Svartedauden og dens virkninger Forelesning 5 HIS1110 Høst 2008

Svartedaudens første fase Pestens utbredelse – lopper, rotter og kornhandel Byllepest og lungepest – høy dødelighet Pesten til Norge 1349 (1348?) Gjentatte pestanslag i senmiddelalderen – perioder med gjenhenting av folketall, men hakkete kurve nedover Store konsekvenser for folketall og gårdsbruk og landskyld Omkring 2/3 av gårdene lagt øde rundt 1500

Fallet i landskylda Fall i jordpris: mellom 25-50% av prisen før 1350 pga. mindre etterspørsel etter jord Fall i landskylda: I 1450 var landskyldtaksten ca. 25% i forhold til tida før 1350 Fall i tienden – ca. 40% av gammel takst på Østlandet, ca. 30% i Sogn Endringer i jordbruket: Nedgang av kornproduksjon, økt andel februk → selvforsyning

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Aristokratiet Landskyldsinntekter ned til mellom 1/5 og 1/4 av tidligere nivå Ca. 600 familier / ca. 3600 personer før 1350 → ca. 200 familier / ca. 1000 personer omkring 1450 Rammer særlig de som har inntekter basert kun på landskyldsinntekter Fra sysler til større og færre len – adel beholder ca. 15 % av godset (mot 20 % før 1350) – lensstyrere klarer seg forholdsvis bra Konkurranse fra utenlandsk adel – særlig om len Mer lønnsomt å støtte seg på handelsvirksomhet i tillegg til landskylda Fra tjenesteytende aristokrati til fødselsadel Oppløsning av hirden – herresveinstitusjonen - lavadel Større skille innen adelen mellom de som lykkes i å ha flere bein å stå på, og de som kun baserer seg på landskyld fra gammel jord

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Kirken 75-80 % tap i landskylda, 60 % nedgang i tienden, 60 % i bøter Men – får jord i sjelegaver Tilpasset kirkeorganisasjonen til folketapet Økt andel i handelen Viktig politisk og militær kraft i Norge på begynnelsen av 1500-tallet

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Kongedømmet Ca. 75% i tapte landskyldinntekter Kompenserer med ekstraskatter Tar opp lån – også tvangslån Pantelen, sikrer støtte fra aristokratiet Økte bøteinntekter Relativt små direkte inntekter Likevel: høy militær aktivitet – sammenheng med bruk av adelens herresveiner

Byene i senmiddelalderen Befolkningsnedgang – unntak Bergen Varetilførsel synker mer enn folketallet (i 1400 ca. 1/3 av oppebørselen før 1350) Jordbruk og dyrehold i byene – jordeiere driver egen gårdsdrift, avlsgårder Betydelig utenrikshandel– i stor grad kontrollert av Hansaen Byprivilegier og borgerskap Sentraliseringstendenser Høvedsmenn Byråd Lagmenn

Landsbygda Bønder får det forholdsvis lettere – mindre press på de som overlever Lokaladministrasjon: Kirkeverge, representant før bønder som administrerer kirkegodset Lensmann, representant for bønder Bygdetinget / Lagrettemedlemmer Fogden Statsmaktens representant Under lensherren Inndriver bøter, reiser påtaler

Verre i Norge enn i Sverige og Danmark? Folketapet omtrent like stort Landskyldstapet langt mindre Sverige og Danmark Større grad av samlet godsdrift hindret større økonomiske konsekvenser i Sverige og Danmark