Innlegg i ”Den nordiske velferdsmodellen under press” 08.02.06 - Verdibasert ledelse som utgangspunkt for samfunnsansvar i næringslivet – Hilde Vanvik,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Bra mat kurs Lillehammer Bra mat kurs Erfaringer fra Modum kommune.
Laget av Embret Lund 1BAA. Hovedlærer når vi lærte det praktiske av ‘’gamle metoder’’ og var flink i det han viste oss. Det syntes også godt at han hadde.
VERDIGHETSPRINSIPPER
Lilandspeiderne Informasjon.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Velkommen som spiller i aksjespillet.
Levanger kommune rådmannen Dialogseminar Åre 15. – Rådmannen Ola Stene - Status og hovedutfordringer 1 Status og hovedutfordringer pr 16. februar.
Veiledning av elever / lærlinger
Forretningsdriften – strategi og muligheter
Hvorfor mister vi gjester?
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
- Hovedrolle eller birolle
Hva skal vi gjøre med våre stille avvik? Stille avvik-serien # 3
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Grunnleggende spørsmål om naturfag
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Vårt Lokalsamfunn En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker,
LederAkademiet bygger fremtidens bedrift. Hvordan vil fremtidens bedrift se ut ? Er det noen signaler i horisonten ?
HELSEOPPLYSNING Påvirke holdninger og atferd Fremme god helse
Lørenskog Idrettsforening
Å lykkes eller være lykkelig?
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
IA konferanse et friskere arbeidsliv
Hvordan rekruttere og beholde frivillige?
1 ”Blandet drops” IKT og utfordringer for barnehagemyndighet i kommunen.
EN KORT PRESENTASJON OM UNGDOMMER, LÆRLINGER OG
VI ØNSKER TOLLPOST FUTURUM VELKOMMEN TIL NORENGROS K.J. BRUSDAL AS
Foredrag Rudshøgda 19. september 2009
Hjelp, jeg har blitt / er klubbleder !
1 Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Årlig aksjon i fastetiden. Hele menighetens aksjon. Samlet inn 31.5 millioner i bøssebærere Over.
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Kommunen som arbeidsgiver
Velkommen til innkommende president sin time.
1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo.
VÅRT LOKALSAMFUNN En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn.
Lederstil og Motivasjon.
Motivasjon i arbeidsforhold
 En modig leder  Mangel på kvalifisert arbeidskraft  Noen så mitt potensial  Noen tok seg tid for å forklare  Noen ble av og til irritert på grunn.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Og.
S LÅR ALARM OM FATTIGE Side 27 – S VAR PÅ SPØRSMÅLENE MED UTGANGSPUNKT I TEKSTEN. 1. Hva er en slumstasjon? 2. Hvorfor slås det alarm om fattige.
Vis hvordan dere har tenkt. Dette er viktigere enn selve faktaene… Forside.
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Fritid med Bistand.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Tilbakeblikk på Arendalskonferansen - og hvor er vi egentlig nå? Innovasjonsalliansen 8. september 2010.
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
NESO BASSKOLE Arbeidsledelse
Kapittel 15 På litteraturgruppe
Moscito2 Guro, Tone, Mari og Elna. Om prosjektet Tilstedeværelsesinformasjon i organisasjoner Tilstedeværelsesinformasjon i organisasjoner - systemer.
Birger Førre, Førre Trevarefabrikk Hvordan sikre god kvalitet på opplæring i bedrift?
KLASSELEDELSE.
Månedsplan for Froskene Mai 2015
Representantskapets møte 26. mai 2010 Praktisk arbeid med samfunnsansvar 1.Kontinuerlig forbedring 2.Forbedring skjer gjennom dialog KLP inviterer til.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Webstep, tillit og tillitsledelse - Vår historie, våre erfaringer - Arnt R Aasen.
Kvalitets- og miljøpolitikk, Elcom Signatur daglig leder:
Framtid - Samspill - Skaperglede
Klubben for alle.
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Utskrift av presentasjonen:

