Hvorfor involverer Husbanken seg i områdeutvikling?

Presentasjon om: "Hvorfor involverer Husbanken seg i områdeutvikling?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor involverer Husbanken seg i områdeutvikling?
Bård Øistensen administrerende direktør Takker for invitasjonen, og som medarrangører vil jeg takke dere alle for at dere har tatt dere tid til å delta på denne viktige konferansen.

2 Husbanken er en velferdsaktør
Husbanken er ingen generell boligbank. Husbankens samfunnsoppdrag er fattigdomsbekjempelse og levekårsforbedring Husbankens rolle er å supplere markedet for å oppnå politiske mål. Gode boforhold for alle. Vår heroiske innsats med å bygge landet ved å bidra tungt i den generelle boligforsyningen er over. Husbankens virkemidler er i dag innrettet selektiv, også låneordningene. Husbankens samfunnsoppdrag er fattigdomsbekjempelse og levekårsforbedring. Rollen er å supplere markedet for å oppnå politiske mål. Det er i denne forståelsen av Husbankens rolle begrunnelsen for involvering i Områdeløft ligger La meg også kort understreke boligens betydning i velferdssammenheng for å understreke HBs motivasjon ytterligere

3 Gode boforhold er en forutsetning for et godt liv
Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten Avgjørende for god integrering i arbeidslivet Avgjørende for god rehabilitering («sårbare overganger») Avgjørende for deltakelse i sosialt liv Dette omfatter boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet Alle sentrale elementer i områdeløft som begrunner Husbankens satsing. fra for eksempel psykiatri, fengsel og rus (”dør til omverdenen,”) identitetsskapende – adresse Sosiale arenaer, møtesteder

4 Husbankens metode Kommunene er Husbankens viktigste samarbeidspartnere
Vi etablerer langsiktig og forpliktende programsamarbeid med de som har de største levekårsutfordringene Samtlige av Husbankens virkemidler står til rådighet Husbankens involvering i Områdeløft er en del av denne satsingen Måloppnåelse på kommunens premisser. Legge til rette, for at Husbanken skal lykkes, må kommunene lykkes. Pt. avtale med ca. 50 kommuner Husbanken stiller kraftfulle virkemidler og kompetanse til rådighet for kommunene, og er til stede i hele landet Bosetting av flyktninger har høy prioritet Husbanken tilbyr langsiktig og forpliktende samarbeid: opplæring/veiledning Husbanken legger til rette for kunnskapsinnhenting, -deling og erfaringsoverføring Husbanken legger til rette for samspill med øvrige velferdsaktører. Kommunene skal møte én stat

5 Husbanken har metoden. Har vi muskler?
Statsbudsjett Mill. kr. 2011 2012 2013 2014 Låneramme (grunnlån, startlån og barnehagelån) 20 000 Bostøtte 3 570 3 250 2 970 3 000 Bolig-, by- og områdeutvikling 46 47,5 49 59 Tilskudd til etabl. og tilpasning 400 435 527 Herav tilpasning 172 546 Herav tilpasning 178,5 Tilskudd til utleieboliger 405 430 522 572 Kompetansetilskudd/forskning 110 117 109 123 Investeringstilskudd 1 555 1 202 1 715 3 865 Økning på alle fronter. Den direkte bevilgningen til områdeløft er økt med 10 mill., er allikevel relativt liten, men sammen med den betydelige økningen i kompetansetilskuddet, er dette svært viktige signaler. Det foreligger også noen bevilgninger innenfor andre statlige aktørers budsjetter. Vi legger også merke til den meget sterke økningen i investeringstilskuddet (omsorgsboliger og sykehjem). I tillegg et løft for studentboliger. En av utfordringene framover er å vurdere om det er mulig å kunne benytte Husbankens tunge ordninger, som bostøtta og boligtilskuddet, mer områdeinnrettet.

6 Områdeløft i Norge Norge har hatt færre utfordringer enn andre land.
Først de siste 10 årene vi ser fokus på områderettet innsats. Politisk forståelse for behovet for tverretatlig innsats i områder med særlige levekårsutfordringer. Mange grunner til det: Norges svært vellykkede boligpolitikk med det sterke fokuset på eierlinja og frivilligheten og ansvarliggjøringen av kommunene i bosettings- og integreringsarbeidet. Norge har ingen ghettoer. Ansvarlige og kompetente kommuner er i det hele tatt kanskje den viktigste årsaken til at virkelige nedtursspiraler ikke har fått fotfeste hos oss. Det har vi nettopp sett eksempler på fra de to største byene våre. På mange måter kan områdeløft i Norge sees på som beredskap, som forebyggende aktivitet.

