PASIENTAUTONOMI OG HELSETJENESTENS HJELPEPLIKT

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Trender og drivere for sykehusutvikling
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Brukermedvirkning og pasientmakt
Forebyggende arbeid satt i system
Å skrive en sakpreget tekst
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Etikk og Verdighet i Demensomsorgen Høgskulen i Førde 27/ Seminar om Demens Tor Jacob Moe Avdelingsoverlege NKS Olaviken behandlingssenter.
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Foredrag på Verdighetskonferansen 2009 Solstrand 5. juni 2009
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Tilgang på langs: Informasjonsdeling og sammenhengende pasientforløp - En introduksjon - Ellen K. Christiansen,seniorrådgiver, Nasjonalt senter for.
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
BERGEN FENGSEL.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Inspirasjon, nytt, veien videre Olav Thorsen Praksiskoordinator Stavanger Universitetssykehus.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Legemiddelhåndtering
Det norske velferdssamfunnet
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Samarbeid mellom seksjon BHM og fagdirektør ved Ahus
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Kommunikasjon og dokumentasjon som forutsetning for god pasientbehandling Utfordringer i allmennlege-hverdagen Per G. Johnsen Allmennlege Director.
Informert samtykke Pasientrettighetsloven (lovbestemt regel)
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Juridiske utfordringer ved Samhandlingsreformen Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Tjenesteyting i en brytningstid
Utskrift av presentasjonen:

PASIENTAUTONOMI OG HELSETJENESTENS HJELPEPLIKT Øyeblikkelig hjelp – når er helsehjelp påtrengende nødvendig? Knut Rasmussen

DISPOSISJON Øyeblikkelig hjelp – karakteristikk: Etikk Juss Når er det ø.hj.? Øyeblikkelig hjelp og pasientautonomi Øyeblikkelig hjelp og andre pasientrettigheter

Ø.HJ. - HELSETJENESTENS ETISKE UR-SITUASJON Den barmhjertige samaritan Hent ham ut av Trollveggen – Nobile ut av isødet etc Den umiddelbare medmenneskelighet – empati Det ser håpløst ut, men vi må prøve Hva i all verden skjedde i Sofienbergparken?

”HALLO I UKEN” 2008 (fritt gjengitt) Vi har gransket Sofienbergparksaken Vi finner ingen holdepunkter for at oppførselen til ambulansepersonalet var rasistisk motivert Snarere dreier det seg om alminnelig menneskeforakt og total mangel på empati Det er derfor ikke grunnlag for administrative forføyninger mot ambulansepersonalet

Helsedirektøren 25.2.08: Sykehusenes akuttmottak gir ikke nødvendig akutt helsehjelp 18/27 sykehus bryter loven De med uklare symptomer må vente lengst Disse pasientene får de minst erfarne legene, men trenger de med best kompetanse Spørsmål: Hvor mye faktisk feilbehandling er påvist? Hvilke ringvirkninger vi dette få for utdanning av de uerfarne? Hvor mange flere spesialister må vi ha?

Good clinical practice comes from experience Experience comes from bad clinical practice

ER DET NOE STED VI IKKE TRENGER JUSS OG REGLER SÅ ER DET HER DET HAR HELDIGVIS REGEL-MAKERNE FORSTÅTT!

HVA HAR VI AV REGLER? Etiske regler for leger: Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp skal denne ytes så raskt som mulig. Plikten til øyeblikkelig hjelp bortfalle dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp Helsepersonell-loven §7: Helsepersonell skal straks gi den hjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følges av pasientrettighetsloven §4-9 skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelp

Pasientrettighetsloven §2-1: Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp Spesialisthelsetjenesteloven §3-1: Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig

Lærte dere noe av dette? NEI!

