Arbeidsseminar om Samhandlingsreformen Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Arbeidsseminar om Samhandlingsreformen Oslo 10. november 2009

Presentasjoner/ program (før lunsj)

Program arbeidsseminar samhandling og kapasitet forts.

Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Startet i 1997 av Helse- og omsorgsdepartementet Reetablert og omorganisert i 2003 Eierskap overført til Helsedirektoratet Styringsgruppe sammensatt av representanter for Helsedirektoratet, regionale helseforetak og med observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet Finansieres av Staten og de regionale helseforetakene SINTEF Helse er sekretariat Kompetansenettverket eier portalen www.sykehusplan.no

Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Målsetting Bidra til økt kvalitet i planlegging og utvikling av bygg og infrastruktur for sykehus Bidra til at byggene skal bidra til gode og effektive helsetjenester Bidra til at byggene får lave investerings- og driftskostnader Oppgaver Bygge opp og formidle erfaringsbasert kunnskap Drive webportalen www.sykehusplan.no Gjennomføre arbeidsseminarer og konferanser Utvikle kunnskapsdatabaser, planleggingsverktøy og retningslinjer for planlegging Utvikle nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling Legge til rette for samhandling mellom de regionale foretakene innenfor området eiendomsforvaltning

Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Gjennomførte arbeidsseminarer Tidligfaseplanlegging 2003 FDVU-systemer 2004 Arealutnyttelse og arealbehov 2004 Pasientforløp 2005 Senger og kapasitet i sykehus 2006 Sammenhenger mellom bemanning, driftsmodeller og fysiske løsninger 2008 Samhandling 2009

Planlegging og usikkerhet Planlegging betyr å ta beslutninger under usikkerhet Kompetansenettverkets mandat er bl.a. å øke sikkerhet ved å øke kompetansen og tilgangen på informasjon Planlegging av sykehus tar lang tid og skjer under usikre faglige, økonomiske og politiske rammer Faglige mål og politiske ideer utfordres når de skal omsettes til bygg, organisasjoner og økonomi Veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusbygg stiller krav om konsistens, transparens og sporbarhet i plangrunnlaget og i beslutningsprosessen

Helhetlig planleggingsmodell for UNN 2007 2020 Opptaks områder Aktivitet UNN Prinsipper for oppgavefordeling: Lokalsykehus vs universitetssykehus Oppgavefordeling phtj effektivisering/endring Økt dagbehandling Økt poliklinikk Effektive pasientforløp Bruk av obs enhet Bruk av pasienthotell Opphold Liggedager Konsulta-sjoner Operasjoner mm Kapasitets-behov Senger Poliklinikkrom Dagplasser Operasjons-stuer mm Tromsø Endring? UNN Tromsø Harstad Harstad Demografi Endring? Narvik Narvik Forbruks mønster Ressursgruppe Arbeidsgruppe

Samhandlingsreformen og planlegging Ved planlegging av sykehus er primærhelsetjenesten en salderingspost (og vise versa?) Det samme kan skje når sykehusene tilpasser driften til endrede rammer I alle sykehusplanene er det forutseninger om at færre pasienter innlegges, at pasienter utskrives tidligere til hjem og kommunal omsorg og at liggetiden går ned Vi vet mye om sykehuspasienten men lite om pasienten i primærhelsetjenesten selv om det er samme person Samhandlingsreformen betyr endrede rammer og forutsetninger for planlegging Dette krever at vi må lære mer om hverandres pasienter og hvilke forventninger pasientene og vi har til fremtidens tilbud og hvilke muligheter vi har til å realisere disse

Samhandling – ”Sonjatuneffekten” Sonjatun er et felles DMS for 4 kommuner i Nord Troms Disse kommunene har betydelig lavere forbruk av sykehustjenester enn sammenlignbare kommuner i Troms Snitt forbruksrate Sonjatunkommunene: 130 opphold og 663 liggedager per 1000 innbyggere (2007) Forbruksrate andre kommuner i Troms: mellom 146-164 opphold og 697-1050 liggedager per 1000 innbyggere (2007) Tilsvarende tall for kommunene som sokner til Vesterålen er 146 opphold og 817 liggedager (2005) Med ”Sonjatunmodellen” i Vesterålen-kommunene vil sengebehovet gå ned med 15 senger eller ca 20%.

Problemstillinger Kapasitet Hvordan påvirker tilbudene i kommunene kapasitetsbehovet i sykehusene Hvilke sammenhenger er det mellom akuttinnleggelser i sykehus og kommunale tjenester Hva er de viktigste tiltakene i kommunene for å redusere liggetiden i sykehuset Hvordan kan vi etablere sammenhengende pasientforløp som ivaretar pasientens behov på begge nivå

Gruppeoppgaver Vesterålen: (Lokalsykehuset) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i RHF/HF og kommunene for at kommunene skal kunne overta oppgaver og pasienter fra sykehusene. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) Bø kommune: (Distriktskommunen) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i kommunen og RHF/HF for at Bø kommune skal kunne overta flere oppgaver og pasienter fra Vesterålen. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) St.Olavs Hospital: (Det spesialiserte sykehuset) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i RHF/HF og kommunene for at Trondheim kommunen skal kunne overta oppgaver og pasienter fra sykehusene. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse). Trondheim kommune: (Den store bykommunen) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i Trondheim kommune og RHF/HF for at kommunen skal kunne overta flere oppgaver og pasienter fra sykehuset (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) Alle grupper: Oppsummer de 5 viktigste forutsetningene/utfordringene for at samhandlingen skal bli bedre. Hvem har ansvaret for å ta tak i utfordringene? På hvilke områder mangler vi kunnskap for å fatte gode beslutninger og hvordan fremskaffes denne kunnskapen?

