosjektene som gir de største velferdsmessige gevinstene. Et historisk lavt rentenivå og liten avstand mellom våre kvalitetskrav og de som følger av lovverket, har utfordret oss når det gjelder Husbankens rolle som supplement, og ikke konkurrent til de private finansieringsaktørene. Svært lave tapstall på startlån: Startlånet er et meget kraftfullt boligpolitisk instrument. Svært mange husholdninger med lav betjeningsevne eller manglende egenkapital har blitt hjulpet inn i et godt boforhold i en eiebolig. De fortsatt svært lave tapstallene viser at det utøves et forsvarlig bankhåndtverk både i kommunene og i Husbanken. Samtidig forteller 2011-statistikken oss at en stadig økende gruppe av startlånmottakere er unge i etableringsfasen med relativt høye inntekter, som kanskje ikke kvalifiserer til offentlig bistand på boligmarkedet. Økning i antall bostøttemottakere: Bostøtten er fortsatt ryggraden i boligpolitikken, og antall mottakere økte også i 2011, selv om antallet ser ut til å ha stabilisert seg nå etter en jevn økning siden utvidelsen i 2009. Dette ser vi også av søknadsinngangen som var ganske lik i desember 2010 og desember 2011. Investeringstilskudd bidrar i Omsorgsplan 2015: Investeringstilskuddet har stor betydning som virkemiddel for å oppnå målene i Omsorgsplan 2015. På tross av krevende rammebetingelser, har tilskuddet bidratt til en høyere aktivitet i 2011 enn i 2010, og det er etablert robuste samarbeidsrutiner både internt og med overordnede myndigheter. Økt forbruk på alle ordninger: Husbankens langsiktige strategiske arbeid overfor kommunene gir resultater i form av økt forbruk av alle ordninger. Utviklingen av tydelige produkter har gitt oss en sterkere forankring i kommunenes administrative og politiske ledelse. Boligens betydning i velferdspolitikken har fått økt oppslutning i 2011. I stadig flere miljøer begynner det å sette seg en større forståelse for at god bolig er en forutsetning for et godt liv. Dette skjer både gjennom teoretiske dokumenter og praktisk samarbeid med øvrige velferdsaktører, ikke minst når det gjelder prosjekter tilknyttet vanskelige overgangsfaser og ungdoms posisjon på boligmarkedet.

Evalueringa av boligpolitikken

Boligutvalget viser vei…mer av det samme? Tydelig tilslutning til hovedlinja i norsk boligpolitikk HBs metode er vellykket og må forsterkes Samordne den statlige innsatsen på kommunenes premisser Balansert styrking av eierlinja, og utvikling av et prof. leiemarked. Åpner diskusjonen om lovfestet plikt til å hjelpe, og rett til å bo godt Selektive støtteordninger foreslås styrket/videreutviklet Utvalgets mandat var avgrenset i forhold til boligbygging. Skal inngå i kommende st. melding. .

Vi har verdens beste boligstandard…men: 150 000 vanskeligstilte 74 000 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt 6 000 bostedsløse – Økende antall barn Flyktninger som skal bosettes, mellom 5000 og 10 000 de nærmeste årene. Økende antall mindreårige Økende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel Store demografiske utfordringer Bare 7 prosent av dagens bygningsmasse er tilgjengelig for rullestolbrukere. Boligsektoren: En av miljøverstingene Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Fraflytting: Manglende investeringer i områder med lav vekst

Husbanken har metoden. Men har vi musklene? Bevilgninger 2010 - 2012 2011 2012 Samlet låneramme (milliarder) 15 20 Investeringstilskudd (omsorgsboliger/ sykehjem) (mrd./ ant. plasser) 0,448/ 948 1,555/ 2000 1,202/ 1500 Studentboliger (antall hybelenheter) 1200 1054 1000 Tilskudd til utleieboliger (millioner) - 404,6 430 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (millioner) 399,6* 435* Boligsosialt kompetansestilskudd (millioner) 69 70 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet (millioner) 33 25 28 Bostøtte (millioner) 3 147,5 3770 3250 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (millioner) 43 46 47,5 Tilskudd for etablering i distriktene (millioner) * Tilskuddet er ikke overførbart. Summen er dermed total bevilgning, ikke tilsagnsramme

