Bjarne Mohn Olsvold Tariff 2014 – Gjennomgang for tillitsvalgte i barnehagene

Mål for kurset 1. Få en innføring i den organisasjonsmessige behandlingen av tariff Få forståelse av lønnssystemer og de valg som Utdanningsforbundet sentralt ønsker å ta før vårens tariffoppgjør 3. Få kompetanse til å lede klubbmøter vedrørende høringen, samt motivere til deltagelse på medlemsmøte.

1. Prosessen – Organisasjonsmessig behandling

Opplæring av alle tillitsvalgte: Viktige momenter: –AT gis kompetanse som trenges for å presentere grunnlagsdokumentet og prosessen –Skape motivasjon for prosessen –Skape bevissthet om målet for prosessen –Bakgrunnen og målene for den organisasjonsmessige behandlingen –Begrunnelsen for sentralstyrets veivalg –De generelle spørsmålene og lokale utfordringer –AT sineoppgaver og ansvar –Se sammenhengen mellom sentrale og lokale utfordringer –Hvordan samle synspunkter og oppsummere

Plan for prosessen 4. september – Skolering av AT 9. september – utsendelse av materiell til AT Uke (ca) – gjennomføre klubbmøte 1. oktober – frist innsending av oppsummering fra klubbmøte 21. oktober – medlemsmøte barnehage (utenom KS og KA (Tore Fjørtoft fra sentralstyret. Strandgaten 198) 22. oktober – medlemsmøte barnehage (KS og KA) (Ragnhild Lied – leder – Terminus Hall)

2. Lønnssystemer og Utdanningsforbundet sine valg

Tariffoppgjøret! Statsbu dsjett Privat sektor Stat KS PBL-AVirkeKA Spekter

Lønnsopgjør

Til barnehagelærere Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS har vært litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet. Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS skyldes bl.a. god uttelling i lokale pott-forhandlinger. Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og ansatte med treårig høyere utdanning er redusert i KS selv om kroneforskjellen har økt litt. Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og førskolelærer er redusert litt i PBL-A mens den har økt mellom fagarbeidere og ped.ledere. Den reelle forskjellen i lønnsnivå mellom barnehagelærere og lærere med treårig utdanning i skolen er ikke så stor som minstelønnstabellen i KS kan gi inntrykk av. s9

Lønnsutvikling i % for barnehagelærere s10 1/12-09 – 1/ /12-05 – 1/12-12 Ped. ledere 15,1 43,4 Alle 4 B 14,2 41,3 Førskolelærer 14,2 39,7 Alle KS 14,2 38,9

Prorata resultater fra de lokale forhandlingene (KS) s Udf primærkommuner Kap Kap. 4B Kap. 4C

Relasjoner mellom minstelønn (10 år) for fagarbeider og «3-årig høgskole» 2006 vs (KS) s12 Minstelønn 10 år Fagarbeider årig høgskole Differens i kroner Differens i % 14,4 11,9

Relasjoner mellom minstelønn (16 år) for fagarbeider og førskolelærer/ped. leder 2006 vs (PBL-A) s13 Minstelønn 16 år Fagarbeider Førskolelærer Differens i kroner Differens i %12,912,0 Fagarbeider Ped. leder Differens i kroner Differens i %19,421,5

Til barnehagelærere Sentralstyret har argumentert for et garantinivå for stillinger med krav om høyere utdanning fremfor et 16-årstrinn i 4B. Dette fordi et 16års trinn gir høyest lønnsvekst for ufaglærte og fagarbeidere. Sentralstyret har argumentert mot krav om å overføre barnehagelærere til det kompetanselønnssystemet som gjelder for skoleverket fordi et slikt krav vil møte mye motstand både fra andre arbeidstakerorganisasjoner og fra arbeidsgiver. Sentralstyret har argumentert for en videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for ped.ledere gjennom lokale forhandlinger fremfor et sentralt fastsatt ped.leder-tilegg. s14

Virkningen av et tenkt 16 års trinn på kr i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå) s15 andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært60 3, B3 fagarbeider71 3, B4 høgskole41 2, B5 spesialist68 3, B6 master36 1,

Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 6 % i oppgjøret i kap 4B (flyter oppå) s16 andel årsverk >= 16 års ans i % Datolønns- vekst gr.lønn i % Gjennom- snittlig tillegg 4B2 ufaglært60 3, B3 fagarbeider71 4, B4 høgskole41 2, B5 spesialist68 4, B6 master36 2,

Utvikling av ped.ledertillegget 2008 – 2012 KS s Gjennom- snitt

Lønnsutvikling for barnehagelærer i KS og PBL-A Økningen i de sentrale minstelønnssatsene for førskolelærere og ped.ledere i PBL-A området har vært noe lavere enn datolønnsveksten for førskolelærere og ped.ledere i KS- området. Dette skyldes i hovedsak god uttelling for barnehagelærere i lokale pottforhandlinger i KS-området. Når man legger til lønnstillegg som blir gitt i PBL-A området utover det som blir avtalt i tariffoppgjørene (glidning), så kan det fortsatt synes som den beregnede lønnsutviklingen for ped.ledere i PBL-A området er noe lavere enn datolønnsveksten for ped.ledere i KS-området. Sentralstyret har derfor foreslått å prioritere ped.ledere i de sentrale forhandlingene i PBL-A området. Sentralstyret har også foreslått at det legges bedre til rette for lokale lønnstillegg også i PBL-A området. s18

