Forum for Sandnes som sunn by Gramstad 11. November 2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Advertisements

ICG-konferansen september. Bærekraftig industriell utvikling Dag 1 Fremtiden for Landbasert industri Dag 2 Industrien i Grenland som fremtidens.
Fysisk aktivitet og helse
Koordinatormøte
Dialogtorg i Kristiansand
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
3 års rullerende verveplan Skøyen Rotaryklubb 2009/ /2012.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling 10 rådgivere, fordelt på hele landet.
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
GODE RÅD TIL STYRELEDER Birgitte Brekke, Frivillighet Norge.
Viktige styringssignaler for folkehelsearbeidet - Involvering og innovasjonsledelse Monica Fleisje, Akershus fylkeskommune.
Folkehelsearbeid i Lier kommune
Hvorfor FAU? Opplæringsloven § 11-4
Planlegging 12 år frem i tid! Kommuneplanens samfunnsdel Plan- og utviklingsenheten.
Prosess skolestruktur Handlingsprogrammet Vedtaket: For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske.
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Kvalitet i møtet med brukeren Hvordan lykkes med kvalitetsforbedring?
Horten vidergående skole
Nannestad kommune Samhandlings- og forebyggende virksomhet.
Partnerskap for folkehelse i Rogaland 2015.
Kommunestruktur… generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner 2.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Kommunereformen Fellesmøte Styringsgruppen og Referansegruppen v/ordfører Ove Silseth og rådmann Ole Bjørn Moen 1 Eide kommune.
Barn og unge med funksjonsnedsettelser- En folkehelse utfordring? Nick Williams,
Partnerskap for folkehelse i Rogaland 2015.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Folkehelse i kommunene. Kommunene er pålagt å drive med helsefremmende arbeid Følger opp myndighetenes mål og arbeid for folkehelse gjennom tjenester.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
KIF-planens innhold og formål Innspill til Handlingsprogram Kommuneplan Kunnskapsgrunnlag Kartvedlegg Vedlegg fra Asker Idrettsråd Strategier, mål og.
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Fredrikstad Synnøve Riise Bøgeberg.
Deltakelse i europapolitisk samarbeid. Hvorfor engasjere seg? Intensjonen med å delta i europeisk regional- politikk på kort og lang sikt er å bidra i.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Folkehelsearbeidet Det arbeidet som gjøres i samfunnet for å sikre at folkehelsen blir så god som mulig Overordnet mål: Så mange som mulig skal få så god.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
Etter at du har satt inn bilde må du høyreklikke på bildet og trykke «send bakerst» REGIONAL PLAN FOR KUNNSKAPSSAMFUNNET.
Sandnes kommune - folkehelseforum 26. Januar 2016 Årstein Skjæveland, daglig leder i Sunne kommuner.
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
Østlandssamarbeidet Orientering v/Ann Irene Sæternes.
Sammen skal vi bygge Nordre Follo kommune
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Ung i Buskerud 2017 Lampeland 26. januar 2017.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse
RULLERING HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli

Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Lokalt og regionalt folkehelsearbeid
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Samhandling mellom Folkehelsealliansen og kommunene i Nordland
Larvik - årets kulturkommune?
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Forum for Sandnes som sunn by Gramstad 11. November 2014

Forslag til sakliste Referat fra møtet 6. juni 2014 Friluftslivets år 2015 God Tannhelse = god folkehelse? Handlingsprogram for folkehelse - diskusjon og gruppearbeid Sandnes som medlem i WHO sunne byer og i Sunne kommuner Evaluering – oppsummering - lunsj

Handlingsprogram for folkehelse Foreslå 3 konkrete tiltak for hvert av temaene: Sunn oppvekst Sunn aldring Sunn integrering Sunn livsstil Tiltakene skal kunne startes opp/gjennomføres innen et år og må være realistiske i forhold til organisering og økonomi. Samarbeid og medvirkning blant flere bør kjennetegne tiltakene.

Miljø- og folkehelseprofil 30 % av befolkningen er under 20 år 18 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn Stor og aktiv frivillig sektor Offentlig vann har god kvalitet – ca 6 % har ikke offentlig vannforsyning 66 % av jordbruksarealet har ekstra vern 88 % av innbyggerne er tilfreds med natur og friluftsliv 87 % av innbyggerne sorterer avfallet Ca 1900 boliger ligger i rød sone for trafikk-/og/eller skytebanestøy Antall bostedsløse er av 12 bydeler har turløyper tilrettelagt for alle Ca 80 % av befolkningen har tilgang til turområde innen 500 m Sykkelandel er 5,3 % Kollektivandel er 6,6 % Trivsel i skolen er noe lavere enn for andre storbyer Antall nye tilfeller av enkelte kreftformer er høyere enn for landet

WHO nettverket Medlem i WHOs europeiske nettverk av sunne byer fra 1991 Mål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Viktige prinsipper: Tettferdighet og likebehandling Langsiktighet, samarbeid, medvirkning og solidaritet Miljø Folkehelse Sunn by

Fase VI – hovedtemaer for arbeidet Overordnete mål Rettferdighet og likebehandling Ved å fremme helhetlig ledelse – kommune, innbyggere, organisasjoner, næringsliv Hovedtemaer Livsløpsperspektiv Særlige Folkehelseutfordringer Folkehelse gjennom alle deler av kommunens virksomhet Utvikle et robust samfunn

Sunne kommuner WHO’s norske nettverk Egen organisasjon med 2 ansatte, 17 kommuner og 5 fylkeskommuner Statsstøtte og kontingenter Formål å fremme helse, trivsel og miljø tilsvarende som WHO nettverket Erfaringsutveksling, læring, utprøving Konferanser, temamøter, kampanjer, partnerskap, fagnettverk

Fagnettverk i Sunne kommuner Sandnes kommune har foreløpig anbefalt følgende fagnettverk: 1.Kunnskapsgrunnlaget – fra oversikt til Handling 2.Helsevennlig stedsutvikling 3.Helsefremmende oppvekst 4.Utjevning av sosiale helseforskjeller 5.Aktiv aldring

Evaluering 2 møter i 2014 – et mindre enn planlagt Møtested – Arboretet og Gramstad Innhold i møtene Arbeidsform, involvering og medvirkning Hva er bra og hva bør endres?