Eksternt finansiert virksomhet Bakgrunn – erfaringer – og spørsmål. Kåre Rommetveit universitetsdirektør

Bakgrunn : utviklingstrekk Internasjonalisering Fra ”norgesnett” til konkurranse nasjonalt Økt vekt på eksterne inntekter Likeverdige konkurransevilkår med instituttsektor/private aktører – ingen kryssubsidiering Økte forventninger til universitetene: bidra til verdiskaping Behov for legitimitet og støtte

Universitetene: nye og endrete oppgaver Utdanning –kvalitetsreform –internasjonalisering –etter- og videreutdanning –fjernundervisning

Universitetene: nye og endrete oppgaver Formidling –”Opplysningsvirksomhet” –”Public outreach” –Kunnskapsoverføring –Kommersialisering

Forskning: nye og endrete oppgaver Øket vekt ekstern finansiering Prosjekt/programmer blir mer større og mer komplekse Finansieringskildene blir internasjonale Større konkurransen om midlene Kravene fra finansieringskilde/oppdragsgiver til kvalitet, gjennomføring og økonomistyring blir strengere Institusjonen spiller en mer sentral rolle i innhenting og delfinansiering av større programmer

Historikk - Unifob Stiftelsen Unifob etablert i 1986 Gradvis utvikling på 90-tallet: –Ekspansjon i omfang og faglig bredde 1986: omsetning kr, resultat 636 kr 1990: omsetning 50 mill kr, resultat 2,6 mill kr 2000: omsetning 184 mill kr, resultat 18 mill kr 1986: 2-3 faglige enheter – 2005: 9 avdelinger –Randsonelovgivning: etter UiBs ”Unifob-modell”

Hvorfor UNIFOB ? Tre typer begrunnelser: en pragmatisk en defensiv en offensiv

Modell for forskningsorganisering Disiplinær vs. tematisk satsing: påfører organisasjonen stress

Unifob i 2005 Omfang –550 ansatte –430 årsverk –450 mill kr (inkl. internhandel med UiB) Faglig bredde –9 avdelinger –Fagmiljø fra alle fakultet representert Kompleksitet –Avdelinger organisert på tvers av institutt og fakultet –Partnere utenfor ”UiB-gruppen” inngår eks. Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, SNF

Unifob – en suksess ! Faglige satsinger vellykket – ikke minst de tematiske Arbeidsplasser etablert og rekrutteringsmuligheter til forskning bedret Økonomiske hensyn ivaretatt Øket legitimitet for UiB i forhold til omgivelser

Parallelt : rammebetingelsene endres Øket selvstyre : økte krav til institusjonen Finansiering: økt vekt på stykkpris og insentiver  resultatrapportering blir viktig

Organisasjonsendringer UiB internt Intern organisering –Større institutter –Sterkere faglig ledelse –Nye krav til admin.: rapporterings- og revisjonskrav, datalovgivning, regnskapsforskrifter, økonomi og personal m.v. Øket selvstendighet – økte eksterne krav om ”styring”!

Organisatoriske endringer, randsone Ikke bare interne endringer – randsoneutvikling og nye oppgaver endrer også våre nære omgivelser! Nye oppgaver – krever nye organisatoriske løsninger Kompleksitet, størrelse og ansvar ! UiB – ikke bare en organisasjon, men også et ”konsern”?

Erfaringer, UiB - Unifob Grunnbudsjett og primæroppgaver ved UiB vrs. eksternt finansierte aktiviteter ved Unifob -? Praktiske problemer: Moms, registreringssystemer og resultater, regnskapssystem/dobbeltbokføring Disposisjon av ”overskudd” Habilitetsspørsmål ): Si organisasjon – grenser etableres – praktiske problem oppstår!

Underliggende problemstillinger UiB - Unifob Forholdet mellom disiplinær og tematisk organisering Konkurranse om kapital og suksess –Instituttleder vs forskningsdirektør –UiB (institutt) vs Unifob (avdeling) –Synlighet UiB - eller Unifob ? = 5 ?

Et moderne universitet: et sammensatt bilde UiB Unifob, CMR Partnerinst. Institusjon og randsone: helhet og arbeidsdeling

Utfordringer for UiB UiB: beskyttes mot kortsiktighet og opportunisme i sin forsknings- og utdanningsvirksomhet Men: Universitetene større ansvar ”fra grunnforskning til kommersialisering” Generere relevant virksomhet på eller i tilknytning til campus? – kfr. potensialet Marineholmen

Utfordringer for UiB Unngå suboptimalisering av uttelling for resultater Etablere stimuleringsmekanismer som gir forskerne anerkjennelse og uttelling uavhengig av finansieringsmodell og rapporteringskrav Søke harmoniserte løsninger mellom UiB og ”randsonen”/ samarbeidspartnere Usikkerhet knyttet til premissleverandørene for rapportering, jf. belønningssystem for instituttsektoren

Problemstillinger UiB – ”UiB-konsern” Rapporteringssystemer: behov for oversikt ! Styrets rolle og ansvar –Aksjeselskapslovgivning regulerer –”Votes count but resources decide ”: påvirkning via budsjett : prosjektbevilgninger. –Ulike grader av eierskap i randsone : ønske om og muligheter for ”styring”? –Randsonevirksomhet : gir UiB øket innflytelse men også reduserte styringsmuligheter !

Utfordringer for styret Har ansvar knyttet til faglige spørsmål: Unifob som UiB’s redskap (bl.a. felles forskningsstrategi UiB – Unifob) Hvis AS – ikke formelt økonomisk ansvar ut over egenkapitalinnskudd – men hva hvis….?? Skal også holde avstand –Unifob AS og CMR AS styres gjennom sine styrer og generalforsamling

Hvor er vi om år?