Innlegg i ”Den nordiske velferdsmodellen under press” Verdibasert ledelse som utgangspunkt for samfunnsansvar i næringslivet – Hilde Vanvik, daglig leder The Body Shop i Norge

2 Historien bak The Body Shop Grunnlagt av Anita Roddick i 1976 Forretningside om å drive etisk forsvarlig Miljøvern og dyrevern tidlig fanesaker Fokus på menneskerettigheter en naturlig oppfølging Ble franchisekjede ved en tilfeldighet Finnes nå i (ca) 54 land Ingen tradisjonell betalt reklame

3 The Body Shops formålserklæring HVORFOR VI ER TIL: for å tilegne vår virksomhet til kampen for sosial og miljømessig forandring for å balansere kreativt de økonomiske og menneskelige behovene hos våre medspillere (populært kalt interessenter nå for tiden): ansatte, kunder, franchisetagere, leverandører, interesseorganisasjoner, samarbeidspartnere og aksjonærer. for iherdig å sikre at virksomheten vår er økologisk forsvarlig og møter dagens krav uten å sette fremtiden på spill.

4 Formålserklæring forts. for å bidra meningsfullt til lokale, nasjonale og internasjonale samfunn vi handler med, ved å holde en standard for våre metoder som sikrer omsorg, ærlighet, rettferdighet og respekt. for å kjempe lidenskapelig for beskyttelse av miljøet og menneskerettighetene, og mot testing på dyr i kosmetikkindustrien. for å arbeide utrettelig for å minske gapet mellom prinsipper og praksis, mens vi gjør lek, engasjement og omsorg til en del av dagliglivet.

Under ser dere våre fem ”verdilogoer” under samlebegrepet ”Made With Passion” Det finnes ingen egen logo for ”Do Community Work”. Det er mer typisk engelsk, ikke The Body Shop’sk i utgangspunktet. Etter mange runder og forbedringer, har vi nå samlet alt i en hovedlogo:

6 Vi kaller det ”Frivillig arbeid” Ikke et helt enkelt begrep Kjent: Speider, korps & dugnad, samt støttekontakt – basert på enkeltmenneskets vilje til innsats Ukjent: Forbundet med arbeidsplassen – lagt inn under arbeidsgivers forventninger Feil? Er det frivillig arbeid når det arrangeres og betales av arbeidsgiver?

7 Nye begreper: Samfunnsansvar, sosiale partnerskap Forvirring rundt andre deler av driften vår, som solidarisk handel, verdikampanjer, aksjoner, underskriftslister… Vi kaller det fremdeles internt for frivillig arbeid for å skille ut det den enkelte medarbeider kan ta del i, kontra hva bedriften engasjerer seg i og hvordan The Body Shop driver handel. Solidarisk handel:

8 Sosiale Partnerskap Ubegripelig for 10 år siden, sett på som suspekt. Dette merker vi tydelig er i endring. Men … fremdeles første spørsmål: ”Skal dere bruke dette i markedsføringen av The Body Shop?” De enkelte butikkene trenger som oftest hjelp fra hovedkontoret for å få ”solgt seg inn” som gratis hjelpere. Våre første samarbeidspartnere var religiøst fundert, som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. De trodde på at noen hadde lyst til å gjøre en innsats!

9 Hva kan våre medarbeidere gjøre? Fra vår side: Hva som helst, bare det faller inn under dyrevern, miljøvern eller menneskerettigheter. De kan ta sitt eget, personlige engasjement med seg på jobben og få i gang en aktivitet. Eksempler på type innsats: Lufte hunder for eldre og sykeUnderholde på institusjoner Være besøksvenner/støttekontakterBesøke fengsler Klappe katter og kaniner på sentre for omplassering av dyr Gi hudpleie, håndmassasje, sminkelegging til folk som ikke så lett har tilgang på dette (institusjoner, narkomane) Gjøre papirarbeid for organisasjoner de støtter Gå Natteravn Vaske, rydde, snekre for institusjoner de støtter Servere mat til hjemløseVære telefonvakt på krisetelefoner Være hjelpeverger for mindreårige asylsøkere Være leksehjelpAktivisere barn på krisesentre

