- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
«På lag med familien» En fokusgruppeundersøkelse om helsesøsters arbeid med overvekt blant barn Gerd Olaug Kallevik Presentasjon: Gerd Olaug Kallevik,
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Landskonferansen om Downs syndrom 2012 Marie Vøllo, helsesøster
Program-fagene: Psykologi 1 og 2
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Gutter i fokus Et Samhandlings Prosjekt Tannhelse- tjenesten
Grunnleggende spørsmål om naturfag
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Helsestasjon for ungdom – til terningkast sex
Sverre Nesvåg Forskningsleder
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Barn og unges helse Levanger kommune
Systemarbeid – barnehage faggruppen Psykisk helse
GAUSDALSMODELLEN - EKSEMPEL PÅ HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGGENDE ARBEID PÅ BARNEHAGENS ARENA GAUSDALSMODELLEN -
“FØRSKULEVUKKU “ ... Bygger på ordinært Helsestasjons program
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
Evaluering av J&Ds kommunikasjon mot målgruppa. Problemstilling Gruppen skal evaluere dagens kommunikasjon mellom Jenter og Data og mulige søkere i den.
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Kompetanseplan for helsesøstertjenesten
Skolehelsetjenesten Hva er den? Hvor går den? Skal vi gå med
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
- eksempelet Acta Didactica Norge - fra lokalt til nasjonalt nivå
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Forebyggende innsatser i skolen
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Prosjekt tidlig innsats
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
VIP Introduksjon til nye kontaktlærere. Undersøkelser viser at Unge ønsker mer kunnskap om psykisk helse og at opplæringen skal foregå på skolen. Elever.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Fysisk og psykisk helse hos beboere i mottak - vår utfordring Avdelingsdirektør Finn Aasheim, Avdeling for psykisk helse.
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Informasjonsmøte 17. januar 2014
SKOLEHELSETJENESTEN Ra ungdomsskole. Skolehelsetjenestens program 10.klasse: Vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt) 8. – 9. – 10. klasse:
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
- Jenter i fokus Et Samhandlings Prosjekt Fysioterapeut Helsesøster
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Bakgrunn for skolehelserådet
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Tverrfaglig samarbeide
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET.
Samhandlingsreformen
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Kjønnslemlestelse i Norge Innlegg på Childwach/Barneforum sitt seminar om kjønnslemlestelse Kjell Erik Øie Statssekretær
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år Skole helsetjeneste.
Folkehelse i kommunene. Kommunene er pålagt å drive med helsefremmende arbeid Følger opp myndighetenes mål og arbeid for folkehelse gjennom tjenester.
Tverrfaglig helsetilbud til skolebarn Informasjon til foreldre i 1. trinn.
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.
30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene
Mulighetene for en videreutdanning
Oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer hos barn og unge
Sommerly barnehage Plan fadder
Seksjon for primærhelsetjenesten
Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Utskrift av presentasjonen:

- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten Trond Markestad

”Sen språkopplæring gir skoletapere” Oppland arbeiderblad 29. mai 2006 500 fulgt fra 3 til 16 år: ”Gapet fra de første årene forsvinner ikke, men holder seg konstant” Konklusjon: ”Barnehagene må starte språkopplæring allerede mellom ett og to år”

Barneombudet mai 2006 kommenterer at 2000 skolebarn pr helsesøster ”En hel generasjon barn kan få varige skader”

Folkehelsa 2006 3-5% av guttene og 10% av 15-16 år gamle jenter har søkt hjelp for psykiske plager siste år. Forsker: ”Alle skolebarn må screenes for psykiske plager hvert år”

Behov nasjonalt og internasjonalt? Forebygging er viktigste satsingsområde Honnørord? Mange mener å ha ”svaret” Lite er evaluert vitenskapelig Ofte ”bruddstykker” som er evaluert Kunnskap etablert gjennom forskning er grunnlaget for gode programmer og god undervisning

Poenget med screening

Tilstand egnet for screening HVIS: Sykdommen er et betydelig helseproblem Godt utbygd og velprøvd behandlingsapparat Behandlingsapparatet nødvendig kvalitet og kvantitet Latent eller preklinisk stadium Passende test eller undersøkelse Tilstandens naturlige forløp må være kjent Undersøkelsesmetoden enkel uten særlig ubehag Akseptert av befolkningen og gi høy frammøteprosent Utgiftene skal avbalanseres over hele helsebudsjettet Ikke engangstilfelle, men fortløpende prosess

Forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Gjøres mye – 100 års tradisjon Mange ideer – mange ildsjeler Behov og fokus skifter Mange på ”markedet” Hva og hvordan evalueres tiltak? Alle tiltak kan ha utilsiktede bivirkninger Alle nye tiltak bør inkludere krav om tilstrekkelig evaluering

Hva gjøres? Lite forskning over tid Mange enkeltprosjekter Unntak: Mor-barn-studien? Mange enkeltprosjekter Lite holdbar intervensjonsforskning For små studier For kortvarige studier For fragmenterte/ikke satt i sammenheng

Kanskje forebyggingens største utfordring: Vet vi hva vi setter i gang? Hva er viktig å oppdage? Hvor gode er vi til å oppdage det? Hva kan vi gjøre med det? Hva har effekt? Kan vi skape problemer? Frode Heian 2006

Hva er og hva er ikke HsPro Journalsystem Følger utvikling hos det enkelte barn Generer enkel statistikk for rapporter Frammøte ER IKKE: System for overvåkning av helsetilstand i barnegruppen System for å se på sammenheng mellom utviklingstrekk System for å se effekt av våre tiltak

Eksempel: Amming Amming ? Amming ”Flink til å amme” ”Ingen ammeproblemer” ”Såre brystvorter” ”Ammer ikke” √ T

Eksempel: Amming Amming Fullamming Delvis Ingen

Hva kan oppnås Se utvikling over tid i befolkningen Familienes helse/kår og barnas helse Se effekt av tiltak Eks amming i fht kort barselstid Økt aktivitet/kost vekt Se hvor godt våre instrumenter forutsier vansker SATS, Språk 4, andre Skolevansker

Følge utvikling (f.eks.vekt, vaksine, ernæring Måle effekt av tiltak Bergen kommune Helseetaten Helsestasjon Skolehelsetjenesten Høgskolen Mange aktuelle Mastergrader Doktorgrader Universitetet Pediatrisk inst Samfunnsmedisin HEMIL Folkehelseinst. Med. fødselsreg. Barn og familie i Helsestasjon Skole Politisk vilje Infrastruktur Sosial-helsedir Helse-omsorgsdep Følge utvikling (f.eks.vekt, vaksine, ernæring Måle effekt av tiltak Måle bruk av ressurser