Hva innebærer en revisjon av konsesjonsvilkårene? Hva foreslår vi blir prioritert i Agder og Rogaland? Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Advertisements

Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Forebyggende arbeid satt i system
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
SSBs fjernvarmestatistikk
Utfordringer i bransjen
Kommunens engasjement og kommuneplanen
Modum Næringsråd 5. mars 2014 Rv. 35.
Gulating lagmannsrett – dom avsagt Uttalelse fra sivilombudsmannen
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
Nye økonomiske utfordringer
Raskiftet vindkraftverk
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Avslutning av arbeidsforhold på grunn av langvarig sykefravær
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Fjernvarmedagene 2011 – advokatene Marco Lilli og Frode Støle Kommentarer til nye NVE-veiledere 28. september 2011.
Fjernvarmedagene 2011 Hvilke erfaringer har fjernvarmeselskapene med tilknytningsplikten? Akershus Energi Varme AS Berit Lindmo Markedssjef.
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
NTP: Sør-Trøndelags posisjon og viktigste saker. Samle kreftene Gjennomslag sentralt oppnås ved Klare og forståelige prioriteringer Enhetlig og samlet.
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
bør vi svinge med resten av Europa? Utfordring for norsk produksjon
Evaluering av energiloven Disponering av vannmagasinene Høring i OED 13. november 2007 LVK Børre Rønningen Caroline Lund Stein Erik Stinessen.
Fredrikstad 7. september 2005
Begrensninger og muligheter
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Foto: Geir Hageskal Kommunens skjønn ved tildeling av bevilling Bruk av hensyn og tyngende vilkår v/ Marte S. Bjørnsen Eierskapsenheten.
Miljøverndirektør Ørnulf Haraldstad Fylkesmannen i Vest-Agder
Nasjonal strand- og kystsonekonferanse Fevik 2014 Færder nasjonalpark - Innledning - Hva vil vi med den marine delen? -Innspill til sentrale myndigheter.
Vannkraft i forhold til Vannforskriften
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
ASSS- MAKRO Arne Kiil- Bristol
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid fremtid? Fylkesmannen i Vest-Agder TEFA-seminar 12. mars 2015.
Reinforsen Ranelva – et nasjonalt laksevassdrag
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana 26. 5
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - forvaltningsplanen - Anders Iversen, DN Jon Lasse Bratli, Klif.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Regionale vannforvaltningsplaner Leidulf Skjørestad direktør Bymiljø og utbygging KS-representant i direktoratsgruppen for vannforskriften Norsk vann,
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Innspill til planprogram Fylkesdelplan små vannkraftverk.
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Mulighetsstudie landbasert vindkraft Prioritering i saksbehandlingen Inger Helene Waagaard NVE.
Premisser for små kraftverk i Vefsnavassdraget Arne Jørgen Kjøsnes.
Om nasjonal godkjenning Innenfor de kommunale ansvarsområdene er det ikke foretatt endringer Departementet foretar endringer innenfor vannkraft – Viktigste.
Vannregionutvalget vannregion Trøndelag
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Skredsikring fra 2010 til nå
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Tilknytningsplikt til offentlig avløp
NIFS rapport om skog og naturfare: Regelverk, problemstillinger
Norges vassdrags- og energidirektorat
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Reinforsen Ranelva – et nasjonalt laksevassdrag
Fast eiendoms rettsforhold
Revisjon av konsesjonsvilkåra i Folla-Vindølareguleringa
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Nasjonal ramme for vindkraft
Fast eiendoms rettsforhold
Utskrift av presentasjonen:

Hva innebærer en revisjon av konsesjonsvilkårene? Hva foreslår vi blir prioritert i Agder og Rogaland? Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Heiedagane, Åseral kommune, 23. september 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Revisjoner innen 2022 ■ Ca. 430 vannkraftkonsesjoner kan revideres innen 2022 ■ Ca. 340 av disse er reguleringskonsesjoner ■ Det er gjennomført 3 revisjoner: Vinstra, Tesse og Selbusjøen (omfatter flere konsesjoner) ■ Én innstilling til behandling i OED: Årdal i Rogaland ■ 35 revisjonssaker er til behandling i NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat Formålet med revisjon ■ Hovedformålet er å modernisere vilkårene for å rette opp miljøskader som følge av reguleringen ■ Konsesjonsvilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren og de allmenne interessene ■ Større vekt på miljøhensyn nå enn tidligere

