- Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
1 March, 2004 Kommentar til Forskningsmeldingen NHO’s forskningspolitiske konferanse, 7.april 2005 Per Ola Ulseth Direktør Teknikk, Skanska Norge AS.
Fiskebåtredernes representantskap Krise og muligheter Finn Bergesen jr.
Sak Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystem og disposisjon
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
1 Å belønne de som går foran - styrkes vilkårene for forskning? Foto: Colourbox.
Strateginotat for Norges forskningsråd
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
Nyskaping gir vekst Forutsetninger for mer nyskaping: Det må lønne seg å jobbe Enklere å starte egen bedrift Kunnskaper og innsikt Hva gjøres: Lavere skatt.
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
NHO støtter ”stramt budsjett” for å gi norsk næringsliv et nødvendig løft… …innenfor et stramt budsjett må det i tillegg gjøres prioriteringer som stimulerer.
NHOs forskningspolitiske konferanse Berit Svendsen Direktør for Fixed i Telenor Nordic.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Statsbudsjettet 2010 Avdelingsdirektør Joar Nybo 19. oktober 2009.
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
Byggenæringen – moderne kunnskapsbedrifter? - noen tanker om drivkrefter og endringsbehov Paul Chaffey, Abelia.
SVs politikk for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Sogn og Fjordane SV, november 2010.
Innledning ved BioHus konferansen
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Forskningsrådets strategi for instituttsektoren.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Forskningsbasert Kompetansemegling i Nordland – organisering og status Et samarbeid mellom: Nordland fylkeskommune Innovasjon Norge – Nordland Nordlandsforskning.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
Mer innovasjon og styrket konkurranseevne Statssekretær Oluf Ulseth (H) First Tuesday, 8. oktober 2002.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Forskningsmelding, virkemidler, innovasjon og kommersialisering FORNY forum Knut B. Haanæs Divisjon for innovasjon Norges forskningsråd Bergen, 14/
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Kommentarer Odd M Reitevold Norges forskningsråd.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Forskingens betydning for morgendagens næringsliv - har tjenesteytende sektor noen rolle? Paul Chaffey Abelia.
Prosjektledesamling nHS, Molde okt 2005
1 Statsbudsjettet Hovedmål og fokus for sektoren Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal: gi utdanning av høy internasjonal kvalitet oppnå resultater.
FORNY- Forum Ås, april, 2005 Ola Børke, Programkoordinator.
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Flere årsaker til gjennomgang av virkemidler for regionale innovasjonssystem (”Systemtiltakene”) Endinger innen virkemiddelapparatet Framveksten av SkatteFUNN-prosjekter.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Hva gjøres for å styrke nyskaping og entreprenørskap i Norge? Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Nyskapingskonferansen, Bergen.
Statssekretær Åge Rosnes: Hvordan bidra til økt privat finansiering av forskning – myndighetenes politikk og virkemidler.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Økt verdiskaping i de maritime næringer Sunnmøre 27. august 2004 Statsråd Børge Brende (H)
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Forskningsinstituttenes betydning for FoU i næringslivet Lars Nerdrum, forsker.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Utskrift av presentasjonen:

- Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia

Utfordring 1: Arbeidskraftskostnadene har økt kraftig i løpet av 90-tallet

Industrisysselsetting og produktivitet pr. ansatt Rød strek: Antall ansatte (i 1000) i industrien Blå strek: Produksjons- verdi pr sysselsatt (i 1000 NOK) ved priser

Utfordring 2: Mer innovative bedrifter Vi trenger: Mer innovasjon i eksisterende bedrifter Flere nyetableringer Norge som aktuelt lokaliseringsland for internasjonale kunnskapsbedrifter

Utfordring 3: Kampen om de beste hodene Europa henger etter USA i forhold til satsing på FoU Av verdens 10 beste universiteter er 8 i USA Norges beste universitet er på 63. plass Vi utdanner for få innen fagområder der det vil være økende etterspørsel Vanskelig å få de beste hodene til Norge

Tiltak 1: En mer robust kunnskapsinfrastruktur Satsing på spissmiljøer som er ledende internasjonalt Verdensledende infrastruktur for eksperimentell forskning på noen få utvalgte områder Rammevilkår for norske forskningsinstitutter som er minst på linje med andre land. Legge til rette for økt import av arbeidskraft

Tiltak 2: Bedre virkemidler for mer FoU i eksisterende bedrifter Vekst i bevilgningene til brukerstyrt forskning i næringslivet Utvidelse av beløpsgrensene i SkatteFunn slik at store bedrifter får et sterkere insentiv til å forske Større og mer spissede tematiske satsinger Styrking av ordninger som stimulerer kundedrevet FoU (IFU/OFU-kontrakter Tilrettelegging for økt deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid

Tiltak 3: Bedre virkemidler for FoU-intensive nyetableringer Landsdekkende såkornfornd Skatteinsentiv for privatpersoner som investerer i FoU- intensive såkornbedrifter Stipendordninger for forskere i virksomheter som er på vei til kommersialisering

