Samhandling Samhandling skjer når to eller flere organisasjoner arbeider sammen for å oppnå et bedre resultat enn om hver enkelt arbeidet med oppgaven.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advertisements

Effektiv prosjektplanlegging
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Hvordan innholdsstrategi fikk hamsteren ut av buret
Forventninger og videre arbeid…...
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Motivasjon.
Prosjektarbeid som arbeidsmetode
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
Prosjektorganisering
1 Brønnsikkerhet - oppsummering Hovedpunkter fra dagens foredrag: • Kontinuerlig oversikt over brønnenes integritet og barrierer er mangelfullt • Komplekse.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
IKT Orkide Ledelse og Skole
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Lærerprofesjonens etiske plattform
Strategiske Valg Intern Analyse Ekstern analyse VALG AV HOVEDSTRATEGI
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Oppsummering av FOU - prosjekt
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
Brukermedvirkning i boligsosialt arbeid
Planlegging og organisering av boligsosialt arbeid
BRUKERMAKT OG BRUKERINNFLYTELSE? Hva opprettholder status quo?
Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Spørsmål til diskusjon Hvordan kan vi påvirke holdningene i alle ledd -Se til England? -Den gode samtalen? -Annet.
Hva er et prosjekt? Nylen 2.. Hva er et prosjekt DefinisjonTrekk ved oppgaven Oppgaven er unik. Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan.
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
Roller og synsvinkler Bente Erlien
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
”Justert organisasjon” Økonomiplanseminar 8.mars 2006 Inger Marie Bakken.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Planlegge og prioritere tiltak
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Modellkommunene Hva er unikt?
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Tverrfaglig samarbeid er ditt ansvar! Flink med folk i første rekke Fagnettverkssamling Royal Garden Trondheim, 19.juni 2009 Ann Sissel Misund Nedberg,
OrensteinR.Vaagan JBI/HiO1 Orenstein, D. I. "Being in the Library Business. An Entrepreneurship Primer for Library Administrators", Library Administration.
Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3..
Kreativ planlegging for en kreativ region?. Evalueringen av Felles fylkesplan Startet rundt årsskiftet 2004/2005 Har fulgt planprosessen fram til høsten.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Personalutvalet i Bø kommune Mandag 26. april 2010.
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Organisatoriske barrierer i Statoil
Oppsummering av FOU - prosjekt
Elin Stoermann-Næss, spesialrådgiver Kreftforeningen
Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg – hvorfor og hvordan?
Nytt i ny utgave av standarden for ledelsessystem for miljø: NS EN ISO 14001;2015 Resertifisering i 2017 av Kiwa TI AS Møte klinikkenes miljøkoordinatorer.
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Asker - mulighetenes kommune
hvordan kan det gjennomføres?
Oppsummering av FOU - prosjekt
Systematisk utviklingsarbeid - drivkrefter og motkrefter
Utskrift av presentasjonen:

Samhandling Samhandling skjer når to eller flere organisasjoner arbeider sammen for å oppnå et bedre resultat enn om hver enkelt arbeidet med oppgaven alene. Bassac, 2005 … to eller flere organisasjoner for å oppnå egne resultater, samtidig som de forblir egne organisasjoner Charity Commision, 2009

2 aktuelle former Uformell samhandling – Ingen forpliktelse over tid – Avgjørelser tas av hver enkelt organisasjon Avtalebasert samhandling – Forpliktende – Over tid – Deling av ressurser – Avgjørelser tas i samhandlingsforumet

Grunnleggende elementer må være identifisert og lagt inn i prosjektet tidligst mulig. – Reparasjon av uklarheter er vanskelig underveis – Utførelse er prosessarbeid, løpende evaluering

Modifisert forkle (fritt etter Arne Næss) Plattform Handling Org 1Org 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Ultimate premisser Verdier Utgangspunkt Begreper Refleksjoner Konsekvenser Strategi Implementering

Nøkkelfaktorer Resultatene for hver partner må gi ett, eller flere, av følgende: – Oppnå noe de ikke klarer selv – Oppnå noe mer effektivt – Oppnå noe raskere Alle partnere må ha en delt visjon/hensikt Åpen og transparent prosess Sterkt lederskap

Nøkkelfaktorer forts. Klar plan for situasjonen der nøkkelpersonell går ut Nødvendig bruk av tid for å engasjere rette personer Prosedyrer og rutiner må være utarbeidet i hver enkelt organisasjon Samhandling må være forpliktende, og på nivå med andre presserende oppgaver

Spørsmål til hver partner Hva håper dere å oppnå konkret? Er samhandling den beste måten å løse utfordringene på? Er samhandlingen forankret høyt i ledelsen, og gitt prioritet? Passer samhandlingen inn i overordnede mål og strategier i organisasjonen? (Hva er disse?) Er det konkurranse om prioriteringer?

