Monoklonale antistoff 17.10.06 MONOKLONALE ANTISTOFF PROTEIN-TYROSINKINASE HEMMERE MÅLSØKENDE BEHANDLING 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Fagutviklingssykepleier Lise Marie Eide Lien, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk
Monoklonale antistoff 17.10.06 MONOKLONALE ANTISTOFFER Mab = Monoclonal antibody Monoklonale antistoff kom på markede i USA på slutten av 1990. Monoklonal antistoff terapi - passiv immunterapi - antistoffene er laget i et laboratorium i stede for av personens immunsystem. Monoklonale - fordi de er produsert fra en enkelt celle, de er kloner fra en ”morcelle”. Vaksine - aktiv immunisering av kroppens eget immunsystem. En stimulerer kroppen til å produsere antistoff som gjenkjenne og angripe kreftceller. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Fagutviklingssykepleier Lise Marie Eide Lien, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Kreftvaksine klar til høsten, vaksine mot det såkalte HPV- viruset, som kan gi livmorhalskreft. BERGEN (VG nett 28.5.06) Endelig er den her, vaksinen som kan forebygge kreft. Til høsten kan den være tilgjengelig i Norge. Av FRANK HAUGSBØ BEGEISTRET: - En medisinsk revolusjon, sier professor Ole- Erik Iversen ved Haukeland universitetssykehus om de nye kreftvaksinene. Foto: HALLGEIR VÅGENES Kilde: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=117458 Virus-infeksjonen hemmer enzymet som skal forhindre at syke celler deler seg. Dermed får potensielle kreftceller vokse videre. Det er et ytterst intelligent virus som det kreves intelligente midler mot. En undersøkelse som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet, viste opp mot hundre prosent beskyttelse. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Monoklonale antistoff 17.10.06 ANTISTOFF - ANTIGEN 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Fagutviklingssykepleier Lise Marie Eide Lien, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Produksjon av monoklonale antistoff Kilde: http://www.tiscali.co.uk/reference/encyclopaedia/hutchinson/m0022166.html 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Fra mus Genetisk framstilt materiale fra mus og menneske Fra menneske Kilde: http://oes.digiton.com/on_target/slide.asp?SpID=4&counter=2&auto=1 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Avastin® Herceptin® Campath® imatinib Glivec® Erbitux® Mabthera Kilde: http://oes.digiton.com/on_target/slide.asp?SpID=4&counter=2&auto=1 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
MONOKLONALE ANTISTOFF Målsøkende behandling - Ulike mekanismer lokaliserer kreftceller ved å gjenkjenne proteiner (reseptorer) på celleoverflaten. binder seg til antigenet og induserer apoptose (programmert celledød), eller hindrer cellen å dele seg. Tyrosinkinase hemmere blokkerer signalreseptorer for ulike vekstfaktorer som er involvert i tumorvekst og kalles ”reseptor antagonist”. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Fagutviklingssykepleier Lise Marie Eide Lien, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Bivirkninger Bivirkninger kan deles i 2 grupper ut fra når det oppstår: reaksjon på tilførsel av ”fremmed protein” (allergisk reaksjon under infusjon) bivirkninger som ikke er ”akutte” De vanligste bivirkningene: infusjonsreaksjoner, feber, frysninger, slapphet, hodepine, kvalme, oppkast, diaré, hypertensjon, hypotensjon, utslett (kviselignende i ansikt og på overkropp), proteinuri. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Bivirkninger EGFR: epidermal vekstfaktor reseptor (Epidermal Growth factor receptor) kviselignende utslett i ansikt og overkropp diaré VEGF: vaskulær endotelial vekstfaktor (Vascular endothelial growth factor) er et viktig signalprotein i angiogenese (dannelse av ny blodårer). hypertensjon proteinuri trombose blødninger 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Monoklonale antistoff som brukes i Kreftavdelingen Rituximab (Rituxan®, Mabthera®): (Roch 1997) Målsøker: CD20 Indikasjon: non-Hodgkins Lymfom (kombinert med cytostatika) Trastuzumab (Herceptin®): (Roch 1999) Målsøker: HER2 som hører til EGFR (epidermal vekstfaktor reseptor familien som regulerer celledeling/celledød). Indikasjon: brystkreft (alene eller kombinert med cytostatika) Cetuximab (Erbitux®): (Merck) Målsøker: EGFR (epidermal vekstfaktor reseptor, regulerer celledeling/celledød). Indikasjon: kolorectal kreft. (kombinert med cytostatika) 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Monoklonale antistoff som brukes i Kreftavdelingen Bevacizumab (Avastin®): (Roch 2004) Målsøker: VEGF (Vascular endothelial growth factor) som er et viktig signalprotein i angiogenese (dannelse av ny blodårer) Indikasjon: