Vikingtiden HIS1110 Høst 2008 Forelesning 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges historie Middelalderen Stavkirker
Advertisements

Kapittel 5: Sivilisasjoner
Kapittel 3. Jordbruk og sivilisasjoner
Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
Fra høvdingdømme til kongedømme av Guds nåde
Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
5 Kultur.
Litt historikk - administrasjon
Marius Vøllestad Bø vgs.
Aten og Sparta.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
ELDRE NORRØN TID: (VIKINGTIDA) YNGRE NORRØN TID:
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
EU – hva skjer?. Stabilitet Et politisk eksperiment •Frivillig overdragelse av beslutningsmyndighet •Felles beslutninger følges opp av den enkelte medlemsstat.
Det førindustrielle Norge
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
Romerrepublikken.
Vikingskip Av Tessa Wood.
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Tidlig middelalder i Europa
10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen
Læreplanen i eldre historie
Tidlig middelalder i Europa
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Kjært barn har mange navn IKS v/ Ronald Nolet.
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Kapittel 8: Det moderne Norge blir til
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Kapittel 19 Et folk av bønder
Kapittel 7. Norge i middelalderen
Kapittel 27. Minoriteter i Norge
Kapittel 5. Middelalderen i Europa
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Laget av: Mathilde, Frida og Niki
Hva hadde de med seg i gravene??
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
En liten smakebit på norsk historie
POLITIKK.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Ære i saga og samfunn HIS september 2007.
Svartedauden og dens virkninger
Title. Tall og fakta Barnefamilier fra Norge på cruise.
Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen
Sosial og økonomisk utvikling i norsk høymiddelalder
Ekteskap, skilsmisse og barneoppdragelse
Afrika Pensum med tyngdepunkt sør for Sahara
Religionsskifte, kirkeorganisasjon og ny religiøsitet
EEC Konsolidering og indre krise. Iverksettelse av EEC Hallstein kommisjonen –Øke sin innflytelse Ministerrådet –COREPER: permanente representater/ambassadører.
Strategi- og aktivitetsplan
Tid før løslatelse fra varetekt og dom (Kriminalomsorgens årsstatistikk 2008) 44 % løslatt innen 30 dager 75 % løslatt innen 90 dager 85 % løslatt innen.
Karsten Korbøl Universitetslektor i historiedidaktikk ILS, UiO
Marika Lüders, PhD-student, Institutt for medier og kommunikasjon/UiO Personlige medier og sosiale nettverk Marika L ü ders, PhD-student.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens.
Historisk antropologi HIS2132 Forelesning 3 4. September 2007.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Vikingtiden.
Norsk historie gjennom 1200 år Vikingtid (ca. 800 – ca 1050) – Harald Hårfagre (872) – Landnåmstid – Kristendommen (1030) Middelalder og dansketid – Lyse.
Hva er en familie? Vi skiller mellom familie, slekt og hushold Familien er en sosial institusjon som vi finner i de fleste samfunn. Familie er en sosial.
Kapittel 2 oppgave j. Hvorfor er vikingene så populære?
Klart vi kan forandre verden! 1. Hvem er Changemaker? For alle mellom år! 1500 medlemmer Lokalgrupper og politiske utvalg 2.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigurðsson 2. oktober 2007.
En liten smakebit på norsk historie
VIKINGTID KORT OVERSIKT.
Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.
Næringspolitisk organisasjon Partipolitisk uavhengig
Utskrift av presentasjonen:

Vikingtiden HIS1110 Høst 2008 Forelesning 1

”Vikingtid” og ”Norge” – problematiske begreper Hva var en ”viking”? ”Vikingtid” eller ”tidlig middelalder” Fantes Norge før Norge ble Norge? Fellestrekk for perioden c. 750-c.1000: statsløst samfunn befolkningsvekst ressurser utenfra svake europeiske kongedømmer

SAMFUNNSSTRUKTUREN I VIKINGTID: Husholdet gården (bú) - grunnleggende sosial enhet ektepar (hjún) (frie) + barn + slektninger + tjenestefolk + treller husholdsoverhodet representerer husholdet ved tinget, forsvarer husholdets medlemmer, dets ære og sosiale status kvinners stilling: har viss innflytelse i et samfunn hvor politikken foregår i husholdssfæren arv: barn arver bare delvis foreldrenes status treller utgjorde trolig 25-35% av befolkningen

SAMFUNNSSTRUKTUREN I VIKINGTID: Slektskapsstruktur bilateral slektskapsstruktur (”ætt” problematisk betegnelse) slektskap viktig ved arv, hevn, allianser og bøter slektskapets begrensninger – strategisk slektskap

SAMFUNNSSTRUKTUREN I VIKINGTID: Andre nettverksrelasjoner Vennskap Forpliktende bånd Gavens betydning Ekteskap (mågskap) Viktig allianseskaper Viktig for status Frilleforhold Skilsmissens farer Fosterskap (fiktivt slektskap) Fosterbrødre Fostring

SAMFUNNSSTRUKTUREN I VIKINGTID: Høvdingmakt Høvdingers maktbasis: Nettverk Jord Løsøre Religiøs kult Tinget Særtrekk: Må vedlikeholdes og fornyes Gradvis færre høvdinger som kontrollerer nettverk og områder (delvis pga. vikingferdene)

SAMFUNNSSTRUKTUREN I VIKINGTID: Tinget Trolig fra folkevandringstid Fra allting til representasjonsting trolig i løpet av 900-tallet Funksjoner: Lovgivende Konfliktløsning Folkeoppbud/leidang/konungstekja Opphav/årsaker: Bønders behov Aristokratiets behov Særtrekk i vikingtid: Forhandlinger, dominert av høvdinger

EKSPANSJON: Indre landnåm nyrydning (-seter og –land-gårder) bruksdeling Fra langhus til enkeltgårder Vekst og bedre ressursutnytting – et mer aristokratisk samfunn?

EKSPANSJON: Ytre landnåm vikingraid (ca. 790 – ) bosetninger (ca. 840 – ) kolonisering/landnåm (ca. 870 – ) del av europeisk politisk arena (ca. 910 – )

EKSPANSJON: Årsaksfaktorer Befolkningsøkning skips- og våpenteknologi maktkonsentrasjon / behov for ytre ressurser krigerkultur, status basert på ære og politisk nettverk Økt handelsvirksomhet Lite organisert motstand i Europa