Fortolkning av IR-spektra

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan er et atom bygd opp?
Advertisements

Tid som yrkesaktiv og pensjonist Inntreden i yrkeslivet.
Litteraturhistorie oversikt.
Vannmolekylets kjemiske egenskaper
Tolkning av resultatene fra logistisk regresjon
Organisk kjemi – hydrokarboner
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Kap.12. Organisk kjemi Karbonforbindelser Rettlinjede Forgrenede
5.4. Group IV Hydride Donors
Kapittel 4 Electrophilic Additions to Carbon-Carbon Multiple Bonds
Kapittel 3 Functional Group Interconversion by Substitution,
Aromatiske forbindelser
Avfall og avfallsbehandling
Inndeling av muskulatur
Statistikk og sannsynlighetsregning
KARBOKSYLSYRER Kjennetegnes ved at de inneholder en karboksylgruppe:
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Karbohydrater.
Proteinenes byggesteiner
Proteiners tredimensionale struktur
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 08 Pensumbok : ”Introduction to Spectroscopy” by Pavia, Lampman, Kriz Kurset overlapper med KJ220.
Lipider Oljer, fast fett,voks Winnie Eskild, IMBV 2004.
Kjemi 1 Innhold CO 2 -fjerning fra kraft-prosesser Prinsipp, absorbsjon fra røykgass Aminer Absorbsjon med MEA Hvor stort anlegg? Investeringskostnader.
IR-spektroskopi Introduksjon Teori Intrumentering Prøvebehandling Bruk av tabeller og korreleringskart.
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
- Kjeder av karbonatomer
Karboksylsyrer.
Estere, fettstoffer og proteiner
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Organisk kjemi 1 Hydrokarboner.
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Naturfag 1 og Syrer og baser.
Estere, fettstoffer og proteiner
GENERELT OM ORGANISK KJEMI. Organisk kjemi Det finnes millioner av organiske forbindelser – Dette skyldes karbonatomets sin evne til å danne lange kjeder.
Karbonkjemi – frå planter til plast Organiske stoff  Ei samnemning på alle stoff som inneheld karbon.
Alkoholar. Kjemiske kjenneteikn Alkoholar har ei -OH-gruppe, elles er dei bygd opp som alkana Har også namn etter alkana med like mange C- atom samt –ol-ending.
Karboksylsyrer Svake syrer – finnes i mat. Karboksylsyrer – sur smak og holdbarhet Sitroner, appelsiner og eddik – sur smak fra karboksylsyrer Sitroner,
Lipider Fettstoffer av biologisk opprinnelse Lipidene deles i flere typer o Triglyserider o Di- og mono- glyserider o Fettsyrer o fosfolipider o Stereoider.
-kjedar av karbonatom.  Organiske stoff er, med få unntak, alle stoff som inneheld karbonatom  30 millionar ulike organiske sambindingar- 95% av alle.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Kva er spesielt med organiske stoff? - Ei mengd stoff som tidlegare berre var kjende frå planter og dyr, blir no framstilte i laboratorium. - Det vert.
Kjemisk skift Induktive effekter i alkaner Anisotropi
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 06
Noen enkle protonspektra
Organisk kjemi.
Karbonkjemi – vi repeterer
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 12/8/2018.
KARBON.
Alkoholer, tioler, etere, sulfider med mer. Kap 11/Solomon/Fryhle
Reaksjoner med aromatiske forbindelser Kap 15/Solomon/Fryhle
Bruk av tabeller og korreleringskart
Alkoholer fra karbonylforbindelser Oksidasjoner og reduksjoner Kap 12/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 1/1/2019.
Aromatiske forbindelser Kap 14/Solomon/Fryhle
ORGANISK KJEMI.
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 2012
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 1/16/2019.
Alkoholer, tioler, etere, sulfider med mer
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Utskrift av presentasjonen:

Fortolkning av IR-spektra Bruk av tabeller og kart Tilordning av funksjonelle grupper

- IR-spektroskopi er meget godt egnet til Kort repetisjon: - IR-spektroskopi er meget godt egnet til identifisering av funksjonelle grupper. Funksjoneller grupper har karakteristiske absorbsjoner Absorbsjoner fra funksjonelle grupper er vanligvis relativt konstant Symmetriske molekyler er inaktive for de frekvenser som tilsvarer symmetrisk strekk

Alkaner C-H-strekk for CH2-grupper i mettede hydrokarboner opptrer generelt i tre områder: To bånd ved 2966 og 2853 (s) To bånd ved 1375 og 1450 (m) Ett bånd ved 720 (ikke alltid) Forgreninger har liten innflytelse. Ringspenning øker C-H strekk frekvensen. Syklo- propaner : 3100 – 2990.