kolorectal kreft (kombinert med cytostatika) imatinib (Glivec®) Tyrokinase inhibitor: (Novartis 2001) Tabletter Målsøker: (CD 117), påvirker ensymet (protein) tyrosin Indikasjon: GIST (Gastro Intestinal Stromal Tumor), KML (kronisk myelogen leukemi) Pasientene med GIST har en mutasjon i et gen som fører til produksjon av en ny variant av proteinet tyrosinkinase som stimulerer veksten av kreftcellene. Kilde:http://avd.rikshospitalet.no/hps/forlegen/legetema/pipeline.asp#Biologics 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Angiogenesehemmer Angiogenesehemmer: ”sulter” kreftcellene for blod som trengs for å overleve og vokse. Angiogenese (dannelse av nye blodårer): spiller en viktig rolle i vekst og spredning av kreft. Ny blodårer ”forer” kreftcellene med oksygen og næringsstoffer, og gir kreftcellene mulighet til å invadere nærliggende vev og spre seg til andre deler av kroppen. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
AVASTIN® bevacizumab Angiogenesehemmer Målsøker VEGF. Vaskularisering av tumor reduseres og dermed hemmes tumorvekst og spredning. Godkjent indikasjon: Gis hver 14. dag sammen med cytostatika til pasienter med colorectal kreft. De vanligste bivirkningene av Avastin®: er asteni (trøtthet/føler seg svekket), diaré, kvalme og uspesifikk smerte. Andre bivirkninger som knyttes til Avastin®: neseblødning, hypertensjon, proteinuri, blodpropp, hodepine leukopeni, gastrointestinal perforasjon (2%) og nedsatt sårtilheling (1%) 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Avastin® - angiogenesehemmer Kilde: http://www.avastin.com/avastin/patBrochure2.m 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien AVASTIN® bevacizumab Oppbevaring og holdbarhet: Kan oppbevares i romtemperatur i 24 timer (dokumentert holdbarhet i 48 timer ved 2-30°C). Blandbarhet: blandes i NaCl 9 mg/ml. Må ikke blandes med glukose 50 mg/ml, glukose 120 mg/ml eller andre infusjonsoppløsninger. Andre opplysninger: Må ikke brukes under graviditet eller amming. Preparatet kan skade barnets vekst og utvikling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjon under behandlingen og i minst 6 måneder etter siste dose. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Erbitux® cetuximab Erbitux® cetuximab blokkerer (HER1) – EGRF epidermal vekstfaktor reseptor som da hindres i å gi signal til cellen om å dele seg. Godkjent indikasjon: Gis hver 14. dag sammen med irinotecan (Campto®) til pasienter med metastaserende kolorectal kreft, der behandling med irinotecan (Campto®) har sviktet. Nye indikasjoner på vei. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Erbitux® cetuximab bivirkninger Hudreaksjoner (>80%), ca. 15% av disse alvorlige. Aknelignende utslett og/eller, mindre hyppig, negleforandringer. Utvikles som regel i løpet av 1. behandlingsuke, og forsvinner vanligvis over tid etter opphørt behandling uten å gi varig skade. Dyspné er sett hos (25%) av pasientene. Overfølsomhetsreaksjoner Milde eller moderate reaksjoner (grad 1 eller 2) omfatter symptomer som feber, frysninger, kvalme, utslett eller dyspné. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (grad 3 eller 4) oppstår vanligvis innen 1 time etter første infusjon. Hurtig innsettende luftveisobstruksjon (bronkospasme, stridor, heshet, talevansker), urticaria, hypotensjon. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Erbitux® cetuximab Oppbevaring og holdbarhet: i kjøleskap (2-8°C). Må ikke fryses. Etter utblanding 24 timer ved romtemperatur. Må ikke blandes med andre legemidler. Bruk eget infusjonssett. Blandbarhet: Skal ikke fortynnes. Ønsket mengde tilsettes i tom infusjonspose Andre opplysninger: Preparatet bør kun gis under graviditet dersom den potensielle fordelen oppveier risikoen for fosteret. Kvinner bør ikke amme under behandlingen og i 1 måned etter den siste dosen. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien MabThera® rituximab MabThera målsøker CD20 antigen som finnes på mer enn 90% av B-cellene ved non-Hodgkins lymfom. Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med cytostatika. Godkjent indikasjon: non-Hodgkins lymfom 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
