EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG LEDERMØTE TROMS BONDELAG 20 OKTOBER 2010 LANDBRUKSMELDINGA.

Presentasjon om: "EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG LEDERMØTE TROMS BONDELAG 20 OKTOBER 2010 LANDBRUKSMELDINGA."— Utskrift av presentasjonen:

1 EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG LEDERMØTE TROMS BONDELAG 20 OKTOBER 2010 LANDBRUKSMELDINGA

2 OVERBLIKK • Markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt • Klima • Miljø • Bio-energi • Vatn • Befolkningsøkning • Finanskrisa……?

3 Landbrukets utfordringer • Fø folk – nær 7 mrd mennesker - mat • I overkant av 1 mrd som sulter • Om lag 5 mill som dør årlig av sult • Rundt 2060 vil verdens befolkning kuliminere med nær 10 mrd mennesker – Verdensproduksjonen må dobles til da – I Afrika må den tredobles (noen sier 5x)

4 De fattigste landene er blitt netto matimportører

5 Er det nok mat i verden? • Mer mat tilgjengelig per person; 1969-71: 2410 kcal per person per dag, 1999-2001: 2800 kcal • Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India… • men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA • Hvor mye kjøtt kan vi spise? • Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

6 Ulike typer landbruk

7

8

9 LAND – GRABBING / NYKOLONIALISME

10 Klimapanelets (IPCC) seks værfenomen: * Varmere vær generelt * Flere hetebølger * Flere vætebølger * Oftere langvarig tørke * Flere tropestormer * Oftere og høyere springflo

11 Urolig matvaresituasjon globalt • En rekke land iverksatte eksportforbud 2008 – Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India – Hvete: Russland, Ukraina, Argentina – Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO • Russland nytt eksportforbud 2010 • Lave lagre i USA høsten 2010 • Stor usikkerhet for 2011

12

13

14 Situasjon i norsk landbruk • Reduksjon i jordbruksarealet – Import av fôr og føde • Økende gjeldsgrad • Stort inntektsgap til andre grupper • Ikke akseptabel bruksavgang • En underfinansiert jordbruksmodell

15 • Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet • Dette viser bare toppen av isfjellet

16 Hvordan er fremdriften? • LMD jobber med sitt utkast som skal være ferdig før jul • Statssekretærutvalg blir satt ned 1. desember (politiske prosesser starter i utvalget og mellom departementer) • Regjeringens forslag ferdig i løpet av mars 2011 • Behandles i Stortinget før sommerferien

17 Hvordan er fremdriften? • Norges Bondelag har dialog med politisk ledelse i LMD og landbrukspolitiske talspersoner på Stortinget • Dialog med LMD (byråkratiet) • NB har utarbeidet plansjer, notater og kronikker på prioriterte tema • Fylkeslag oppfordres til å ta tak i sin stortingsbenk i høst

18 Våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering

19 Økt mat- og energiproduksjon – basert på norske ressurser • Nødvendig for å sikre økt innenlands etterspørsel • Sikre nasjonal matsikkerhet: Norsk sjølforsyning er i dag bare 50% • Klimautfordringer: behov for mer fornybar energi og tilpasning til klimaendringer • Oppfylle forbrukerens ønsker om kortreist og norskprodusert mat • Kjærlighet til norsk mat

20 Tema 1: God ressursutnyttelse 1.Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2.Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Hva betyr dette for arealbruken?

21 Arealutviklinga siste ti år • I perioden 2000-2010 har 342 000 dekar totalt jordbruksareal gått ut av produksjon • Fulldyrka har gått ned mer, innmarksbeite har gått opp • Ca 140 000 av dette skyldes innføring av nye gårdskart • Det betyr at ca 202 000 dekar har blitt omdisponert eller lagt brakk

22 Mål 1: Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten • Alt 1, uendret forbruksmønster: Alt jordbruksareal må opp 9,8 % (d.v.s. økes med nesten 1 million dekar) til 11,1 millioner daa innen 2020 • Alt 2, framskriving av trender i forbruksmønsteret: – Grovfôrareal: Tilnærmet uendret: – Kornareal: Opp 420.000 dekar • 70 000 dekar til matkorn • 330.000 dekar til fôrkorn (svin, egg, fjørfe) • 20 000 dekar til potet og grønnsaker

