Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra Ny sjanse til kvalifiseringsprogram
Advertisements

Teknisk løsning for kvalitetsregistre Regional kvalitetsregisterkonferanse 18. juni 2010 Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF
Hege Rismoen Kort om Elverum kommune  innbyggere  implementerte system for IP 2005  alle fagavdelinger har et ansvar  systemkoordinator.
Hverdagsrehabilitering
Velkommen til regional kvalitetsregisterkonferanse i Helse Sør-Øst RHF 18. Juni 2010.
Ernæring i et legeperspektiv
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Gemensamt beslutsfattande Individ og system Gøteborg 4. februar 2005 Michael de Vibe Stiftelsen gruppe for kvalitetsutvikling i sosial og helsetjenesten.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ?
Livsstilskolen for hele familien Små skritt -store forandringer
Implementering av et evidensbasert familietilbud
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
ReSonare  Fra 2005 til i dag…… 2005: Hovedprosjektet avsluttet 2006: Overgangsprosjekt 2007: Overgangsprosjektet – LMS 2008: Prosjektet forlenges.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
Utekontakten i Bergen kommune /UTE ETTER NYE MULIGHETER/
MATGLEDE.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Innføring av nutritionDay på sykehjem
Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Joachim Bjerkvik
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
Tradisjonsmat på sykehjemsfat Sykehjemskokkene skriver kokebok
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
NAV og flyktningearbeidet ”Nytt oppdrag – nye muligheter!”
Ernæringsscreening
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
”Da klokka klang, så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang”
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
Eldresenterforum Vigdis Brit Skulberg
TEMADAG OM ERNÆRING OG TANNHELSE I ELDRE ÅR
PROSJEKT ERNÆRING I HALLINGDAL TEMADAG OM FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
Pasientforløp alkohol
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak.
NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet
Huset i Larvik 9 september 1995 Bente Eng.
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom.
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
11 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Ger-IT Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Førsteamanuensis.
Underernæring Retningslinjer og konsekvenser Erlend Eliassen. Avdelingsleder og kostøkonom Nygård sykehjem ush Presentasjon av retningslinjene Praktiske.
Mowe, GerIT Holdninger og praksis til ernæringsbehandling ved Skandinaviske sykehus GerIT 17.oktober, 2006 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Eksempelet er inspirert av: sykehjem-i-oslo-spiser-lite
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Serviceeklæring til pårørende i poliklinikken ved Kløveråsen Fjernundervisning i alderspsykiatri 31.januar 2006 Liv Herder spesialsykepleier Kløveråsen,
Pensjonistforbundet Buskerud Ledersamling 24.september 2015.
Forum for rus og psykisk helse i Buskerud Sundvollen 24. oktober 2016
Frisklivssentraler inn i KOSTRA?
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
Brukermedvirkning i helseforskning
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Risikovurdering og individuell kartlegging
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Utskrift av presentasjonen:

Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten Unn Øvrevoll Ragnhild Holdahl Rasmussen Hjemmetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonal helseplan behov for å utvikle systemer som fanger opp personer som står i fare for å utvikle feil og underernæring Mål: Underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Helsepersonellovven § 4 Plikten til forsvarlighet som innebærer at vi som helsepersonell eller virksomheten som yter helsehjelp har et helhetlig ansvar for brukeren. Dette inkuderer ansvar for å gi adekvate medisinske, behandlingsmessige og ernæringsmessige tiltak, samt ansvar for å gi brukeren god omsorg. Slik at tilbudet er i samsvar med lov og regelverk(inernkontroll).

Kostgrupper Delt inn i 2 grupper (Kostgrupper) Leknes Øst : 2 sykepleiere, 2 hjelpepleiere og 2 sykepleierstudenter Leknes Vest : 1 sykepleier, 1 fagutviklingssykepleier, 2 hjelpepleiere og 2 sykepleierstudenter

Kurs Kurs om ernæring Leknes Øst og Vest - til Bodø i februar opplæring i kosthold av klinisk ernæringsfysiolog Kurset tok utgangspunkt i kosthåndboken utgitt av helsedirektoratet. Sykdom kan være en årsak til underernæring, men manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet blant oss helsepersonell om ernæringsstatus og- behov kan ha medvirkning til at ernæringsstatus forringes ytterligere. Kurs va derfor nødvendig.

