Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges Bondelag - vi lager maten din
Advertisements

Hvorfor produsere mat i Norge?
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Vi får Norge til å gro! Jordbruksforhandlingene innspill fra Nordland Bondelag Fokus på inntekt.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG LEDERMØTE TROMS BONDELAG 20 OKTOBER 2010 LANDBRUKSMELDINGA.
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Matvaresikkerhet og jordvern
Velkommen til bords Ny landbruks- og matmelding Meld. S. 9 ( )
Vi får Norge til å gro! Verdens matvarekrise – hva er best for landbruket i u-landene og landbruket i Norge? Chr. Anton Smedshaug.
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Næringslivets bistandskonferanse 2010, Oslo 10. febr. ”Megastore investeringers betydning for økonomisk og sosial utvikling – eksempel Angola” V/ Jon Vea,
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Landbrukspolitikk Nils T Bjørke 11. November 2010.
Hva må den nye meldingen om landbruks- og matpolitikken inneholde? den 6. oktober 2011 Statsråd Lars Peder Brekk.
Jordbruk i distrikts-Norge
Hvordan stimulere og fasilitere næringer med utviklingspotensial?
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Kornproduksjon – landbrukspolitisk og markedsmessig balansering
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver
Premisser for framtidig landbruk i Oppland Honne 8.mai 2013 Merethe Lerfald Bjørnar Sæther.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kornmøte på Skjetlein VGS 2 desember
Framtidsretta kufôring
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Møte på Mære 16/ Av Nils T. Bjørke
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
VEFSN KOMMUNE Landbruksseminar på Helgeland - Framtidsbonden i lokalmiljøet Fru Haugans Hotell, 1.-2-februar 2011.
Vi får Norge til å gro! Viktige landbrukspolitiske saker for vinteren Per Skorge.
Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Foreløpig uttalelse fra Norges Bondelag Stortingets næringskomité 6. Januar 2012 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords.
Norturas satsing på spesialiteter og regionmat
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Framtida er internasjonal Tora Aasland statsråd for forskning og høyere utdanning Oslo, 8. mars 2012.
Sept Fosen Næringshage tar bærekraftig utvikling inn som en av sine profilområder (naturgass, biobrensel, biogass med mer) Gründer/ingeniør/bonde.
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority mai 2009Biogasskonferanse, Ørland1 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
SINTEF Energiforskning AS 1 Småskala energiløsninger til u-land? Radisson SAS Scandinavia 7.mars 2006 Forskningssjef Petter Støa, SINTEF Energiforskning.
Fremtidens matproduksjon
Framtida for hest som næring potensialet og profesjonalisering
Tillegg til plansjer Midt-Norge. Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Litt biff – mye.
Norsk skogbruk - Hvordan unngå at Norge etter oljen, blir som Finland etter Nokia? Chr. A. Smedshaug Mange mener det går bra i Norge – men hva om det er.
Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( )
Samarbeid mellom bønder og miljøvernere? Steinkjer Jon Trøite.
Landbruk på dagsorden i Karlsøy kommune Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Gjensidige, AquaNor august 2005.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Jordbruksforhandlingene 2016 Innspill fra Buskerud Bonde og Småbrukerlag.
Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? 1# Sjølforsyningsmyta Vi blir stadig mer sjølforsynte med mat.
Småskala landbruksproduksjon sett fra fylkesmannens ståsted Landbruksdirektør Thor Bjønnes Samling for Norsk Kommunalteknisk forening Quality Hotel, Sarpsborg.
Klima- og miljødepartementet Norsk mal: Startside Har du bruk for engelsk mal? Klikk på Oppsett under Hjemfanen og velg relevant side i undermenyen  KMDmal_engelsk.
Regionalt miljøprogram
Jordbruksforhandlingene Presentasjon 9.12, 2016
Biogass i landbruket. Gjødsla kan bli mer verdt enn kjøtt og melk.
Grunnlaget for all produksjon er jorda!!
Utskrift av presentasjonen:

Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla Mosjøen 24.sept. 2010

Andel av forbruksutgift

Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden

Arbeid for maten nl

Her raser belgiske bønder over spilt melk 10.09.2004 Her raser belgiske bønder over spilt melk Melkeproduksjon i store deler av EU ligger nede for telling. Skepsisen til den planlagte dereguleringen i EU med fjerning av bl.a. nasjonale melkekvoter i 2015 er stigende, og det er etablert krav om sterkere styring og støttetiltak. Dagbladet.no, 16. september 2009 www.bondelaget.no