Hvordan styrke etterspørselsevnen til vanskeligstilte? Bostøtte Økt bevilgningsnivå bør vurderes Boligtilskudd Ordningen fungerer godt. Bevilgningsnivå må samstemmes med bostøtta Startlån Startlånet skal fortsatt være et effektivt virkemiddel. Det bør vurderes å spisse produktet i forhold til målgruppe Samspill mellom produktene må utnyttes bedre (Virkemiddelpakka) Kunnskapsnivået og kompetansen må heves

Hvordan bidra til å øke forsyningen av boliger til vanskeligstilte grupper? Grunnlån Det bør vurderes om produktet skal spisses bedre i samsvar med Husbankens rolle Boligtilskudd til utleieboliger Ordningen bør gjennomgås med sikte på større fleksibilitet. Bevilgningsnivå samstemmes med bostøtte Investeringstilskudd Med økte satser fungerer ordningen godt i forhold til hensikten Tilskudd til studentboliger Ordningen bør gjennomgås. Bolig- eller studentpolitikk? Bostøtte

Hvordan bidra til å øke forsyningen av boliger med høy kvalitet? Universell utforming Norge universelt utformet 2025 Miljø og energi EU-direktiver med høye ambisjoner. Miljøhandlingsplanen Byggeskikk Kunnskaps- og kompetansespredning Nye kvalitetskrav til Grunnlån Det offentlige skal gå foran ESA-regler/konkurransevridning Husbanken ønsker en tydeligere rolle og sterkere virkemidler når det gjelder den eksisterende boligmassen

Nye kvalitetskrav til grunnlån innført fra 1. juli Husbankens kvalitetskrav ligger over teknisk forskrift både for energi, miljø og u.u. Vi krever Mindre varmetap Lavere energiforbruk Større grad av u.u Energibehovet er forventet å stige 60% i løpet av de kommende 20 år mens klimagassutslippene må reduseres minst 50% innen 2050 m vi skal nå målsettingen om å unngå en global temperaturøking på mer enn 2 grader. Energisystemer bidrar til ca 70 % av alle CO2 utslipp. Globalt representerer bygninger 38% av energibruken og 57% av elektrisiteten. Redusert energibruk i bygningsmassen er en av de mest lønnsomme tiltak for å redusere klimagassutslipp. I 2009 vedtok EU en målsetting om 20% reduksjon i klimagassutslipp, 20% økt andel av fornybar energi og 20% reduksjon i energibruken innen 2020. I revisjonen av EU’s bygningsenergidirektiv skrives det at alle nye bygninger i 2020 skal være nær nullenergihus og at det offentlige skal gå foran med gode eksempler senest 1 2018. Norske målsettinger om blant annet energimerking av bygninger og trinnvis skjerpede byggeforskrifter kan ses i lys av dette. I den første Soria Moria erklæringen ble det skrevet at det skulle vurderes å innføre passivhusstandard som forskriftsnivå for alle bygninger innen 2020 Rapporten Energimerking fra Lavenergiutvalget (OED 2009) skriver det er mulig å halvere energibruken i bygningsmassen innen 2020 blant annet ved trinnvis skjerping av krav til nybygg og rehabilitering. Rapporten viser et scenario for halvering av energibruken hvor forskriftskravet er passivhusstandard 2017, nesten nullenergi i 2022 og nullenergi i 2027. KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg slutter seg til målsettingene i rapporten fra Lavenergiutvalget, peker på 6 innsatsområder og foreslår passivhusstandard som forskrift innen 2015. På sin hjemmesida til KRD skrives det: Passivhusnivå i alle nye bygg kan verte realitet allereie frå 2015. Frå 2020 er det muleg å krevje at nye bygg er ”nesten null-energibygg” - bygg som brukar lite, og nær 100 prosent fornybar, energi til oppvarming. Det syner rapporten frå arbeidsgruppa for energieffektivisering av bygg. Arbeidsgruppa vart sett ned av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i desember 2009 og har vore leia av Eli Arnstad. - Arbeidsgruppa stadfestar at det er realistisk med eit høgt ambisjonsnivå. Eg har fleire gonger sagt at vi bør kunne halvere energibruken i bygg, noko gruppa meiner er muleg innan 2040. Eg kan allereie no love å stramme inn energikrava til nye bygg. Vi vil i nær framtid starte arbeidet med ein ny revisjon av byggjeforskriftene, seier Navarsete. Gruppa har gjort framlegg om tiltak for både nye og eksisterande bygg. For å nå måla er det naudsynt med eit kraftig nasjonalt løft med forskriftsendringar, økonomiske støtteordningar, kompetanseheving, meir forsking og åtferdsendringar, heiter det  i rapporten. Gruppa meiner det er grunnleggjande at myndigheitene definerer klåre og presise mål og at rammene for gjennomføring er eintydige og langsiktige.   Husbanken har en viktig oppgave i å stimulere til løsninger som gjør det mulig å nå nasjonale målsettinger blant annet gjennom grunnlånskriterier som gir bedre løsninger enn det forskriften krever. Veileder på nett: Husbanken.no

