Ny forskning innen arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Fysioterapiutdanningen 4. Sem. HiO, 4/4 2002 Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst.

Innledning : Formålet med denne presentasjon er å gi kunnskap om nyere forskning vedr. årsaker og mekanismer for “belastningsplager” “Belastningsplage- eller lidelse” med bakgrunn i arbeidslivet er IKKE en god betegnelse - bruk i stedet: ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER !

muskelskjelettplager: Definisjon: Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager: er en felles betegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke/ arbeidsoppgaver. Belastningslidelser defineres her snevert ift arbeid Belastning i fordraget definers brett ift samfunn BV/ 2002

Omfang av muskelskjelettplager Generelt Ubehag/smerte totalt: 85% siste år, 15% daglig (Natvig 95) En del/alvorlig plaget siste 2 uker: 20% (SSB 00) Varig “aktuell diagnose”: K. 26%, M. 19% (SSB 95) Sykefravær i 2001: 49% (RTV 02) Nye uførepensjoneringer i 2000: 35% (RTV 02) Arbeidsrelatert Mener at de har stor risiko for å utvikle arbeidsrelatert muskelskjelettplage: Kvinner 25%, menn 17% (SSB 00) Arbeidsrelatert varig “aktuell diagnose”: Kvinner: 17%, Menn: 12% (Nasjonalforen. 90) Subjektivt relatert til jobb (av 22% ovenfor): ca 25% (SSB 96) BV/ 2002

Levekårsunder- søkelsen om Arbeidsmiljø 1996, SSB BV/ 2002

Prøveforelesning av Corpslæge F.C. Faye, 1843

”Belastninger” i norsk arbeidsliv (%) 1980 1983 1987 1991 1995 Ergonomiske belastninger 63 61 62 65 Ikke ”selv-bestemmelse” 25 24 20 19 Lite varieret 18 15 13 Levekårsundersøkelsene, SSB

fascie/sene/ledd/nerve ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTPLAGER En modell for sammenheng mellom eksponering og plage: Mekanisk “Psykososial” Miljø Individ Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Individ- faktorer Trenings- effekt Muskelskjelett- plage BV/ 2002 1

Kunnskap : Akkumulert erfaring (empiri) og vitenskapelig innsikt (empirisk prøving) Hvor “sikker” skal kunnskap være for å kunne brukes ? Individ og samfunnsplan BV/ 2002

RISIKOFAKTORER?? ÅRSAKER??

Årsakssammenheng mellom belastning (ekspon.) og plage ? Ekstreme belastninger Innlysende “bondevett” (empiri) “Normale” belastninger Flere “kvalitetsstudier” har samme konklusjon Samsvar med tidligere kunnskap Kriterier for kausalitet (høy assosiasjon, tidsrelasjon, biologisk teoretisk forankret, dose - responsforhold) BV/ 2002

Skuldertendinitt og arbeidsbelastning Yrke Eksponer. Ref. Odds ratio (C.I.) BV / 2002

Skulderanatomi/fysiologi BV / 2002

Intramuskulært trykk og blodgjennomstrømning i m Intramuskulært trykk og blodgjennomstrømning i m. Supraspinatus i forskjellige armstillinger, Järvholm 1988 BV/ 2002 Modif fra:Hagberg M. Nacke och Skuldra; 1996 ( Modif fra Järvholm mfl; 1988)

Definisjoner av mekaniske eksponeringer: Statisk: Vedvarende muskelaktivering “Stor” kraft: Brukes ofte med feks håndtrykk over 4 kg “Høy” repetivitet: Brukes ofte ved arbeidssyklustid under 30 sek “Tunge” løft: >25 kg (Forskrift, best nr 531) BV/ 2002

Plager som høyst sannsynlig kan forårsakes av mekanisk eksponering Work related musculoskeletal disorders (WMSD), ed Kuorinka, 1996 Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 BV/ 2002

Hvor mye ”feil” belastning utgjører en risiko ? Meget vanskelig å si noe sikkert om ! Skuldertendinitt og arbeid over skulder: Fersk undersøkelse (case-control) på bilfabrikk i USA med 1335 produksjonsarbeidere 104 hadde hatt skulderplager siste år, 259 kontroller Alle ble undersøkt og videofilmet BV / 2002

45-90° Over 90° Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobole assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:283-291

Skulder flektert i % av arbeidssyklustid: 45-90° Over 90° Ve. Høyre Enten eller Skulderplaget 25 28 5,3* 4,7* 10* Kontroll 22 27 1,6 2,4 4 * p < 0.01 Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:283-291 BV / 2002

Sannsynlige arbeidsorganisatoriske årsaker til muskelskjelettlidelser Stort arbeidspress Monotont arbeid Lav jobb kontroll Lav sosial støtte Redusert arbeidstilfredsstillelse Bongers et al. Scand J Work Environ Health, 1993,19,297-312 Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 Arbete och besvär i rörelsesorganen ed Hansson og Westerholm. Arbete och hälsa 2001:13. BV/ 2002

Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager ved “lette” belastninger: SENE/STØTTEVEV Mulig: mekanisk trykk på senen friksjon / ”shear forces” redusert mikrosirkulasjon indirekte økt vevstrykk (Järvholm, et al. J Orthop Res, 1990, 609-) direkte økt vevstrykk (Rempel 1995) BV/ 2002

Karpaltunnelen BV/ 2002

Trykk i håndleddet (Intra Carpal Pressure) Perfusjonstrykk Rempel et al, (1995) BV/ 2002

Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager ved “lette” belastninger: MUSKEL Ikke: melkesyre (Vøllestad, et al. J Appl Physiol, 1988. 1421-) Mulige: stereotyp rekruttering (Askepott) (Forsman,et al. Int J Ind Erg, 1999,619- , Jensen, et al, J Electromyography and Kinesiology, 1999, 317-) ”ond sirkel” (Johansson et al. Med Hypoth 1991) kanskje ikke “smerteloop”(Svensson, et al. Muscle & Nerve,1998,1382) redusert mikrosirkulasjon (Larsson et al. Pain, 1999, 45-) ”shear forces” (Moore, Occup Med, 1992. 713-) BV/ 2002

Modif ur: Hagberg M. Nacke och Skuldra; 1996 Askepott-hypotesen relatert til ”muskelplager”, Hägg 1991 (Basert på Henneman et al 1956 och Henriksson 1988) Motoriske enheter kopples (alltid?) inn i samme rekkefølge og ut i omvent rekkefølge Noen ”følsomme” enheter er aktivert kontinuerlig under ensartet arbeid Modif ur: Hagberg M. Nacke och Skuldra; 1996

BV/ 2002 Johansson H og Sojka P. Pathophysiological Mechanisms Involved in Genesis and Spread of Muscular Tension… Medical Hypothesis, 1991,35, 196-203

(dvs frekvensanalyse som tretthetsmål) (dvs Elektro- MyoGrafi) 0 kg belastning 1 kg Mean Power Frequency (dvs frekvensanalyse som tretthetsmål) Laser-Doppler Flowmetry (dvs microsirkulasjon) (Larsson et al. Pain, 1999, 45-) in scapular plane BV/ 2002

Konklusjoner : Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at visse muskelskjelettlidelser er arbeidsrelatert Best dokumentert er visse mekaniske belastninger: vedvarende statiske belastninger for nakken arbeid over eller rett under skulderhøyde kombinasjon av kraftfullt og repetetivt manuelt arbeid Det finnes god evidens eller habile hypoteser for mekanismer BV/ 2002