MabThera® rituximab bivirkninger Bivirkninger hovedsakelig under 1. infusjon: feber frysninger/stivhet vanligvis i løpet av de første 2 t. Andre symptomer «flushing» angioødem kvalme urticaria/utslett tretthet, hodepine halsirritasjon rhinitt oppkast tumorsmerte hypotensjon bronkospasme. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien MabThera® rituximab Graviditet: preparatet kan bare brukes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet. Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon under behandling og opptil 12 måneder etter avsluttet behandling. Skal ikke brukes under amming. Blandbarhet: NaCl 9 mg/ml eller Glucose 50 mg/ml 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Herceptin® - (trastuzumab) målsøker HER2 Kilde: http://www.herceptin.com/herceptin/patient/about/work.jsp 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Herceptin® trastuzumab Herceptin® - Trastuzumab målsøker HER2 (epidermal vekstfaktor) som finnes i økt forekomst på overflaten av kreftcellene hos 25-30% av kvinner med brystkreft. Herceptin® - Trastuzumab binder seg til HER2- reseptoren og medfører at signaler for cellevekst og celledeling ikke lenger kan sendes inn i cellen. Fertile kvinner: Skal ikke brukes under graviditet Amming skal unngås under behandling og i 6 mnd. etter siste dose Blandbarhet: NaCl 9 mg/ml 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Herceptin® trastuzumab bivirkninger Alvorlige bivirkninger: hypersensitivitets reaksjoner anafylaksi tungspust kardimyopati forverring av cytostatikaindusert neutropeni Under første infusjon: Frostanfall og/eller feber kvalme, brekninger smerter stivhet hodepine hoste svimmelhet utslett asteni Symptomene er vanligvis milde til moderate og forekommer mindre hyppig ved påfølgende infusjoner. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
GLIVEC® imatinib Tyrokinase inhibitor Peroral behandling (tabletter) Glivec påvirker ensymet (protein) tyrosin som er aktiv i et kompleks signalsystem. Ved å blokkere signalsystemet hindrer en kreftcellene i å dele seg og induserer apoptose (programmert celledød). Brukes ved Leukemi og GIST (Gastro Intestinal Stromal Tumor). Poliklinisk behandling (tabletter) Flere indikasjoner på vei. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
GLIVEC® imatinib bivirkninger De vanligste bivirkningene er: overflatiske ødemer, særlig periorbitale ødemer mild kvalme brekninger diaré abdominal smerter tretthet myalgi muskelkramper, utslett ødemer i underekstremitetene (sjelden alvorlig) Hos GIST-pasienter har det oppstått gastrointestinale blødninger, intratumorale blødninger eller begge deler. Dette kan være alvorlige og noen ganger fatalt. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien GLIVEC® imatinib Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon under behandlingen. Kvinner som behandles med imatinib bør ikke amme. 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
SUTENT® (sunitinib) oral multi-kinase hemmer Indikajsoner: Avansert nyrecelle carsinom (RCC) Gastrointestinal stromal tumor (GIST) etter sykdomsprogresjon under behandling med, eller intoleranse for, imatinib mesylate - Glivec® Hemmer flere tyrosinkinasereseptorer som er involvert i tumorvekst, patologisk angiogenese og metastatisk progresjon av kreft. Gir dobbel effekt gjennom hemmet cellevekst og antiangiogenetisk effekt. Syklus på 6 uker: SUTENT tas en gang pr. dag i 4 uker, deretter 2 uker pause. Tilgjengelig i Norge fra 15. september 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Bivirkninger Sutent® ved behandling av avansert nyrecelle carsinom fatigue (74%) diare (55%) kvalme(54%) mukositt/(53%) dyspepsi (46%) endret smaksopplevelse (43%) utslett (38%) oppkast (37%) obstipasjon (34%) misfarging av hud (33%) anoreksi (31%) hypertension (28%) dyspnea (28%) leddsmerter (28%) blødning (26%) hodepine (25%) magesmerter (20%) perifert ødem (17%) kilde: http://www.sutenthcp.com/tolerabilityRCC.asp 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien kilde: http://www.sutenthcp.com/moaRcc.asp 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Forskning Monoklonale antistoff (MAB): flere er under utvikling eksisterende MAB testes ut på flere krefttyper teknologien utvikles – MAB som ”transportør” Cytostatika kobles til et monoklonalt antistoff (klinisk studie). Immunotoksin kobles til et monoklonalt antistoff (klinisk studie), (imunotoksin – giftig substans fra planter eller bakterier) fullt humant monoklonalt antistoff er utviklet, unngår fremmede proteiner fra dyr (eks. mus, hamster). Oppnår reduksjon av infusjons reaksjoner (allergi) 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien
Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien Radioimunoterapi (RIT) Radioaktivt ”ladet” monoklonalt antistoff Målrettet lavdosestrålebehandling RIT er radioaktivt materiale som er koblet til et monoklonalt antistoff. Den radioaktive antistoffet binder seg til et spesifikt antigen på utsiden av kreftcellen og avgir lavdose strålebehandling direkte til ”målcellen”. ZEVELIN – ibritumomab tiuxetan, Non- Hodgkins lymfom Kilde: http://www.zevalin.com/hcp/description/mechanisms_hcp.html#top 17.10.06 Kreftavdelingen, fagutv.spl. Lise M. E. Lien