Koster det mer å bygge med kvalitet? «Ja takk, Skanska» - Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig DN 13.3 «Selvaag Bolig bygger i dag ikke boliger selv. Vi kjøper entreprenørtjenester i markedet, og en av våre leverandører er nettopp Skanska. Tilbudene, blant annet fra Skanska, bekrefter våre påstander om at boliger som skal bygges etter nye forskrifter er betraktelig dyrere å bygge. Vi synes at det er positivt at Skanska nå mener at de er så innovative at de skal klare å løse utfordringene forbundet med nye krav uten at det vil gjøre boligene dyrere. Hvis Skanska klarer dette, lover det godt for videre samarbeidsforhold»

Byggeskikk Utvikling/ videreutvikling av byggeskikknøkkelen Utviklingen av et kompetanseprogram i byggeskikk/ arkitektur. Kurs/utdanning Erfaringsbasert master i “Innovativ by- og stedsutvikling” Kompetanseutvikling – piloter Statens byggeskikkpris - sekretariat God byggeskikk defineres av Husbanken som: “… en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensynet til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet”.

Positiv kvalitetsutvikling Boliger med tilsagn om grunnlån og andel universell utforming og/eller miljø- og energikvaliteter Prosent Type kvalitet 2010 2011 Boliger i alt 3 871 5 698 Universell utforming og/eller miljø og energi 2 666 5 311 Universell utforming 2 471 4 973 Miljø og energi 1 474 4005 Universell utforming og miljø og energi 1 279 3 667 Fra Husbankens årsrapport 2011

Også et boligsosialt virkemiddel Grunnlånet Også et boligsosialt virkemiddel Sammenhengen mellom produksjonsomfang og priser Ubalanse i markedet kan skape flere vanskeligstilte. Bekymringsfullt i pressområder Kraftfullt virkemiddel til finansiering av boligsosiale prosjekter Kraftfullt virkemiddel til kvalitetspåvirkning Konjunkturstabiliserende Krevende forhold til EØS-regelverket Er Husbankens grunnlån et «nisje-produkt?»

Spesiell rentesituasjon nå Forfall Fast 3 år Fast 5 år Fast 10 år Fast 20 år Månedlig 2,080 2,374 2,862 3,057 Flytende rente er 2,472

Renteutviklingen i ulike markeder

Peker på Mangel på statlig samordning, komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess, Lite robuste planer – gir ikke grunnlag for boligbygging over tid, nye tekniske forskrifter, krav til u.u. og nye energiregler fordyrer og forsinker, dårlig sammenheng mellom infrastruktur og hvor det bygges boliger. Vil ha: Eget boligdepartement, differenserite krav til u.u, tilgjengelighet, rikspolitisk retningslinjer for boligforsyning i områder m vekstpress. Vil utvide Husbankens låneramme til til 20 mrdr.

Hovedkonklusjoner Mangel på statlig samordning, komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess, Lite robuste planer – gir ikke grunnlag for boligbygging over tid, nye tekniske forskrifter, krav til u.u. og nye energiregler fordyrer og forsinker, dårlig sammenheng mellom infrastruktur og hvor det bygges boliger. Anbefaler eget boligdepartement, Etterlyser rikspolitiske retningslinjer for boligforsyning i områder m vekstpress. Husbankens utlånsramme bør utvides til 20 mrd.