Norges vassdrags- og energidirektorat 4 OEDs retningslinjer for revisjon ■ Saksgang og prioriteringskriterier i OEDs retningslinjer for revisjon ■ Fokus på større skader/ulemper ■ Der det kan oppnås miljøforbedringer innen en rimelig kost-nytte vurdering ■ Bl.a. oppretting av skader på utvalgte naturtyper, prioriterte arter og ansvarsarter, der også villrein inngår

Norges vassdrags- og energidirektorat 5 Villrein - påvirkninger ■ Vannkraftutbygging: ■ Magasiner; neddemming eller avskjæring av arealer og trekkveier ■ Tapping/effektregulering; vinteråpne vannløp, usikker is, bratte iskanter ■ Kraftledninger ■ Permanente anleggsveger, vinterbrøyting ■ Andre påvirkninger: ■ Private hytter, turisthytter ■ Gjerder ■ Veger, autovern, biltrafikk ■ Ferdsel, friluftsliv ■ Turistanlegg, alpinanlegg

Norges vassdrags- og energidirektorat 6 Hvilke muligheter i en revisjon? ■ Standardvilkår – mulighet til å pålegge tiltak og undersøkelser for fisk og vilt ■ Fond for miljøformål, bl.a. til opphjelp av fisk og vilt ■ Magasinrestriksjoner, f.eks. temporær senking av vannstanden for å holde trekkveier åpne ■ Endring i inntak eller tapperegime for å sikre tilstrekkelig isdekke på magasiner og elveløp ■ Fysiske tiltak, f.eks. landbruer, terskler, tunneler ■ Regler om ferdsel – regulere bruk av anleggsveger

Norges vassdrags- og energidirektorat 7 Hva som ikke omfattes ■ Selve konsesjonen kan ikke revideres, kun vilkårene ■ HRV og LRV i magasiner kan ikke endres ■ Manøvreringsrestriksjoner som umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen ■ Konsesjonens varighet, eller nedlegging ■ Normalt omfattes heller ikke økonomiske vilkår ■ Privatrettslige forhold (må tas opp gjennom frivillige avtaler eller skjønn)

Norges vassdrags- og energidirektorat 8 Avveininger ■ Tiltak for villrein må balansers mot hensynet til andre interesser (landskap, friluftsliv, ferdsel m.v.) ■ Ikke medføre større krafttap eller begrensninger i reguleringsevne ■ Ikke urimelige kostnader ■ Vanskelig å pålegge omfattende tiltak dersom den tilsiktede effekten er usikker

9 Eksempel: Aursjøen – kunstig terskel Forslag om etablering av en kunstig terskel over eller under HRV (kote ) for å skape en passasje for trekk av villrein mellom de østlige og vestlige områder

Norges vassdrags- og energidirektorat 10 Momenter i en samlet vurdering ■ En terskel over Aursjømagasinet vil kunne reetablere en viktig trekkrute for villrein ■ Kostnad ca mill. kr. for terskel over HRV, ca. 4-6 mill. kr. for terskel under HRV (sekundær løsning) ■ En terskel vil være et landskapsinngrep ■ Mulige sikkerhetsproblemer ■ Usikkert om villreinen vil bruke terskelen ■ Vil trolig også forutsette andre tiltak for å redusere barrierevirkninger (utenom rammen av revisjonen)

Norges vassdrags- og energidirektorat 11 Trekkveier og fokusområder i Nordfjella, Kongshellerområdet. Kilde: Strand m.fl Kunnskapsgrunnlag - utredninger Ikke KU-plikt ved revisjoner, men kan pålegge utredninger i begrenset omfang etter behov

Norges vassdrags- og energidirektorat 12 Mulighet for samlet behandling av flere revisjoner ■ Mange revisjonssaker som forfaller til ulike tidspunkt ■ Kan være ønskelig med samlet behandling for å kunne se større områder i sammenheng ■ NVE har mulighet til å fremskynde eller utsette behandling av revisjonssaker innen samme vassdrag ■ NVE vil samordne saksbehandlingen av revisjonssaker så langt det er praktisk mulig