10.09.2004 INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010 www.bondelaget.no

Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet Grovfôrbaserte produksjoner må tilgodeses spesielt! Sikres til kornprisene stiger … Så skal vi se på fulldyrka areal, dvs jord som er dyrka til vanlig pløyedybde. Brukes til både åkervekster og eng. Hordaland reduksjon i fulldyrka på 19 % i perioden! Også i absolutte tall den største reduksjonen i Hordaland m/ 57 000 daa. De øvrige vestlandsfylkene og Troms utpeker seg med reduksjon på 7-10 %. I absolutte tall er Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag på 2. og 3. plass (30- 40. 000 dekar) Kornfylkene ikke så rammet. 8

Kornareal Norge

Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker i 1999

Situasjon Fallende arealutnyttelse Økende gjeldsgrad Import av fôr og føde Økende gjeldsgrad Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell

Den norske jordbruksmodellen 1905-1928, 1995 tollvern, 1930/1936 Omsetningsloven, markedsregulering 1950- Hovedavtalen- støtte Samvirke Familiejordbruk (prisregulering, odelslov, konsesjon, kvoter)

Forsyningskrisen En rekke land iverksatte eksportforbud vinteren 2008. Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Russland iverksatte eksportforbud i 2010, Ukraina og Kazakstan har de facto begresninger Vi kan ikke stole på verdensmarkedet

1000 oljefat i sekundet

Endring i egnethet for uvannet korn fram til 2080

Verden må: Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en helhetlig strategi Avfossilifisere jordbruket Fornybar energi Biodrivstoff Sikre næringskretsløpet (biorest, biokull, kompost, slam, kjøttbeinmjøl, erter/bønner) Bruke lokale fôrressurser så langt som råd Lokal arbeidskraft Videreutvikle jordbruket i Nord og styrke det i Sør

Tilpasning er reduksjon Bedre høstingsstrategier Varmluftstørker, fornybar energi på gårdene, tilpasset maskinpark Nye sorter og arter Annet klima stille nye krav og gir nye muligheter Håndtere økte vannmengder - erosjon Grøfting, fangdammer, tilpasset jordbearbeiding Håndtere nye sykdommer Senter for integrert bekjemping hos Bioforsk? Mer kornlagring globalt Matkorn, fôrkorn og soya Mer vannlagring globalt Stimulere karbonbinding i jord

Norge må Fornye en struktur som kan utnytte gras- og kornareal Øke produksjonen Tilpasse jordbruket til klimaendringer Sikre overgang til fornybar energi og drivstoff

Familiejordbruk Odelslov, konsesjon, pristak, delingsforbud Kapital Mer kapital– og kompetansekrevende fornying enn før Ferie, fritid Robot for alle? Hva betyr det for beiting Bedre ferie- og fritidsordninger Skal vi tilpasse strukturen til landet eller landet til strukturen? Vil vi ha en norsk jordbruksmodell uten enkeltbruket?

Fornye driftsapparatet på den enkelte gård Økte investeringsvirkemidler Økte avskrivningssatser Gir betydelige ringvirkninger og økte tilskudd utløser store egne midler Store behov i husdyrholdet og korndyrking Viktig med ny energiteknologi og klimatilpassning Kan bedre teknikk øke velferden? Forutsetning for stabile og framtidsrettede arbeidsplasser i hele verdikjeden

Politiske løsninger Mer fokus på økt nasjonal produksjon Øke gras- og kornarealet Nydyrking Begrense nedbygging av jord Integrering av jordbruk og klima Karbonforvaltning Tilpassningstiltak – grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet Investeringspakke for et variert landbruk over hele landet (Riksrev) Heve 2 mill grense og 0.5 grense Heve avskrivningssatser (vil senke inntekten, kreve mer budsjettstøtte) Innføre fondsavsetning for investeringer på gården Lik teknologitilgang for alle Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030 Beste håp for skogbruket? Inntektsgapet må tettes Inntektsutvikling som andre grupper. Lavinntektstillegg Systemet må gjøres fleksibelt for å håndtere en uforutsigbar framtid

”Et land uten landbruk er ikke et land, men ett område”