HVA SIER DA LEGEN? NÅR ER DET Ø.HJ.? Det ser alvorlig ut Det haster trolig Vi kan kanskje gjøre noe med det Det er ikke ø.hj. når det opplagt er for sent Det er ofte USIKKERT

Prioriteringsutvalg I (1987): Første prioritet skal etter utvalgets anbefaling være reservert for tiltak som er nødvendige i den forstand at det har umiddelbart livstruende konsekvenser for enkeltpersoner, pasientgrupper eller samfunnet som helhet, dersom de ikke iverksettes øyeblikkelig Eksempler: akutt psykiatri akutt kirurgi nyfødt medisin akutt pleie akutt indremedisin forebyggende smittsomme sykdommer katastrofeberedskap

Forskrift om prioritering og rett til helsehjelp kan uten videre omtolkes til ø.hj. situasjoner: Prognosetap Forventet nytte Kostnader Dokumentasjon Men forskjellen fra vanlige situasjoner er USIKKERHET på alle punkter – her gjelder skjønn

TERSKLER FOR Ø.HJ Terskelen for hva som defineres som ø.hj. er blitt senket dramatisk, enda mer enn terskelen for andre helsetjenester Hysteriske media har utløst og støttet utviklingen (barn med feber!) Kravene til beredskap og effektivitet er stadig økende ”Gjetergutten og ulven” – effekten stadig sterkere

Ø.HJ. OG HELSEØKONOMI Elektive pasienter behandles i stadig høyere grad poliklinisk, på sykehotell eller på rene utrednings-enheter (dagpost) I de egentlige sykehusavdelingene dominerer dermed ø.hj. pasientene helt. 95 % av alle innlagte på Hjertemed.avd. er ø.hj. Kan ikke avvises Stadig dyrere vaktordninger – en hær i hvilende vakt, særlig på små sykehus og små enheter Luftambulanser og bakkeambulanser har en eksponentiell utgiftsvekst (luft Helse Nord 1,5mrd)

PASIENTAUTONOMI OG Ø.HJ. En rekke faktorer reduserer mulighetene og behovet for autonomi Bevissthetsnivå Almentilstand Hastegrad Ikke fritt valg av hjelper, ikke fritt valg av behandling, ikke fritt valg av sykehus Større rett til å overtale jo alvorligere situasjonen er, men pasienten må informeres så godt som mulig! Større rolle for presumert samtykke Den akutt syke trenger en handlekraftig paternalistisk lege - den gode far Forsøk på å håndheve autonomi kan gi patetiske resultater (USA) Forskning, autonomi og ø.hj. senere

Ø.HJ. – ANDRE PASIENTRETTIGHETER Prioritering Forskning Likhet

PRIORITERING OG Ø.HJ. Den voldsomme opp-prioritering av beredskap og ø.hj. tjenester kan ha gått for langt – effektene er stadig mer marginale Hvordan balansere omsorg av kronikere mot en 1 % sjanse for å redde en med hjertestans? Valget påvirkes av befolkningens manglende toleranse for usikkerhet (uflaks) Men: På noen områder er ø.hj. tiltak det viktigste

ØNH OG FORSKNING Fullt krav til (skriftlig) informert samtykke kan umuliggjøre forskning på ø.hj. Finnes det kompromisser? Muntlig info straks – skriftlig senere Info til pårørende etterpå Fundamentalistiske krav til informasjon fratar store grupper retten til å bli forsket på – eller retten til at din sykdom blir forsket på (jfr barn) Ullevål-studien: Dårlig protokoll, feil å ikke informere, stivbent ledelse Dette bør REK/NEM diskutere. Det er alt for dårlig dokumentasjon av ø.hj. tiltak under norske forhold

Ø.HJ. OG LIKHET Rase Geografisk Er det samfunnets oppgave å kompensere fullt ut for at pasientene vil bo på hvert nes? Mads Gilbert: ja O.H. Førde: ikke mulig Muligheten for ø.hj. helsehjelp er ekstremt skjevfordelt geografisk. Eksempel: Akutt infarkt Den økonomiske kompensasjon for grisgrendthet har hittil vært ikke-eksisterende, men er nå foreslått i begrenset grad Fortsatt betydelig oversykelighet og overdødelighet i Finnmark – heller ikke innkalkulert Største gjenværende urettferdighet i Norsk Helsevesen?

KONKLUSJONER Ved ø.hj. står etikken i sentrum, og jussen må vike. Retten til ø.hj. er kjernen i vår virksomhet Autonomikravet svekkes når alvorligheten stiger Det kan argumenteres for at tilsynelatende ø.hj. har fått for høy prioritet, men også for at de geografiske forskjeller for ø.hj. tjenester er for store. Mer forskning på ø.hj. er en rettighet vi ikke kan lukke øynene for

NÅR PASIENTEN ER DÅRLIG OG DU KAN GJØRE NOE – SÅ GJØR DET

Skal vi ha: Lov og Regelstyring eller Kulturstyring?