Alkener Ikke konjugert system : Mono substituert : C=C strekk 1640 (m to w) Di(trans)-, tri- og tetrasubstituerte: C=C strekk ved 1670 (svak ved symmetri) Disubstituert cis (også syklisk): C=C ved 1650 Konjugert system: Ofte to C=C bånd ved 1650 og 1600 (hvis usymmetrisk molekyl) Konjugasjon med aromat gir C=C strekk ved 1625 C-H strekk generelt over 3000.

Alkyner C-H strekk ved monosubstitusjon 3333 – 3267 (s) Bred absorbsjon ved 700 – 610 Trippelbinding strekk ved 2260 – 2100 (m to w) Ingen absorbsjon ved symmetrisk substitusjon

Aromater Aromatisk C-H strekk ved 3000 – 3100 (s) C-H bøy ved 900 – 675 (ofte sterk og informativ) C-C strekk ved 1600 – 1585 og 1500 – 1400 (m) Overtoner og kombinasjoner ved 2000 – 1650 (w)

Alkoholer og fenoler Karakterisert ved O-H og O-C strekk ”Fri” O-H strekk ved 3650 – 3584 (skarp strekk) H-bundet O-H strekk ved 3550 – 3200 (s, bred) C-O strekk ved 1260 – 1000 (s)

Etere og epoksider Alifatisk C-O strekk ved 115 – 1085 Aryl alkyl etere ved 1275 – 1200 og 1075 - 1020

C=O strekk generelt Ketoner, aldehyder, karboksylsyrer og estere, laktoner, syre halider, anhydrider, amider og laktamer : Alle har C=O strekk i området 1870 – 1540 som er relativ konstant og lett gjenkjennelig. Frekvensen er avhengig av: Fase tilstand Elektroniske og masse effekter av nabo substituent Konjugasjon Hydrogenbinding Ring spenning

Ketoner Standard verdi for keton C=O strekk er 1715 (s) Konjugasjon gir delokalisering og reduksjon av C=O dobbelbindings karakteren. Svakere binding gir lavere frekvens. Konjugasjon med alken eller aromat gir C=O strekk 1685 – 1666 Polare solventer senker C=O strekk litt (5 – 15) Beta-diketoner gir keto-enol likvekt og brede bånd Ringspenning øker C=O strekk (1775 for 4 ring) Elektronegative alfa subs. øker frekvensen

Aldehyder Alifatisk aldehyd C=O strekk ved 1740 – 1720 (s) Elektronegative substituenter på alfa C øker frekvensen Konjugasjon gir C=O strekk ved 1710 – 1685 H-binding senker C=O frekvensen C-H strekk ved 2830 – 2695 En medium sterk abs. ved 2720 + C=O strekk gir aldehyd

Karboksylsyrer Domineres av O-H strekk ved 3300 – 2500 (H-bundet) Eksisterer ofte som dimere unntatt ved meget lav konsentrasjon C=O strekk for monomer ved 1760 (s) C=O strekk for dimer ved 1720 - 1706 Konjugasjon gir C=O strekk ved 1710 - 1680 C=O strekk for karboksylate anion ved 1650 – 1550 og 1400.

Estere og laktoner Alifatisk C=O strekk ved 1750 – 1735 (s) Konjugasjon gir C=O strekk ved 1730 – 1715 C-O strekk ved 1300 – 1000 (s)

Karboksylsyre anhydrider Karakterisert ved 2 C=O strekk ved 1818 og 1750 (s) Konjugasjon gir 2 C=O strekk ved 1775 og 1720 Ringspenning øker frekvensen C-O strekk ved 1047 (s)

Nitriler Alifatisk C-N trippelbinding strekk ved 2260 – 2240 (m) Konjugasjon gir reduksjon til 2240 - 2222

Aminer Primære aminer gir 2 bånd ved 3500 og 3400 (w) Sekundære gir 1 bånd ved 3350 – 3310 H-binding gir lavere frekvens N-H bøy ved 1650 – 1580 (m)

Amider Amid C=O strekk ved 1650 (s) N-H bøy ved 1655 – 1620 (m) N-H strekk ved 3520 – 3400 (2 bånd for primært amid) Ringspenning (laktamer) øker C=O strekk frekvensen