De kollektive bevegelsenes historie Oppsummering av noen momenter 16. november

En epokes vekst og fall? Var det vesteuropeiske industrisamfunnet ca en avgjørende forutsetning for de store kollektive bevegelsenes omfang og utbredelse?

Michael P. Hanagan: Labor History: Strikes and Unions Marx og Engels om arbeiderbevegelsens ’forhåndsbestemte utvikling’ i Manifestet 1849: Misnøye med lokale forhold innenfor enkelte næringsgrener vil gradvis erstattes av en helhetlig og vidtfavnende klassebevissthet. Historieforskningen etter 1918: Hvorfor skjedde ikke dette? Hvorfor så sterke avvikende utviklingstendenser i de enkelte europeiske land?

Britisk arbeiderhistorie Webbs’ (1894): Fagbevegelsens demokratiske karakter og forpliktelse overfor forhandlingsløsninger. Webbs’ (1894): Fagbevegelsens demokratiske karakter og forpliktelse overfor forhandlingsløsninger. Hammonds’ (1911): Den industrielle revolusjonens sosiale misère, Chartismen som det tidlige radikale eksperimentet. Hammonds’ (1911): Den industrielle revolusjonens sosiale misère, Chartismen som det tidlige radikale eksperimentet. ”Communist Party Historians Group” 1950 og 60-tallet: Eric Hobsbawm, George Rude’ og E.P. Thompson. ”Communist Party Historians Group” 1950 og 60-tallet: Eric Hobsbawm, George Rude’ og E.P. Thompson.

Britisk arbeiderhistorie II Denne marxistiske retningen understreket den voldsomme sosiale protestens betydning for dannelsen av breie reformbevegelser framfor demokratisk integrasjon. Eric Hobsbawm: Eric Hobsbawm: - ’Arbeideraristokratiets’ betydning - Gjensidig respekt for ’spillets regler’ hos arbeid og kapital E.P. Thompson: E.P. Thompson: - Økonomiske krefter skaper industriproletariatet, men proletariatets klassebevissthet og identitet som arbeidere utvikles gjennom populærkultur og politiske konflikter - Avviste antakelsen om ufullendt klassebevissthet i britisk arbeiderklasse (sammenliknet med Frankrike) ut fra dens kompleksitet og varierende framtredelsesformer

Europeisk arbeiderhistorie etter 1960-årene Sosialhistorie og arbeiderhistorie et massivt internasjonalt oppsving. Sosialhistorie og arbeiderhistorie et massivt internasjonalt oppsving. Økonomiske og sosiale strukturer overtok for individorientering som forklaringsmateriale. Økonomiske og sosiale strukturer overtok for individorientering som forklaringsmateriale. Arbeiderbevegelsen som internasjonal bevegelse nedtonet, fokus på handlingsstrategier innenfor nasjonalspesifikke arbeidslivsrelasjoner. Arbeiderbevegelsen som internasjonal bevegelse nedtonet, fokus på handlingsstrategier innenfor nasjonalspesifikke arbeidslivsrelasjoner. Vanskeligere å oppdage en felles og internasjonal strategi, etter hvert tvil om arbeiderbevegelsen som veiviser mot framtidssamfunnet. Vanskeligere å oppdage en felles og internasjonal strategi, etter hvert tvil om arbeiderbevegelsen som veiviser mot framtidssamfunnet. Hobsbawm 1979: ’The Forward March of Labour Halted?’ Hobsbawm 1979: ’The Forward March of Labour Halted?’

Streik Inngikk som sentral del av protest-repertoaret på 1800-tallet Streiker og økonomiske konjunkturer Streiker og økonomiske konjunkturer Streiker og fagforeninger Streiker og fagforeninger Streiker og industrielle relasjoner Streiker og industrielle relasjoner Streiker og politisk kontekst Streiker og politisk kontekst Utfallet av streik Utfallet av streik

Fagforeninger Streikevåpenet og større ressurstilgang gjør fagbevegelsen mindre sårbar for tilhengernes aktivitetsnivå enn andre sosiale bevegelser. Fagforeningenes røtter Fagforeningenes røtter Industriforbund Industriforbund Fagorganisasjoner og ideologisk konkurranse Fagorganisasjoner og ideologisk konkurranse Fagbevegelsen, partier og staten Fagbevegelsen, partier og staten Fagbevegelsen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Fagbevegelsen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Handlings- og læresykluser I hvilken grad har de internasjonale konfliktsyklusene (som 1848, , 1968, ) endret styrkeforhold mellom & maktstrategier hos ’våre sentrale aktører’? Hovedfokus på (1) fagbevegelsen og (2) bevegelsene i sivilsamfunnet, men vanskelig å gripe uten å forholde seg til ’eksternaktører’ som (3) staten og (4) finans- og industrikapital.