Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigurðsson 2. oktober 2007.

Presentasjon om: "Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigurðsson 2. oktober 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigurðsson
2. oktober 2007

2 JVS’ problem Problemstilling
Se på utviklingen av politisk kultur og maktstrukturer fra sagatiden til fristatens slutt Utfordrer konsensus for konstitusjonell utvikling setter spørsmålstegn til lovene som kilde til sagatiden – normative kilder

3 JVS om å bruke islendingesagaer som kilde
Sannhetsbegrepet detaljer ikke alltid troverdige – ofte estetisk funksjon (jf. Steblin-Kamenskij) Men kan ikke avvises som historiske kilder Stor kunnskap om fortidens aktører Kontinuitet i generelle sosiale forhold (jf. Miller) Forskjeller mellom isl.sagaer og samt.sagaer små enheter vs. store enheter Små feider vs. store feider/”krig” Gårder vs. landskap Valgfrihet for tingmenn vs. bundet forhold tingmann – høvding Også: troskapsed, og mer kongelig innflytelse i samtidssagaer

4 JVS’ revisjon av Islands tidlige konstitusjonelle historie
Kritiserer tidligere historikere for å ha tatt vekk goder som det ikke er plass til JVS teller goder i islendingesagaer Maktkonsentrasjon / gradvis færre høvdinger /1100: høvdinger : 30 høvdinger : 10 høvdinger /64: 5 høvdingdømmer Årsaker Ekteskapsallianser, gavegivning, konflikter, ulik fordelte økonomiske ressurser, ”suksess avler suksess” – og opparbeidelse av nettverk, følgesvenner, troskapseder, kongelig innflytelse Konklusjon: Ikke stabil maktbalanse fram til 1200 (slik for eksempel Byock antar)

5 Høvdingenes maktbasis: Personlige egenskaper
Viktig fordi privatsfæren er sentral også i politikken Skiller seg fra europeiske krøniker Der er Fortuna eller Guds vilje viktigere som forklaringsfaktor Viktigst for suksess: Listighet og lovkyndighet framfor fysisk styrke Rikdom viktig om man er sjenerøs

6 Høvdingenes maktbasis: Konfliktløsning
90% av konflikter løses utenfor tinget 70% løses gjennom voldgiftsdom enten ved selvdom, tredje part, representanter for begge parter Som regel høvdinger som kunne stå bak godtatte voldgifter Tinget tok oftest stilling til skyldspørsmålet, gir mulighet til å forsvare seg mot anklager Forhandlinger foregår ofte på tinget - selv om det løses formelt sett utenfor tinget som institusjon Islendingesagaene: Bønder bringer saker også mot høvdinger Samtidssagaene: Bønder fører aldri sak uten høvdingers hjelp, eller mot høvdinger

7 Høvdingenes maktbasis: Arv
Grágás: Godedømmer skal arves Alle sønner kunne i prinsippet arve godedømmet Gjerne én sønn som ble gode, men ikke nødvendigvis den eldste Kvinner kan arve/eie et godedømme, men ikke styre det – svigersønner blir da viktige Utvikling i retning av primogenitur

8 Høvdingenes maktbasis: Økonomi
Inntekter viktig for å kunne være sjenerøs – dette skaper venner og klienter Þingfararkaup Avgift for tingmenn ved fravær fra tinget Avgift ved å føre sak på tinget Jordegods Høvdinger har forholdsvis lite jord – selvforsynt Staðir (egenkirkegods) viktigere – tiende Handel / landingsavgift Plyndring Liten betydning før 1220-årene – finansierer følgesmenn

9 Høvdingenes maktbasis: Tingmenn og venner
Vennskap viktig – krav om lojalitet Vennskap forsterker andre sosiale bånd Tre faser i relasjoner mellom tingmenn og høvdinger Tingmenn ofte med bånd til flere høvdinger Med domener inngikk høvdinger vennskapsbånd bare til storbønder Troskapsed gjør det straffbart å flytte eller bryte tingmannsforholdet Fra horisontal til vertikal tendens i sosiale relasjoner

10 Høvdingenes maktbasis: Slektninger og måger
Bilateral slektskapsstruktur Slektskap bør forsterkes av vennskap Fostring og ekteskap viktige allianseskapende institusjoner Strategier for å inngå allianser var sentralt Slektsskapsbånd og mågskap var skjøre og ustabile relasjoner – vanskelig å basere makt på disse båndene