10 Hvorfor gjør vi det? For å bidra til lokalsamfunnet med noe konkret For at den enkelte medarbeider skal føle at hun gjør en forskjell For at den enkelte medarbeider skal finne nye sider ved seg selv Helst vil vi at butikkens medarbeidere gjør dette arbeidet sammen for: Å minimere personalkonflikter Oppleve noe annet sammen enn kunder og salg Positiv variasjon På engelsk : ”Bonding”

11 Hvorfor gjør vi det? Forts. For å være snille! Det gjør godt å kunne gjøre noe for andre Det gir hverdagen større innhold Vi får perspektiver på at vi har det bra Det er deilig å kunne glede noen Vi blir gladere av det!

12 Hvordan gjør vi det? Tre timer i måneden, kan fordeles på året som man ønsker, men ikke MER, det skaper lett en følelse av press og utilstrekkelighet. Praktiske og økonomiske hensyn for butikken må tas, skal ikke gå utover turnus, bør helst avspaseres i dårlige salgsperioder, det gis ikke UB-tillegg, overtid el.l. Vi kan ikke ha prosjekter i juleukene (= mer enn 30% av vår omsetning) Vi anbefaler at det gjøres sammen med minimum én kollega, og små butikker kan samarbeide med større. Bruk tid på å finne et prosjekt alle kan trives med, men ta gjerne en utfordring!

13 Hva kan våre medarbeidere gjøre – i samarbeid med det offentlige ? Ved en del institusjoner kom vi kom raskt opp i problemstillinger rundt hvem som skulle hatt betalt for jobben, altså at vi som frivillige tok jobben fra de lønnede medarbeiderne. Dette medfører at vi ikke kan vaske, reparere, gjøre forefallende papirarbeid el.l. uten å tenke oss meget godt om, i samarbeid med institusjonen. Det gir også noen begrensninger på annet arbeid som kunne vært utført, som regnskaps/revisortjenester, effektivisering, kompetanseoverføring innen IT osv.

14 Utfordringer: Skepsisen til frivilliges kompetanse er ofte større i det offentlige. (Lav forventning til kvalitet) Noen ganger ”kulturforskjeller” i forhold til forslag om å gjøre arbeid raskere eller annerledes. Noen ganger manglende forståelse for vår prioritering av butikkens lønnsomhet m.h.t. når og hvor ofte vi kan stille opp.

15 Hva har vi lært? Tålmodighet! Vi bruker lang tid på å forklare at vi ikke har noen baktanker med innsatsen, og ofte tar det tid å finne riktig tidspunkt for oppstart. Ydmykhet! Ikke forvente takknemlighet for det vi gjør. Vi har alltid masse å lære. Tilrettelegging! Det er mye kjedelig forarbeid som må gjøres (tilpasse turnus, lønningsrutiner, forsikringer etc.). Uten at dette gjøres skikkelig, faller prosjektet sammen. Verdien av ildsjeler! De prosjektene som holder over tid har alltid en ildsjel ”på hver side”. Når en av dem faller fra, er det lett at prosjektet svinner hen. Viktigst av alt: En felles forståelse av forventninger til samarbeidet.

16 Hva kan vi ”selge inn” til andre bedrifter? Det har liten markedføringsverdi utad, men gir desto større intern tilfredshet! Medarbeiderne får en personlig utvikling vi ikke kunne gitt dem på annen måte. Det skaper samhold: Medarbeiderne blir kjempestolte av bedriften sin ved hjelp av dette arbeidet. Lavt sykefravær og lav turnover er i alle fall et faktum i vår kjede. Det sparer vi mye penger på.