Bidra til boligforsyning i områder med lav vekst Distriktssatsinga Kunnskapsutvikling, kompetanseheving og bedre løsninger for økt boligetablering gjennom bedre forankring av boligpolitikken i det kommunale planarbeidet, og økt engasjement blant flere aktører i kommunen. En tilskuddsordning til oppføring, kjøp og utbedring av boliger for utleie til personer som ønsker å etablere seg i kommunen Kommunene må utarbeide en helhetlig boligpolitisk plan, og forplikte seg til å utvikle ny kunnskap, øke kompetansen og dele sine erfaringer med kommuner som ikke deltar i satsingen.

Den demografiske utfordring

Innovasjon i omsorg Hagenutvalget foreslår å styrke virkemidlene til ombygging og fornyelse. System for klassifisering av boliger med utgangspunkt i kravene til universell utforming Økt fokus på boliger som har infrastruktur tilrettelagt for ny velferdsteknologi Behovet for kapasitetsvekst kommer først om 10- 15 år. innsatsen må rettes mot modernisering og utskifting av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets 90 000 institusjonsplasser er modne for fornyelse.

Gode boforhold til et økende antall eldre De fleste vil bo hjemme Samfunnskostnadene ved nybygging er urealistiske Bare 7 prosent av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere De fleste får omsorgstjenester i sine egne hjem Velferdsteknologi blir vesentlig. Samhandlingsreformen stiller store krav til kommunene Omsorg til folket vs. folket til omsorg Bør en større andel av investerings- midlene overføres til utbedring? Norske fjøs er mer teknisk avanserte enn norsk hjem

La ikke de unge forsvinne i eldrebølgen «Drop outs» fra skoleverket (Ny giv) Økende antall blant bostedsløse Startlånordningen under press Manglende fungerende leiemarked Ei gruppe med etableringsbehov kan bli uten tilbud

Er områderettet innsats en konstruktiv strategi? Områderettet vs. målgrupperettet innretting av virkemidler Husbankens strategi er en kombinasjon, og begrunnelsen er velferdspolitisk Bevilgning 2012 er 47.5 mill. kr. Oslo (Groruddalen), Bergen og Trondheim. Flere har meldt interesse.

Viktige prinsipper for Husbankens medvirkning Bygge på stedets egne ressurser. Partnerskap. Lokal forankring og kommunalt eierskap/ -medfinansiering Satsingen må være helhetlig. Både fysiske og sosiale tiltak Profesjonell organisering, ledelse og styring Positivt fokus på å utløse ressurser og muligheter Langsiktighet – 5 – 7 år Evalueringene er positive, men …husbanken må videreutvikle modellen med sikte på bedre integrering av øvrige finansielle produkter, og samordning med det kommunale programarbeidet.

Oppsummering – mulige veier videre Det meste er vellykket, ikke tull med det som går bra Boligpolitikken er tjent med at Husbankens rolle som markedssupplement står fast. Den må tydeliggjøres ytterligere: Vi har ingen rolle når det gjelder å stimulere generell boligbygging…men kan bidra som konjunkturstabilisator Vi har en viktig rolle med å bidra til økt boligforsyning til vanskeligstilte, til økt kvalitet og til distrikter med lavt pant Det må legges til rette for en sterkere integrering av boligpolitikken i velferdspolitikken (Housing First prinsippet) Det er behov for tiltak stimulerer til økt boligproduksjon Ikke rør kvalitetsambisjonene Se nærmere på planprosessen

Oppsummering forts. Mange av virkemidlene har et tilfredsstillende bevilgningsnivå, men det er behov for videreutvikling av Startlånet. Er under press og må håndteres både finans- og boligpolitisk. Boligtilskudd til utleieboliger. Fleksibiliteten må øke Tilskudd til studentboliger. Avlastning av presset på utleiesektoren Utfordringene med en sterkt økende eldrebefolkning er store, men ikke glem barn og unge Sterkere fokus på eksisterende boliger og velferdsteknologi Områderettet virkemiddelbruk kan være en vei videre, men modellen må videreutvikles Etablering av virkemidler som gjør det mulig å utvikle en profesjonell utleiesektorer Fortsatt stort behov for tung satsing på kunnskaps- og kompetanseutvikling. Boligpolitikken trenger en ny Stortingsmelding. Vi imøteser den med spenning.

Takk for oppmerksomheten!