Arbeidsform 1.Avklaring av grunnleggende premisser i egen organisasjon: Hensikt Verdier Forankring Myndighet 2.Utkast til plattform i samarbeid Evalering i egen organisasjon Konsekvensvurderinger (hva må vi gjøre etc) 3.Endelig plattform utformes Implementering i egen organisasjon, oppgavefordeling 4.Driftsfase 5.Evaluering vertikalt og horisontalt etter tid. Justeringer 6.Ny plattform, ny implementering

Effektiv implementering avhenger af samspillet mellom medarbeider-, ledelse- og organisasjonsnivå Alle tre elementer skal spille sammen Medarbeide r LederOrganisasjon

Grunnleggende forutsetninger Aktivt lederskap og støtte Noen få ildsjeler Tilgang på ekstern eller intern ekspertise Tilstrekkelig opplæring – Ansvar – kunnskap - myndighet Tilstrekkelig med ressurser Steven R. Kreklow 2006

Hvem er interessenter? Hvem bør involveres? Hvem bør involveres på hvilken måte? – Aktivt arbeid, rådgiver – Informasjonsmøte – Informasjon på papir – Epost-informasjon

Oppdeling av interessenter Aktiv medvirkning i projektet er viktig Tid Innflytelse på projektet Makt Nødvendig for gjennomføring Ikke nødvendig/Liten innflytelse Stor innflytelse

Factors that enable and hinder implementation og projects in the alcohol and other drug field Australia Metastudie med 127 prosjekter 2002 – 2008 Identifisert: – 9 faktorer som økte implementering – 10 faktorer som hindret implementering MacLean et. al., 2012

Implementeringsfaktorer 1 Ekstern kommunikasjon og nettverk (73%) – Intern eller ekstern – Entusiasme i nettverket (52%) – Kommunal entusiasme (28%) – Denne støtten ble anført i bare 22% av de prosjektene som mislyktes – Klare forventninger og roller

Implementeringsfaktor 2 (61%) Effektiv ledelse – Engasjement, interpersonlige ferdigheter, fleksibilitet, målrettet, visjonære, evne til å ta risiko og å lære av feil – Kontinuitet hos ansatte – Mentorvirksomhet – Kunnskapsrike nøkkelpersoner

Implementeringsfaktor 3 (61%) Planlegging og prosjektdesign – Klare forventninger til hva dette kunne føre til – Holistisk tilnærming – Flere mulige innfallsvinkler

Implementeringsfaktor 4 (53%) Organisasjonen styring og kapasitet – Responderer lett på ansattes behov – Trekke inn tidligere erfaringer – Benytte en effektiv arbeidsgruppe eller styringsgruppe (dialogen)

Implementeringsfaktor 5 (42%) Følsomhet overfor brukernes situasjon – Kulturelt passende tilnærming

Implementeringsfaktor 6-9 God kommunikasjon mellom aktørene (38%) Brukermedvirkning (36%) Tilstrekkelig ressurser (36%) «Forskning» og datainnsamling (28%) – Evidens

Barrierer 1-2 Dårlig planlegging og design (49%) – Misforhold mellom design og målområde – Tidsfaktoren Riktig personell – Identifisering – Turnover

Barrierer 3 Lite engasjerte samarbeidspartnere (32%) – Prioriteringer – Svake leveranser – Uenigheter om gjennomføring og mål – Konflikter – Svikt i samarbeidet endte vanligvis i prosjektets død

Barrierer Manglende sammenheng med andre faktorer i brukerens liv (29%) – Manglende sammenheng med andre tjenester i tjenesteapparatet – Manglende støttefunksjoner Manglende opplegg for evaluering (24%)

Barrierer 6 Uklare roller (22%) Svak kulturell forståelse, inkl. demografi (14%) Svak styring eller lite lederressurser (12%) Lite ressurser generelt

Hva får vi igjen med samhandling? Bedre, eller utvidet, tjeneste til bruker Bedre bruk av ressurser, lavere kostnader Kunnskaps- og informasjonsdeling Bedre koordinering av tjenester Delt risiko En sterkere stemme utad, og i egen organisasjon

Hva kan vi få igjen? Mer tillit mellom ledelse og utøvere Unngåelse av dobbeltarbeid Videre kontaktnett Personlig utvikling? Lettere å få nødvendige midler? Høyere offentlig tillit

Tidlig intervensjon og folkehelse Folkehelse Tidlig intervensjon Behandling

Effektmål Innbygger /bruker Organisasjonen Samfunn Medarbeider Effekt