ROMANTIKKEN 1800-1820

HVORDAN VAR NORGE? 1814 får vi vår egen grunnlov. Vi hadde vært i union med Danmark siden 1380, traktatfestet 1450. Altså i 434 år.

Stemmerett Men, Sverige tok over etter Danmark i 1814. Likevel fikk vi beholde den nye grunnloven vår. Nesten halvparten av alle menn over 25 år fikk da stemmerett ved stortingsvalget. Kvinner fikk ikke stemmerett før 1907, men bare noen.

Kvinners stemmerett

HVORDAN VAR NORGE? År 1800: 900 000 mennesker bor i Norge. Årsaken: Slutt på uår med hungersnød. Mer næringsrik mat. Vi får poteten, og mye sild. Bedre hus, med pipe og ovn. Høyere levealder og lavere barnedødelighet.

SILDA KOM

BERGEN

SAMFUNNET PÅ DEN TIDEN. Nordmenn flest på den tiden er fattige, bor i bygdene og kan stort sett ikke lese og skrive. Skole for alle får vi ikke før rundt 1860. Folkediktning er utbredt, man synger viser, forteller eventyr og sagn. Alt på dialekt. Folk er opptatt av kunsthåndverk, som treskjæring og rosemaling. Rike i byene hadde ikke noe forhold til dette.

Bondekultur

ROSEMALING/TRESKJÆRING

BUNAD

SAMFUNNET PÅ DEN TIDEN. De som kunne lese og skrive, de lærde, embetsmennene, hadde fått sin utdannelse i København. Norge fikk sitt første universitet i 1811.

RIK BONDEKULTUR De lærde og embetsmennene skrev og snakket dansk, noe som var ”fint” på den tiden. De så også ned på bøndene som snakket dialekt. Denne rike bondekulturen blir etter hvert oppdaget av embetsmennene, overklassen og ”fine”.

NASJONALSKATT Denne oppdagelsen fra embetsmennenes side ble etter hvert kalt for ”landets største nasjonale skatt”. Disse embetsmennene blir etter hvert opptatt av å bygge opp Norge som en egen selvstendig nasjon. Frihet- og selvstendighetstanken er sterk.

Nasjonalskatt

SAMFUNNET PÅ DEN TIDEN. Etter 400 år med dansk styre er vi sterkt preget av dansk kultur, tradisjoner og språk. HVA GJØR VI NÅ? Hvordan finne vår identitet? Skal vi lese og skrive dansk?

TO MULIGHETER. Norge må skape sitt eget språk og sin egen litteratur. Henrik Wergeland. Patriotene. Norge må bygge videre på den dansk-norske kulturarven. Johan Sebastian Welhaven. Intelligenspartiet.

MULIGHET I HW: Selvstendig norsk kultur, bygget på de gamle bondetradisjonene. Språk og litteratur må skapes av nordmenn selv.

MULIGHET II JSW: Kulturlivet i Norge trenger impulser utenfra. Og derfor bygge videre på rik felles kulturarv med D. Også ønske om å holde på embetsmennenes privi- legier i Norge.

TIL AMERIKA Kraftig folkevekst  mindre jord og mindre arbeid til folk: Emigrasjon til Amerika. 1825 reiste de første nordmennene med båten ”Restauration” fra Stavanger til New York. 1930: 800 000 har reist fra Norge.

”RESTAURATION”

ROMANTIKKEN En kontrast til opplysningstida: Kunnskap og fornuft. Kunstnerne skildrer drømmer og fantasi, stemning og lengsler. En rask teknologisk utvikling er fremmed og de vender blikket mot fortida. Det vil si: skildring av fredlig, landlig idyll. Historier og dramatikk fra middelalderen og sagatiden. Naturen, mnsk og Gud blir viktig. Skaperverket.

ROMANTIKKEN Naturen er som mnsk: den har ånd og sjel. Kunstneren = ensomt geni i direkte kontakt med Gud. Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var de viktigste forfatterne på den tiden.

NASJONALROMANTIKKEN En helt naturlig reaksjon for en ny nasjon som Norge. Vi leter etter vårt eget. Hva er egentlig særegent for Norge? Bonden blir viktig. Traust og stolt, i vakker natur, i pakt med den. Fjell og stup, vidder, fosser og isbreer. Den uberørte naturen er yndlingsmotiv. Alt dette skjedde litt før midten av 1800 tallet.

DET NASJONALE GJENNOMBRUDDET. Rundt 1840-50 oppdager vi ”Norge”. Tiden kalles for ”Det nasjonale gjennombruddet”. Bevissthet om N som moderne nasjon. Veier, jernbane telegraf og dampskip. Skape egen norsk kultur. Folkediktning og bondekultur. Oppdagelsen av nasjonalskattene eventyr, sagn og folkeviser. Malerkunsten – Adolph Tidemand, Hans Gude og Johan Chr. Dahl. Folkemusikk – Ole Bull, Edvard Grieg, Halfdan Kjerulf, Ole Bull og Myllarguten (Torgeir Augundson) Viser – Magnus B. Landstad, Olea Crøger. Eventyr/Sagn – Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe.

SPRÅKET. IVAR AASEN. Var autodidakt. Oppdaget likheten mellom bygdedialektene og norrønt språk. Unaturlig at vi skulle snakke og skrive dansk. NYNORSKENS FAR.

IVAR AASEN Hans livsverk: å skape et eget norsk skriftspråk basert på en del av de norske dialektene. Landsmålet. Reiste rundt i landet og samlet grammatikk og ord om norsk talemål. Vitenskapelig arbeide med språket. Landsmålet slo etter hvert an i det norske samfunnet. 1885 likestilt med riksmålet.