God ernæringspraksis Vurdering av ernæringsstatus Vurdering av ernæringsbehov Vurdering i forhold til matinntak (kostregistrering) Lage ernæringsplan og igangsette tiltak Oppfølging og evaluering Vurdering av ernæringsstatus: MNA SKJEMA Vurdering av ernæringsbehov: Tommelfingerregelen brukerens energi og væskebehehov Vurdering iforhold til matinntak (Kostregistreing) 3 dager hos brukerne Ernæringsplan ble laget og tiltak satt i gang: Ernæringsplan inneholdt ernæringsstatus, appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevner, svelggevansker, evne til å spise selv. Brukerens energi, væskebehov og inntak. Videre oppfølging og evaluering underveis

Vurdering av ernæringsstatus Metode for å oppdage om brukerne er underernærte eller er i ernæringsmessig risiko MNA - Mini Nutritional Assessment

12 poeng eller mer ikke videre Eller mindre videre i skjema. Leknes Øst fullførte hele skjema da vi oppdaget at fordi om scoore va grei på del 1 kunne den ende ut i en helt annen scoore etter endt vurdering . Del 2 ; mellommåltider, proteininntak lav, lite frukt/grønnsaker, lite væskeinntak.

Hva kom fram i vurderingen av ernæringsstatus? Leknes Vest Av 18 brukere var det 1 bruker med alvorlig underernæring Av 18 brukere var 4 som var i risiko for underernæring De resterende brukerne var ikke i risiko Leknes Øst Av 28 brukere var det 4 brukere med alvorlig underernæring Av 28 brukere var det 20 som var i risiko for underernæring. De resterende brukere var ikke i risiko Kartleggingene førte til at vi måtte iverksette tiltak Etter de nasjonale faglige retningslinjer SKAL brukere som er i ernæringsmessig risiko ha en individuell ernæringsplan

En ernæringsplan starter med beregning av ernæringsbehov Tommelfingerregel: Beregning av proteinbehov: Aktuell vekt x 1gram protein Beregning av kcal: Aktuell vekt x 30 kcal Beregning av væskeinntak: Aktuell vekt x 30 ml Jfr nasjonale retningslinjer Ved ønske om vektoppgang er det behov for et høyere inntak av kcal! Hva trengte hver enkelt bruker? Energi og væskebehov. Tilføy om beregning av protein ved f.eks ved sår 500 kcal mer per dag, enn vektbehov = gir ½ kg vektøkning i uken.

Vi kartla så inntak av mat over 3 dager

Forslag til ernæringsplan ble utviklet og tatt i bruk Underliggende faktorer Miljøet Vekt jevnlig Tilpassing av måltider og mellommåltider Kostveiledning Kontakt med pårørende Handling Konto butikker Kontakt fastlege Dokumentasjon Underliggende faktorer (tannhelse, sykdommer, medisiner matvaner, smerter, svelgevansker, psykososiale forhold og lignende) Miljøet (Spisemiljø og sitte sammen med brukerne) Vekt jevnlig ( hver 14 dag, måntlig) Tilpassing av måltider og mellommåltider (energitette ”det lille ekstra”) Kostveiledning Kontakt med pårørende Handling Konto Rimi Kontakt fastlege

Oppfølging og evaluering Startet med de 5 som var klassifisert som alvorlig underernærte Veiing hver 14 dag Berike maten Nattfasten Kostveiledning (Brosjyrer, informasjonsskriv) Handling (handlelister, konto ) Brukermedvirkning og pårørende kontakt

Utfordringer ved ernæringsprosjektet Forankring i ledelsen Hvem, hva og hvor starter vi? Igangsetting av tiltak Lite produkter i kjøleskapet! ” Ting tar tid ” sykemelding, småstillinger, brukermedvirkning pårørende, informasjon prosjekt krevende på arbeidsplassen Informasjon til de andre på arbeidsplassen Hjemmetjenesten er ANNERLEDES Obs vektoppgang Andre erfaringer

Takk for oss!