Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser 20. juni 2014

Kommunereformen I forbindelse med kommuneproposisjonen la regjeringen frem en egen melding «Kommunereform» Meldingen er basert ekspertutvalgets første rapport - levert 31. mars 2014 «Kriterier for god kommunestruktur. Meldingen er behandlet i Stortinget i juni – sammen med kommuneproposisjonen (Innstilling 12. juni, behandling 18. juni).

Kommunereform- mål uGode og likeverdig tjenester uHelhetlig og samordnet samfunnsutvikling uBærekraftige og økonomisk robuste kommuner uStyrket lokaldemokrati Kilde: KMD

Samkommunen er foreslått avviklet

Mandatet til ekspertgruppen Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling Gitt dagens oppgavefordeling Kilde: Ekspertgruppen

Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet 1.Tilstrekkelig kapasitet 2.Relevant kompetanse 4.Effektiv tjenesteproduksjon 5.Økonomisk soliditet 6.Valgfrihet 12.Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet 3.Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet 7.Funksjonelle samfunnsutviklingsområder DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena 8.Høy politisk deltakelse 9.Lokal politisk styring 10.Lokal identitet 11.Bred oppgaveportefølje

Anbefalingene til ekspertutvalget 1. Kommunene bør ha minst 15 000–20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2.Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Kilde: Ekspertutvalget

Regjeringens vurdering Solid faglig grunnlag Godt utgangspunkt for lokale/regionale prosesser og nasjonal vurdering av struktur Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall Kilde: KMD

Politiske føringer: Politiske nyanser: De store linjer ligger fast (Det er flertall for kommunereform) Politiske nyanser: De fleste ønsker reform Noe uenighet om tempo Grenser/oppgaver vs. oppgaver/grenser Noe uenighet om reformstøtte og innslagspunktet Noe uenighet om varighet på virkemidlene Tvang / Frivillighet Godkjenning av låneopptak / langsiktige leieavtaler

Politiske føringer: (forts.) Flertallet mener at man har et godt grunnlag for videre arbeid Flertallet mener alle kommuner må utrede Flertallet mener dagens kommunesamarbeid i omfang er for stort. Men, fortsatt noen grad av i-samarbeid Flertall støtter inndelingstilskuddet, og mener den skal strammes inn etter kommunereformprosessen Flertallet ber kommende statsbudsjett vise om man kan fremme kommunesammenslåinger ved bruk av infrastrukturtiltak i NTP-sammenheng

Planlagt framdrift Kilde: KMD

Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres – med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet – ses i sammenheng med reformen Kilde: KMD

Dekning av engangskostnader Prosesskostnader til sammenslåing - erfaringstall Bare fasen mellom vedtak og oppstart Ønsker ikke kobling til infrastruktur Kostnader antas å øke for hver kommune som inngår Drift av nemd, lønn prosjektleder, tillitsvalgte, involvering av innbyggere, felles kulturbygging, samordning IKT-systemer, informasjon, servicekontor Kilde: Prop s 52 Inndelingslov § 15 sier at staten skal dekke engangskostnader.

Reformstøtte Ny ordning («sammenslåingsgave») Tilpasning til støtten: Bare de som når minst 10.000 innb får støtten. Stort sprang i sats fra 15.000 innbyggere. Prop s 53

Inndelingstilskuddet Dekker bortfall av basistilskuddet og distriktstilskuddene over 20 år Nedtrapping siste 5 år KS har laget simuleringsmodell Inndelingslov § 15 sier at staten skal dekke engangskostnader og dekke inntektstap i en periode.

