Tove L. Mordal SIFOs prosjekt om virkninger av pbl for private tiltakshavere Har hatt som formål: Å framskaffe kunnskap om hvilke konsekvenser byggesaksreformen har hatt før og etter iverksettingen i 1997 for private tiltakshavere som bygger for eget formål Problemstillingen er kort sammenfattet i følgende hovedspørsmål: I hvilken grad blir private tiltakshaveres interesser bedre ivaretatt etter byggesaksreformen enn før?

Tove L. Mordal Delspørsmål under problemstillingen Tiltakshavernes oppfatninger om: * Regelverket før og nå, * Egen rolle i byggesaken før og nå, * Komplikasjoner før og nå, * Ordningen med ansvarlig søker som startet i 1997, * Ansvaret for gjennomføringen av byggesaker, * Deltakelse i byggesaksprosessen før og nå, * Innflytelse og kontroll før og nå, * Plassering i byggesaksprosessen

Tove L. Mordal Oppdragsrapport nr Tove L. Mordal og Veronica Lorentzen: Virkninger av endringer i plan- og bygningsloven for private tiltakshavere som bygger for eget formål Kan lastes fra Internett:

Tove L. Mordal Utvalg i prosjektet * Definert målgruppe: Private tiltakshavere med søknadskrevende byggesak for bygg til eget formål før og etter byggesaksreformen dvs. i periodene ( ) og ( ) * Utvalget av tiltakshavere har hatt byggesak i 12 kommuner, spredt over hele landet. Disse er inndelt i fire størrelseskategorier: - Større byer - Forsteder/mer enn innbyggere – innbyggere - Inntil 8000 innbyggere * Et utvalg av ansvarlige søkere er knyttet til byggesakene for tiltakshavere i perioden etter reformen

Tove L. Mordal Svarandeler 162 private tiltakshavere fra hver periode: med svarandel på ca. 36 prosent med svarandel på ca. 43 prosent 120 ansvarlige søkere fra tiden etter reformen: Svarandel på ca. 53 prosent 12 kommuner: 12 kommuner har sendt lister med navn på tiltakshavere og ansvarlige søkere fra aktuelle perioder 10 kommuner har svart på spørsmålene våre til kommunal bygningsmyndighet

Tove L. Mordal Generell konklusjon - tiltakshavere - Ingen gjennomgående klare resultater som tyder på at private tiltakshaveres interesser blir bedre ivaretatt etter byggesaksreformen enn før Det har vært visse endringer, men det jevnes ut ved at noe er blitt bedre etter, mens noe synes å ha vært bedre før

Tove L. Mordal Eksempler - tiltakshavere - Forholdsvis flere før enn etter reformen syntes byggeforskriftene fungerte hensiktsmessig og fornuftig Svar:Før ( )Etter ( ) % % Positivt Både-og Øvrige 8 22 Forholdsvis flere før enn etter reformen syntes byggeforskriftene fungerte hensiktsmessig og fornuftig Svar:Før ( )Etter ( ) % % Positivt Både-og Øvrige 8 22

Tove L. Mordal Kommentarer - tiltaktshavere - Knyttet til byggeforskrifter: For mange detaljer, skjemaer, prosesser for de minste ting. Vesentlig prosessforenkling kunne vært gjennomført – ikke minst via og nettet En enorm byråkratisk papirmølle uten vesentlig betydning på annet enn økte kostnader, treg saksbehandling osv. Totalt uhensiktsmessig, det er for komplisert!

Tove L. Mordal Kommunens syn på byggesaksprosessen – før og etter – Flere kommuner synes byggesaksprosessen går greiere i dag enn før reformen I andre kommuner mener man det er som før, at det er både-og, eller at det ikke er blir bedre

Tove L. Mordal Begrunnelse for syn på byggesaksprosesser - kommuner - Eksempel på begrunnet positivt svar: Det er enklere å forklare og stille krav til en ansvarlig søker enn til en privatperson som slett ikke har greie på lovverket Det er lettere å kommunisere med profesjonelle Eksempel på begrunnet øvrige svar: For mye av søknadsjobben blir overlatt til forskjellige entreprenører/håndverkere, og det blir for mange ettersendinger og for lite kontroll av den komplette søknaden. Det medfører ekstra tid til etterlysing av dokumenter og forsinking av igangsetting

Tove L. Mordal Syn på virkninger av reformen for byggesaksprosessen - 64 ansvarlige søkere - Svar på om reformen har hatt positive virkninger: SvarAntall Ja: 25 Nei: 38 Ikke svart: 1 Svar på om reformen har hatt negative virkninger: SvarAntall Ja: 40 Nei: 21 Ikke svart: 3

Tove L. Mordal Begrunnelse for syn på reformens virkning på byggesaksprosessen - ansvarlige søkere - Mer positive kommentarer: Ansvarlig søker må skikkelig sette seg inn i saker og levere fra seg et mest mulig komplett opplegg. Kan ikke som før spekuleres i om tillatelse til tiltak kan forskutteres, ettersom tillatelse skal foreligge før tiltak Mer negative kommentarer: Det tar jo mye lengre tid enn før! Det er arbeidskrevende uten å gi økt kvalitet. Vanvittig mye papir. Dette må det finnes enklere løsninger på!