Lønnsutvikling i % for ansatte i barnehager, KS vs. PBL-A 1/ – 1/ og 1/ / s19 Kilde: TBSK, PBL Årsverk KS 1/12-12 KS 1/ /12-12 KS 1/ /12-12 Årsverk PBL-A 1/12-12 PBL-A 1/ /12-12 PBL-A 1/ /12-12 Førskolelærer ,714, ,211,9 Ped.ledere ,415, ,413,3

Lokal lønn Lokal lønn og lokal lønnspolitikk. Prosess, prioriteringer osv. i vår kommune. Noe ulikt for de ulike medlemsgruppene. Noen har kun lokal lønn (kap. 3 og 5), kap. 4 har en liten pott. PBL har ingenting lokalt.

Lokal og sentral lønnsdannelse Utdanningsforbundets politikk: –Sentral forhandlinger skal være bærebjelken i lønndannelsen for våre medlemmer. Dokumentet utforder oss på å utnytte de lokale forhandlingene bedre. Hvordan? Ønsker vi dette? Fordeler? Ulemper?

3. Klubbmøtet – hva skjer og hvordan lede dette.

Arbeidsplasstillitsvalgtes oppgaver: Uke 38 og 39 – gjennomføre klubbmøter: Kort om den organisasjonsmessige behandlingen av tariff 2014 Skape motivasjon og bevissthet om målet for prosessen Skape diskusjon med utgangspunkt i grunnlagsdokumentene Diskusjonen skal danne utgangspunkt for aktiv deltakelse på medlemsmøtet for alle medlemmene Materiell: –Foiler som presenterer grunnlagsdokumentet for det enkelte medlemsområde og den organisasjonsmessige prosessen utarbeides av sekretariatet. Evnt. tilleggsmateriell utarbeides av fylkesstyret og lokallagsstyret.

Spørsmål til barnehagelærere Generelt: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet fortsatt skal prioritere å øke det sentralt fastsatte lønnsnivået for barnehagelærere gjennom større lønnsdifferanse mellom fagarbeidere og barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? KS: Sentralstyret mener at lønnstillegg som er gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene. Er du enig, eller har du andre forslag? s24

Spørsmål til barnehagelærerne KS: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentrale garantibestemmelser som sikrer bedre lønnsutvikling og lønnsnivå for barnehagelærere med lang ansiennitet. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener det er nødvendig å videreutvikle både sentrale og lokale bestemmelser som gir lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning eller spesialutdanning for barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for pedagogiske ledere best gjøres gjennom lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag? s25

Spørsmål til barnehagelærere PBL-A: Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet i de sentrale forhandlingene i PBL-A-området skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. Er du enig, eller har du andre forslag? Sentralstyret mener at det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg, for eksempel ved tilsetting, endring i stillingen eller økt kompetanse. Er du enig i dette, eller har du andre forslag? s26

PBL arbeidstid Arbeidstid i PBL blir tema i dette hovedtariffoppgjøret. Det blir en egen høringsprosess om dette som begynner i januar.

Generelle spørsmål Hva mener du er den viktigste forutsetningen for at du skal ha mulighet til å videreutvikle deg og fortsatt ønske å arbeide som lærer i barnehagen? Beskriv den aller viktigste forutsetningen eller endringen som du mener Utdanningsforbundet må arbeide med på de ulike nivåene som er angitt i kulepunktene under. Vær så konkret som mulig og tenk gjennom både hva du selv mener du må gjøre og hva du mener andre ledd i organisasjonen må gjøre. Hva må du gjøre i din arbeidshverdag? Hva må klubben gjøre på din arbeidsplass? Hva må lokallaget/hovedtillitsvalgt gjøre i din kommune/ fylkeskommune? Hva må organisasjonen gjøre på nasjonalt nivå? s28

Fremtidens barnehage! Lønn Arbeidstid StøyByråkrati??? Den enkelte Klubben Lokallaget Sentralt

Arbeidsplasstillitsvalgtes oppgaver: Oppsummere innspill fra klubbmøtene : –Innspill på sentralstyrets veivalg og prioriteringer –Innspill på de generelle spørsmålene –Innspill på hva som kan jobbes videre med lokalt og sentralt Oppsummering sendes lokallaget Frist:1. oktober

Medlemsmøtene – agenda: Det viktigste med medlemsmøtene er å skape dialog og engasjement rundt tariffspørsmål Det er ikke en skolering i tariff, men skal være en dialog om retning og prioriteringer Lokallagstyrene er ansvarlig for arrangementet og oppsummeringer av debatten –Oppsummeringen fra medlemsmøter tas med i oppsummeringen som lokallaget sender fylkesstyret