Lånegodkjenning for alle Forslag om godkjenning av alle lånevedtak i perioden 2015-17 sendt på høring med frist i slutten av juni. Vurderingskriterium er strategiske tilpasninger, ikke økonomi. Formål er å unngå konflikter mellom sammenslåingskandidater. ROBEK fortsetter som før dvs. for disse skal både økonomi og tilpasninger vurderes Bakgrunn Kommunereformen Kommunenes lånegjeld kan komme til å øke fordi det sittende kommunestyret kan investere og velte kostnadene over på den nye, større kommunen. Tilsvarende krav gjaldt i forkant av forvaltningsreformen i 2007–2009. Forslag om lovendring er sendt på høring med kort høringsfrist. Formål: Unngå strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen. Unngå konflikter mellom aktuelle kandidater for sammenslåing. Unngå at kommuner gjør seg mindre attraktive som partnere ved å ta opp lån. Gi nye, større kommuner best mulig økonomisk grunnlag for å lykkes. Unngå høyere lånegjeld enn nødvendig. Unngå driftsmessige ulemper for den nye kommunen som følge av investeringer i forkant av reformen, for eksempel uhensiktsmessig lokalisering av nye bygg. Eksempler på investeringsformål fylkesmannen kan vurdere: Nytt skolebygg nær en kommunegrense som kan falle bort som følge av kommunesammenslåing. Nytt stort administrasjonsbygg i kommunen. Hva ligger i forslaget om godkjenning fra fylkesmannen? Nytt nr. 6 i kommuneloven § 60. Nye låneopptak, dvs. utvidet låneramme. Ett vedtak per år per kommune i forbindelse med budsjettet. Pluss ev. budsjettrevisjoner. Også langsiktige leieavtaler er omfattet. Bare strategiske tilpasninger skal føre til nektet godkjenning. Innebærer ikke lovlighetskontroll av budsjettet. Innebærer ikke registrering i ROBEK. Innebærer ikke begrensninger i bruk av frie inntekter eller fond. Skal gjelde for budsjettårene 2015–2017. Hvis den blir vedtatt, vil den gjelde for budsjettvedtak for 2015 som fattes f.o.m. 14. mai. KMDs forventninger til fylkesmannens saksbehandling (dersom forslaget blir vedtatt) At kommunene får svar raskt når låneopptaket er kurant. Dialog-orientert tilnærming – slik det er praksis for fra før på kommuneøkonomi-området. God utøvelse av skjønn slik at kommunereformen ikke får en negativ valør av statlig kontroll. Være varsom med å nekte godkjenning der låneformålet har en god sektorpolitisk begrunnelse, for eksempel behov for heldøgns omsorgsplasser. Være varsom med å nekte godkjenning på selvkostområdet. Formidle til kommunene at kravet om godkjenning bygger på en balansering av hensynet til statens behov for kontroll og det kommunale selvstyret. Fylkesmannens oppfølging av ROBEK-kommunene fortsetter som før, men også hos ROBEK-kommunene skal fylkesmannen være oppmerksom på og slå ned på strategiske tilpasninger i forkant av kommuneformen.

FM berørt på ulike plan Tilrettelegger for regional prosess – kommunene Oppgavegjennomgang – oppgaveoverføringer Regional Stat

Fylkesmannens rolle Kommunene inviteres høsten 2014 til en prosess vedrørende kommunesammenslåing Fylkesmannen har ansvar for igangsetting av disse prosessene, i samarbeid med KS – i form av møter, seminarer og tilrettelegging av faktagrunnlag FM får økonomisk støtte til en ekstra personalressurs fra høsten 2014 og ut 2016 FM vil ha tett dialog med fylkesmenn i nabofylker for å koordinere prosesser som går på tvers av fylkesgrenser FM skal oppsummere høsten 2016

«Verktøy» Departementet tar sikte på å utarbeide et standardisert faktaoppsett med utgangspunkt i kriteriene til ekspertutvalget – som kan suppleres med lokale og regionale forhold Spørreundersøkelse og folkeavstemning – kommuner kan søke om tilskudd på inntil 100 000 kr fra departementet

Spesielle forhold i Nord-Trøndelag Samkommunene Avvikling av samkommune berører bare Nord-Trøndelag. Forvaltningsområde for samisk språk Sammen med Finnmark, Troms og Nordland har også Nord-Trøndelag kommuner (Snåsa og Røyrvik) som er forvaltningsområder for samisk språk – FM må derfor sikre at Sametinget involveres i de regionale prosessene på en hensiktsmessig måte. Kommuner med svært lange reiseavstander Nord-Trøndelag er blant landets minst urbaniserte fylke. 6 kommuner med i alt 5000 innbyggere (3,9 prosent av folketallet i fylket) har lengre reisetid enn en time til et regionsenter.

NÅ: PROSJEKTPLAN Tankesmia etablert samarbeidsarena Mange interessenter Prosjektplan lages nå i samarbeid med NTFK og KS. Legges frem for tankesmia i august. Oppstartsamling fredag 5.september Deretter prosess; fase en i kommunene

Nasjonal reform Omfattende prosess på kort tid. Settes av tid og ressurser Å komme tidlig på banen – kan være avgjørende for å få bestemme selv Mulighetsrom Anledning til også å justere uhensiktsmessige grenser (intern i fylket, mellom fylker) FM vil: Ta rollen og tildelt oppdrag Samarbeid med KS og NTFK Bistå kommunene Ikke sikkert det er nok å tenke sammenslåing med nabokommune FM ønsker å være på tilbudssiden