Nasjonal gjennomgang av revisjoner ■ Gjennomgang av 395 konsesjoner fordelt på 187 vassdrag (objekter) ■ Felles faglig råd om prioritering av vassdrag ■ Samfunnsmessig gevinst av miljøtiltak vs. kostnader i form av produksjonstap ■ Kunnskapsgrunnlag og underlag for nasjonale føringer

Norges vassdrags- og energidirektorat Direktoratenes forslag til prioritering Høy prioritet (kat.1.1): ■ Stort potensial for miljøgevinst i forhold til krafttap ■ 50 vassdrag ■ Anslått krafttap 1,1-1,7 TWh/år (ved slipp av Q95) Lavere prioritet (kat. 1.2): ■ Middels potensial for miljøgevinst i forhold til krafttap ■ 53 vassdrag ■ Anslått krafttap 1,2-1,9 TWh/år Ikke prioritet (kat. 2.1 og 2.2): ■ Liten potensiell miljøgevinst ■ 84 vassdrag

AGDER: Vassdrag foreslått prioritert* Vassdrag / vassdragsavsnittVillreinKategori Otravassdraget (Brokke), ByglandsfjordJa1.1 Hovatn i OtravassdragetJa1.1 Mandalsvassdraget, SkjerkaJa1.1 Åna-Sira (Sira-Kvina utbyggingen)-1.1 Kvina (Sira-Kvina utbyggingen)Ja1.2 Otravassdraget, øvre delJa1.2 Fedaelva-1.2 Sira-Kvina, TonstadoverføringenJa1.2 FinndølaJa1.2 NesvatnJa1.2 *) Antatt miljøgevinst > enn anslått produksjonstap

AGDER: Ikke prioriterte vassdrag Vassdrag / vassdragsavsnittVillreinKategori Uldalselv i Tovdalsvassdraget-2.1 Mandalsvassdraget, øvre delJa2.1 ÅmdalsvassdragetJa2.1 Finsåvassdraget-2.1 Haukelandsvassdraget-2.1 Napevatn(Ja)2.1 Nelaug-2.1 Trylandselva/Audna-2.2 Nisser og Vråvatn-2.2 Fyresvatn-2.2

ROGALAND: Vassdrag foreslått prioritert* Vassdrag / vassdragsavsnittVillreinKategori Årdalselva (Lysereguleringen)Ja1.1 FlørlivassdragetJa1.1 Ogna-1.1 Ulla-FørreJa1.2 Stølselva (Lysereguleringen)-1.2 Hellelandsvassdraget-1.2 *) Antatt miljøgevinst > enn anslått produksjonstap

ROGALAND: Ikke prioriterte vassdrag Vassdrag / vassdragsavsnittVillreinKategori Eiavatn i Sokndalsvassdraget-2.1 Grødemsvassdraget-2.1 Bjerkreimsvassdraget-2.1 Hjemelandsåna-2.1

Norges vassdrags- og energidirektorat Nasjonale føringer (OED/KLD) ■ Presiserer nødvendigheten av å sikre balanse mellom miljøforbedringer og kraftproduksjon ■ Tar utgangspunkt i den nasjonale gjennomgangen av vassdragene (NVE-rapport 49/2013) ■ Mest aktuelt å vurdere vannslipp og magasinrestriksjoner i de høyt prioriterte vassdragene (kat. 1.1) ■ I disse vassdragene er det antatt at nytten av miljøtiltak vil være større enn kostnadene

Norges vassdrags- og energidirektorat 20 Oppsummering ■ Revisjon gir mulighet for å pålegge tiltak for bedre forholdene for villrein ■ Kraftreduserende tiltak mest aktuelt i de høyt prioriterte vassdragene (4 vassdrag i Agder, 3 i Rogaland) ■ Andre tiltak kan pålegges gjennom standardvilkår ■ Men… verktøyene i verktøyskuffen er noe begrenset, viktig å sortere ut realistiske, kostnadseffektive tiltak! ■ Samlede belastninger på villrein kan kreve tiltak som ligger utenfor rammen av en revisjon ■ Tiltak for villrein kan ha negative virkninger på andre interesser – vil kreve avveininger

Norges vassdrags- og energidirektorat 21 Takk for oppmerksomheten! Foto: Arne Nyaas