7 Nasjonalt program Områdesatsinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen
Stor interesse for utvidelser – både i Oslo og i rand-sonene til de største byene I Oslo utvides satsingen nå til Oslo Indre øst (Tøyen) HB har utviklet et nasjonalt program for områdeløft, og det foregår nå satsinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen. Flere av kommunene som ønsker løft (eks.Sarpsborg, Fredrikstad) er til stede i salen her i dag. VIKTIG Å UNDERSTRKE AT MANGE KOMMUNER FOR LENGST ER I GANG MED TUNGE OG GODE SATSINGER I OMRÅDER MED TILSVARENDE UTFORDRINGER, UTEN AT DE TIL NÅ ER OMFATTET AV DEN NASJONALE SATSINGEN. Hva betyr det å jobbe i program? – det er en anerkjennelse av at det tar tid å etablere nettverk og partnerskap og at dette er nødvendig for å få opp kunnskap om utfordringer, bygge på OG maksimere eksisterende ressurser – program handler om å jobbe helhetlig og alle temaene som berøres på konferansen viser at dette feltet er komplekst. Program som metode er en rammen for organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling. Nye type utfordringer i samfunnet – vi kan ikke løse morgendagens utfordringer med dagens virkemidler, like lite som vi kan løse dagens utfordringer med gårsdagens løsninger. Derfor må vi utvikle, utforske og utprøve sammen. Groruddalssatsingen har bidratt til å utvikle ny kunnskap som har ført til justert praksis både innad i kommunen og mellom stat og kommune.

8 Viktige prinsipper for Husbankens medvirkning
Bygge på stedets egne ressurser. Samordning med det kommunale programarbeidet (kommunesatsingen) Partnerskap. Lokal forankring og kommunalt eierskap/ -medfinansiering Profesjonell organisering, ledelse og styring Satsingen må være helhetlig. Både fysiske og sosiale tiltak Langsiktighet – 5 – 7 år

9 Er Områdeløft en effektiv metode?
Områdesatsinger gjennomføres i byer over hele Europa. Veldokumentert at dette gir resultater når det gjelder å etablere samarbeid mellom kommuner, mellom forvaltningsnivåer og mellom stat og kommune. Og at Områdeløft har bidratt til å utvikle ny kunnskap som har ført til justert praksis både innad i kommunen, i staten, og mellom stat og kommune. Derfor er det en parallellsesjon med dette temaet på denne konferansen.

10 Er Områdeløft en effektiv metode?
Og at tiltakene bidrar til godt fungerende lokalsentra og attraktive boligområder og sosiale møteplasser. Og at lokale ressurser, mobilisering og medvirkning fra beboerne har blitt utløst i imponerende grad. Stor effekt av relativt begrensede midler. Målsettingene om endring av boligstrukturen er ikke nådd Indikasjoner på bedring av levekårene og mer attraktive boligområder, men ikke tilfredsstillende dokumentert Gjenstår å se om dette har ført til strukturelle endringer. Skal se og høre mange gode eksempler på dette i løpet av konferansen. Derfor er det en parallellsesjon med dette temaet på denne konferansen.

11 Resultat- og effektmåling av områdeløft
Forskningsoppdrag Framskaffe kunnskap om resultater og effekter i alle områder som inngår i områdeløft Utvikle verktøy for videre måling av effekt Bidra til læring og kunnskapsutvikling i og på tvers av fagområder

12 Avslutning På tross av usikker dokumentasjon: Satsingen virker
«Spørsmålet er ikke om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha» (Statsråd Jan Tore Sanner) Men metoden må videreutvikles, bl.a. med sikte på Bedre koordinering mellom statlige aktører Bedre integrering i det generelle kommunerettede arbeidet Bedre utnyttelse av øvrige virkemidler Husbanken har mye energi og prioriterer dette arbeidet høyt, og vi er klar til å ta på oss større og flere oppgaver Stor oppmerksomhet tilknyttet forestående forskning og evalueringer

13 Takk for oppmerksomheten

14