Gruppedeling: Gruppe 1: Distriktsnorge – lite sykehus. Jørn Stemland Gruppe 2: Distriktsnorge – kommunehelsetjenesten. Anders Svensson Gruppe 3: Stor by, stort sykehus, Tarald Rohde Gruppe 4: Stor by – kommunehelsetjenesten, Marte Lauvsnes

Oppsummering Lokalsykehus Spørsmål 1 Hva er samhandling. Samle seg om felles mål som kan nås Møtes som likeverdige partnere, Regionråd med større fullmakter, større enheter, kommunestruktur Nedtone juss og økonomi i en innledende fase bli enige med kommunene om at dagens utvikling ikke er bærekraftig Lage reelt datagrunnlag som viser de reelle pasientforløp Fastlegenes rolle som ikke er en del av kommunens organisasjon, må gjøres fastere Felles forståelse av at pasienten må få behandling nærmest hjemmet Må lage økonomiske incentiver Gamle og mulitsyke, kronikere har behov for nærhet, disse må det samhandles om, Allmennlegens breddekompetanse undervurdert Spørsmål 2 Bruker bare i liten grad dagens kunnskap om diagnoser epidemologisk og demografisk kunnskap Mangler dokumentasjon på om det er bedre for pasienten å få sin behandling i 1. Linja i forhold til 2. linja Hva er det som gjør at en pasient kommer på sykehus i stedet for at den får sin behandling i primærhelsetjenesten Dagens kunnskap er ikke implementert godt nok i planleggingsmodellene

Oppsummering Gruppe Spes. sykehus Langsiktighet Gjensidig tillit og respekt og kunnskap om kompetanse på begge sider Bedre avtaler med fastlegene Kompetansebygging som bedrer Faglig nivå Vite hvilket nivå som skal betjenes Bygge opp vilje til samarbeid Bygge opp IKT systemer 2 Planlegging av bygg mp starte med hele behovet (gjelder større anlegg) Trenger med kunnskap om grensesnitt primærht /spesht Gode fellesrom for å dele kunnskapen

Oppsummering Gruppe Bykommune

Oppsummering arbeidsseminaret Annette Fosse: Definerte forskjellene på sykehuspasienten og kommunepasienten Oversikt over de tunge utviklingstrendene for befolkning og forbruksrater Problematiserte sammenhenger mellom forbruksrater og kommunestørrelse Diskuterte hvordan makt og kultur påvirker mulighetene for samhandling Viste eksempler på at behandling på primærnivået gir gode resultater Sykestuefella Sykehusene er dårlig tilpasset voksende pasientgrupper Hvordan gjøre pårørende og pasienter til medvirkende i behandlingen Pekte på behovet for gode IT-løsninger Det er ikke en løsning for hele landet. Økonomi, pukkelbudsjetter Husk å bringe kommunene inn som aktive parter i planleggingen. Med så stor usikkerhet, er det mulig å planlegge sykehus?

Oppsummering arbeidsseminaret Anders Svenson Samhandling er ikke et beslutning med en utvikling Bø kommune har bygget kompetanse og gode, faglige tilbud over år Avhengig av kontinuitet blant ledelse og helsepersonell Har et godt faglig samarbeid med sykehuset, alle kjenner hverandre Befolkningsutviklingen er ikke en eldrebølge men yngreflugt De små kommunene har ikke økonomisk bæreevne til å ta på seg de oppgaver som forventes. De økonomiske incentiver som er omtalt i St.meld. 47 kan ikke dekke behovet. Kommunen må med i planlegging og beslutning som angår felles interesser

Oppsummering arbeidsseminaret Jørn Stemland Viste hvordan fremskriving av aktivitetstall påvirket kapasitetsbehovet. Det er en forutsetning at kommunene tar sin del av det fremtidige kapasitetsbehovet Viste hvordan det arealer i det nye sykehuset kan omdisponeres og eventuelt leies ut til kommunene Pekte på at FAM kunne bety overforbruk av sykehustjenester – sykehusfella?

Oppsummering arbeidsseminaret Harald Buhaug Presenterte scenarie 2020 for Helse Midt-Norge Demografisk fremskriving og 4 scenarier Akutt og elektiv kirurgisk pasient Akutt og elektiv medisinsk pasient Fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov Viser en reduksjon i liggedager i sykehus fra 590 000 i 2008 til 390 000 i 2020 77 000 av disse skal til kommunene (tilsvarer ca 210 senger) Hvem skal levere disse tjenestene i 2020? Vi må ikke tenke tradisjonelle sykehus

Oppsummering arbeidsseminaret Tor Åm Trondheim kommune har arbeidet med planer og drevet forskning på området i mange år. Opplever et paradigmeskifte – ref seminaret og diskusjonen om Vesterålen. Organisering av tjenestene i Trondheim kommune Forholdet til eksterne parter regulert gjennom avtaler Legge vekt på kulturbygging Utviklet gode relasjoner med St. Olav. Samfinansieringsmodeller er avhengig av dette. Samhandling er ikke bare en god løsning, det er en overlevelsesstrategi. 2+2 må bli 5 Fellesløsninger: Behovsanalyser, planlegging, kompetanse, flytstillinger Gjøre hverandre gode Kjøttvekta teller – maktfordeling er viktig. Hvem har definisjonsmakta? Intermediærenheten i helsetrappa krever utvikling av kompetanse, et problem for små kommuner Ønsker seg standarder, kvalitetsmål – kunne styre fastlegenes oppgaver/ytelser Husk pukkelpengene Hvordan kan vi organisere kommunesektoren for å kunne stille opp i samarbeidet med RHF/HF? Kommunale fagråd som kan stille i AD-møte