Tove L. Mordal Særtrekk før byggesaksreformen - Kommuner - Bedre kontakt med tiltakshaver Mer uklare ansvarsforhold Mindre og dårligere dokumentasjon Mer kontroll og oppfølging Større fokus på tekniske løsninger

Tove L. Mordal Særtrekk etter byggesaksreformen - Kommuner - Manglende kontakt med tiltakshavere Større krav til dokumentasjon Mer papir Økt tidsbruk til godkjenning og veiledning Mer profesjonelle aktører å forholde seg til Bedre søknader Mindre fokus på tekniske løsninger

Tove L. Mordal Private tiltakshaveres erfaring med bygningskvaliteten Fordelt etter erfart omfang av problemer Problemer med FørEtter bygningskvaliteten?Reformenreformen % Ingen/minimale En del 12 6 Ganske store 3 1 Svært store 2 - Ikke svart/vet ikke 3 9

Tove L. Mordal Private tiltakshaveres bruk av forholdsregler Tatt spesiell FørEtter Forholdsregler?reformenreformen % Ja, ansv.søker, Prosjekterende 9 4 Ja, håndverkere 7 12 Ja, begge parter 3 9 Nei Ikke svart/vet ikke 5 6

Tove L. Mordal Uforutsette kostnader i byggesaken - tiltakshavere - Har hatt uforut-FørEtter sette kostnader?Reformenreformen % Ja Nei 71 54

Tove L. Mordal Uforutsette kostnader i byggesaken - tiltakshavere - Kan skyldes: *Byggesaksgebyrer *Andre offentlige gebyrer *Økt saksbehandlingstid *Problemer med håndverkere *Økte renteutgifter *Økte priser på bygningsmateriell *Kravet om ansvarlig søker *Annet

Tove L. Mordal Problemer knyttet til byggesak - tiltakshavere - Har hatt FørEtter problemer med:reformenreformen % Byggefeil Kontraktsforhold Forsinkelse 24 33

Tove L. Mordal Oversikt over noen signifikante forskjeller blant tiltakshavere før og etter byggesaksreformen O Tiltroen til kommunens kompetanse i byggesaker er størst i før- gruppen O Flere i før-gruppen enn i etter-gruppen sto selv for byggesaks- oppgaven, mens etter-gruppen i større grad engasjerte arkitekt, byggmester og lignende (skyldes lovendringen) O Langt flere i etter-gruppen enn i før-gruppen plasserer ansvaret for riktig gjennomføring av byggesaken hos utførende håndverkere O Flere i før-gruppen enn i etter-gruppen plasserer ansvaret for riktig gjennomføring hos tiltakshaveren O Kommunalt tilsyn erfart langt oftere før enn etter reformen (loven) O Flere i etter-gruppen enn i før-gruppen mener kontroll og egenkontroll var betryggende O Flere i etter-gruppen enn i før-gruppen oppgir uforutsette kostnader O Det er visse forskjeller i oppfatningen av egen rolle i forhold til ansvarlig søker/prosjekterende, håndverkere og kommune

Tove L. Mordal Oversikt over forhold der det ikke er forskjeller å snakke om -Tiltakshavere før og etter reformen - Dette gjelder spørsmål: Om byggeforskriftene har fungert formålstjenlig Om ordningen med ansvarlig søker er en god eller dårlig ordning Om ordningen med ansvarsrett gir trygghet/garanti for en vellykket byggesak Om synet på ansvarlig søkers/prosjekterendes kunnskap om plan- og bygningsloven Om betryggende kontroll av arbeid utført av håndverkere Om hvordan kontrollsystemet har fungert Om synet på bruk av uavhengig kontroll Om problemer med byggefeil, kontraksforhold, forsinkelse Om informasjon og behov for kunnskap Om tidsbruk i søknadsbehandlingen Om egen erfaring med bygningskvaliteten Om forholdsregler, betydningen av andre lover og behovet for juridisk hjelp Om skifte av ansvarlig søker/prosjekterende eller andre Om noe burde vært gjort annerledes Om andre forhold knyttet til egen byggesak