23 Mål 2: Øke andelen norske råvarer i kraftfôret • Fra 2000 til 2010 har norskandelen i kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 68% til 48%. • Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (68%) vil innen 2020 kreve økt areal på – 1 210 000 dekar korn ved forbruksalternativ 1 – 1 450 000 dekar korn ved forbruksalternativ 2

24 Samlet arealeffekt av Mål 1 og Mål 2 Mål 1: Økt matproduksjon i takt med befolkningvekst Mål 2: Økt andel norske råvarer i kraftfôret SUM Alt 1: Dagens forbruksmønster 990 1 2102 200 Alt 2: Framskriving av endrede forbrukstrender 4201 4501 870 Økt arealbehov i 2020 ved ulike ambisjoner for norsk jordbruksproduksjon (1000 dekar)

25 Hvordan kan produksjon og areal økes? • Økte inntekter, sikre drift i hele landet • Investeringer (tilpasse strukturen til landet, ikke omvendt!) • Sterkt importvern • Sterkt jordvern • Økt bruk av beite, særlig utmark • Utnytte arealene med god produksjonsfordeling mellom grovfôr og korn

26 • Må stoppe nedbygging av dyrka jord • Nydyrking – Potensialet er totalt 12,3 mill daa fordelt på – 8 mill. daa skog og annet areal – 4,3 mill. daa myr • Høyere arealproduktivitet – Utvikle ytelsesrike planter tilpasset klimaendringer – Avlsarbeid/avdrått – Grøfting • Tilbakeføring av næringsstoffer til jordbruket

27

28 Tema 2: Jordvern • Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark utgjør ca 8,4 millioner dekar • Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert 600 000 dekar fulldyrket mark) • I 2009 ble 8 300 dekar bygget ned • 1,75 dekar fulldyrket mark pr person tilgjengelig i Norge i 2009 (mot 2,7 dekar/person snitt i verden) • En million flere innbyggere i Norge i 2030 Kilde: SSB

29 Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord

30 Hvordan hindre nedbygging? • Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger • Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen • Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. • Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet. • Egen vernelov for dyrka mark (på linje med naturvernområder)?

31 Tema 3: Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 • Landbruket stort potensial for produksjon av drivstoff og energi • Drivstoff primært fra skogsvirke og avfall (2G bioetanol og biodiesel) • Biogass • Landbruket kan ta del i verdiskapningen av drivstoff • Viktig bidrag for reduksjon av klimagassutslipp • Rammebetingelser som gjør produksjon av fornybar energi konkurransedyktig

32 Tema 4: Inntekt og investering • Konkurransedyktig inntekt, gode velferdsordninger og et fungerende og oppdatert driftsapparat er helt nødvendig for å nå målet om økt produksjon, sikre fellesgodene og sikre rekruttering

33 Inntektsmålsetting ” Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.”

34 Investeringer • Anslag investeringsbehov driftbygninger 2010-2020: 53 milliarder kroner • Investeringspakke på 14 milliarder i støtte over 10 år, dv.s. 1,4 mrd/år? • ”Trappetrinnsmodell” for å sikre variert driftsstruktur tilpasset ressursgrunnlaget

35 Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker (tall fra 1999)

36 Investeringer - tilskudd Kostnad (kr)Sats pr. påbegynt million kroner Tilskudd (akkumulert) 1 mill. kr45%0,45 mill kr 2 mill. kr35%0,8 mill kr 3 mill. kr25%1,05 mill kr 4 mill. kr og over15%1,2 mill kr Tak 1,0-1,5 mill kr? Mulig utforming av investeringsstøtte:

37 Andre investeringstiltak • Avskrivninger må økes til 8% • Investeringsfond med skattefordel på bruksnivå • Rentestøtteordningen utvides

38 OPPSUMMERING • Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en helhetlig strategi • Økt matproduksjon og høyere norskandel i kraftfôret er nødvendig. Må utnytte arealressursene (tema 1) • Sterkere virkemidler for å verne om dyrka jord (tema 2) • Fossilfri og netto energileverandør i 2030 (tema 3) • Sikre landbruket inntektsnivå og velferdsgoder som andre grupper. Investeringsstøtte tilpasset en struktur som kan utnytte ressursene (tema 4)

39 FRAMTIDA TALER FOR JORDBRUKET FOR MAT OG LEVENDE BYGDER TAKK FOR MEG