Forskningsmeldingen (st.meld.nr. 20): Vilje til forskning

Svært bra forskningsmelding Riktige prioriteringer, i tråd med Abelias syn: ”Internasjonalisering, grunnforskning og tiltak for nyskapning og innovasjon” Bra vektlegging: Tyngdepunkt på næringslivets F&U God analyse og positive konklusjoner av gjennomgangen av instituttsektoren Status for Abelias 10 forslag for mer innovasjon 1. FoU må utgjøre 3 % av Norges BNP innen 2010: Innfridd 2. Sats mer på FoU der Norge har særlige fortrinn, Prioriter trådløse teknologier, energi og marin og maritim forskning: Delvis innfridd 3. Styrk forskningsinstituttene: Innfridd 4. Økt norsk deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter: Innfridd 5. Sats på forskningsfasiliteter: Ikke innfridd 6. La forskerne forske: Innfridd 7. Skatteinsentiv for investeringer i nye FoU-bedrifter: Ikke innfridd 8. Fjern taket for Skattefunn: Ikke innfridd 9. Sats mer på forskningspartnerskap: Innfridd 10. Såkornfond for nyskaping: Innfridd i statsbudsjettet

Hovedtrekk i meldingen: Situasjonen i dag I Norge ingen forskningsstormakt Norge: 1,75% av BNP OECD: 2,2% Sverige: 4,3%

Hovedtrekk i meldingen: Tematiske prioriteringer Fornuftig videreføring Kunne ønsket oss mer spissing og bedre begrunnelser INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON

Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet I 3% av BNP innen 2010 I tråd med EUs mål (Lisboa-prosessen) Målet i seg selv ikke viktig Fortsatt over 4 pst. Høyere enn 3,5 pst. fra pst. innen ,5 pst. i 2006, 3 pst innen 2010 Ledende EU-land innen prosent innen prosent innen ,9 prosent innen ,5 prosent innen 2006

Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet II 1% av BNP offentlige midler Vekst på 5,8 mrd (+41%)  Utfordrende, men ikke umulig 1 pst./BNP 0,76 pst./BNP

Vekst på 23 mrd! 2003: 13,4 mrd  Formidabel utfordring Andre land har greid det:  Finsk næringsliv : fra 1,4 pst. til 2,4 pst.  Dansk næringsliv : fra 0,83 pst. til 1,6 pst. Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet III 2% av BNP privat F&U

Lite forskningsintensiv næringsstruktur (bioteknologi, elektronisk utstyr, mm små sektorer i Norge). Få store bedrifter innen forskningsintensive virksomhet Behov for å ha virkemidler som henger sammen – spesielt i bransjer der avstanden fra grunnforskning til industriell anvendelse er kort. Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet IV Næringsstruktur og F&U

Tiltak for økt F&U i næringslivet:  Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)  Økt bruk av IFU, og OFU  Økt bruk av brukerstyr forskning Tiltak for å tiltrekke internasjonale F&U-investeringer. Tiltak for å styrke samspillet mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner: Regionale innovasjonssentre, nærings-ph.d., økning i FORNY-bevilgningene, etableringsstipend. Tiltak for økt kommersialisering av forskningsresultater: forenkling av regelverk for kommersialisering, gjennomgang av virkemidler. Fornyelse av offentlig sektor Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet V Tiltak i tråd med Abelias politikk

For at målet om 3% av BNP skal nås, må: Alle tiltakene foreslått i meldingen følges opp systematisk og rikelig i budsjettbehandlingene ”Hele” økningen i offentlig finansiering må innrettes for å utløse private midler (5,8 mrd må utløse 23 mrd – ”1 til 4”) I tillegg må flere tiltak settes inn (økning i taket på skattefunn, bedrete vilkår for privat finansiering av forskning)  Opptrappingsplan blir helt nødvendig! Hovedtrekk i meldingen: Ressursmålet V Penger til forskning?

Hovedtrekk i meldingen: Realfag Positive stimuleringstiltak Ettergivelse av studielån ved realfag Bedre poenguttelling for de som velger realfag Generelle tiltak i studiefinansiering Basisfinansiering knyttet til realfag styrkes. => Innebærer reell endring

Avviser mytene:  instituttsektoren er ikke ”for stor”  Utgjør ikke ”en barriere for samarbeid mellom universiteter og høyskoler og næringslivet” (”skjerm- argumentet”)  Er ikke årsak til at næringslivet forsker så lite Fulgt Abelia og instituttenes argumentasjon Utfordringene:  Langsiktig kompetanseoppbygging  Internasjonal konkurransekraft  Samarbeid med universiteter og høyskoler Hovedtrekk i meldingen: Instituttene I Gode analyser

Økte basisbevilgninger: miljøinstitutter og teknisk-industrielle institutter Regionale innovasjonssentre (CoE) Styrke Forskningsrådets strategiske rolle Ny resultatbasert basisfinansiering Men: Ingen tiltak på rekruttering (all økning har kommet og vil fortsatt komme i UoH- sektoren) Enda flere tiltak er nødvendig Hovedtrekk i meldingen: Instituttene II Rimelige forslag

Svakheter i meldingen: Fra Ord til handling Hovedutfordring: Sikre at det gode innholdet i meldingen blir gjennomført: Hver offentlig krone skal utløse 4 privat kroner Ingen tiltak på skattesiden (eks. SkatteKorn) Ingen forslag på forskningsinfrastrukturer For svakt på privat finansiering av (grunn)forskning For svakt på internasjonalisering Verdt å merke seg at den forrige forskningsmeldingen i stor grad har blir fulgt opp.