PSYKOLOGIENS HISTORIE 1 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt, UiO Vår semester 2005

Psykologiens historie: Et paradoks Psykologi som fag er både ett av de eldste og ett av de nyeste Interesse for psykologiske problemstillinger kan føres tilbake til greske filosofer (5. årh. b.p.) og de var opptatt av de samme problemer som dagens psykologer Moderne vitenskapelig psykologi fastsetter sin opprinnelse til des. 1879 (Wundts laboratorium) Dette skyldes betydningen av vitenskapelige metoder når vi omtaler en disiplin som fag

Data i psykologiens historie Mens data i vitenskapelig psykologi vurderes ut fra strenge metodiske kriterier, særlig krav til replikasjon, er data i psykologiens historie av narrativ karakter Data er rekonstruksjoner av unike hendelser som gis mening ut fra vårt aktuelle ståsted En ramme for forståelse av unike hendelser er evolusjonsteori: variasjon og seleksjon En annen ramme er selvpresentasjon – dvs. bevisst fagpolitisk fremstilling

Psykologiens historie: Psykologers selvbiografi Psykologiens historie er psykologers historie om deres faglige identitet Betydningen av narrativ identitet gjelder ikke bare individer, men også organisasjoner og vitenskapelige fag Jf. Betydningen av ”kongerekker” og ”helter” i psykologiens historie

Kontekstfaktorer i historier Betydningen av sosiale, økonomiske og politiske faktorer på vitenskapets utvikling Et kunnskapssosiologisk perspektiv, se Robert Merton og Berger & Luckmann Noen eksempler: Binet og behov for tester i skolen, betydningen av kontroll over arbeideres innsats, effekter av 1. og 2. verdenskrig, kampen mot fordommer og diskriminering osv. Hvilke kontekstfaktorer virker i dag?

Hva er nytten av kunnskap om psykologiens historie Generelt om relevans av fortid for nåtiden Uten et historisk perspektiv er det umulig å forstå hvorfor psykologien er hva den er i dag Vitenskaper utvikler seg ikke bare i forhold til en objektiv virkelighet, men også som kollektive subjektive forestillinger om virkeligheten

Førvitenskapelig psykologi Teigen, kap. 1- 2

Om ordet ”psykologi” Ordet er en sosial konstruksjon avhengig av - Konsensus i bruk, tradisjon, historie - Administrativ, institusjonalisert bruk - Tematisk avgrensning Psykologi eller psykologier? Enhet eller mangfold?

Ordet ”psykologi”: Historiske skikkelser Marcus Marulus – 1500 tallet Christian Wolff – 1700 tallet Diderot i Encyklopedien fra 1760 Ca. 1850 brukes ordet i USA og England Første bruk i Norge, Monrad 1850

Alternative ord Pnevmatologi Moral filosofi Antropologi

Psykologi og myten om Apollon Universitetet i Oslos logo Beskytter av vitenskap – særlig rasjonell tenkning Etisk livsførsel: læren om ”kjenn deg selv” og måtehold Beskytter av oraklet i Delfi – livsinnsikt formidlet tvetydig, magisk og terapeutisk Hans symbol er lyren. Musikk og estetikkens betydning for menneskers liv

Pythagoras (570-495) Enorm innflytelse på vestlig vitenskapelig virkelighetsoppfatning Mytisk person, betraktet som Apollons inkarnasjon Sentrum i et delvis hemmelig sekt som dyrket universets harmoni Matematikkens struktur avspeiler virkelighetens struktur, jf. Pythagoreiske teorem

Pythagoras forts. Korrelasjon mellom lengder av instrument strenger og lyden de frembringer Våre opplevelser kan virke kaotiske men deres matematiske struktur avslører kosmos Virkeligheten kan beskrives som motsetninger: kaos-kosmos, mørke-lys, svak-sterk, ond-god Skapelse består i at noe udifferensiert blir differensiert, jf. dialektisk utvikling hos Hegel

Pythagoras forts. Den viktigste motsetning er begrenset versus ubegrenset Vi kan ikke erfare det ubegrensede – bare det begrensede. Jf. Gestaltlovene og generelt mønster gjenkjennelse Harmoni eksisterer som balanse eller proporsjon mellom motsetninger Mennesker kan ”attune” til sfærenes musikk, ”mime” verdens skjønnhet

Platon (428-348) Platon mer sitert/henvist til enn Darwin og Newton Idelæren: Form viktigere enn substans. Sjelen som form, essens eller vesen Kroppen (substans) som sjelens fengsel Fremtredelser som imperfekte avspeilinger av perfekte ideer Læring er bare erindring. Kunnskap er medfødt (jf. Memo) Veien videre til nominalisme: Fra Mennesket til mennesker

Aristoteles (384-322) Funksjonelle (biologiske) analyser av mentale prosesser Sjel som aktualisering av kroppens potensial, jf. substans og form Nivåer i sjelelige funksjoner Hukommelse: assosiasjonslover (likhet, kontrast og kontiguitet) og mnemonikk Påvirkning og retorikk. Kartarsis Psykologi om etikk

Psykologi og Nyere tids filosofi

Dualismedebatten 1 Religiøse oppfatninger: udødelig sjel versus dødelig kropp Alternativer: - interaksjonisme - Descartes - parallelisme - Leibniz - identitetsteori – Spinoza, Fechner - idealisme - Berkeley - materialisme, reduksjonisme

Dualismedebatten 2: Ideen om det mekaniske univers: Den mekaniske klokke som ”alle maskiners mor” (men jf. Også betydningen av Gutenbergs trykkeri) Maskin som metafor: Determinisme, reduksjonisme og ”automater” Det mekaniske univers og Galileis reduksjon av opplevde kvaliteter til fysiske kvantiteter

Dualismedebatten 3: Descartes Rene Descartes (1596-1650) Tvil, begrunnelse og analytisk metode Matematikkens betydning for vitenskapelig erkjennelse: Analytisk geometri Bevissthet (res cogitans) versus res extensa (maskiner). Interaksjonisme Skillet mellom medfødte og avledede ideer Refleksbegrepet

Dualismedebatten 4 Vitalismedebatten og psykologiens opprinnelse som universitetsfag: - Carl Ludwig - Pavlov - Hermann Helmholz - Wundt - Ernst Brücke - Freud - Emil DuBois Reymond

Dualismedebatten 5 Forståelse (åndsvitenskaper - Dilthey) versus forklaring (naturvitenskaper - Ebbinghaus) Positivisme versus sosial konstruktivisme Kultur versus gener og nevrologi (fysiologi) Ordet ”sjel” brukes ikke i psykologi, erstattet av ordet ”mind” Folk flest (inklusive psykologistudenter) tror mennesker har en ”sjel” Alternativ: Evolusjonsteori

Fakultetspsykologi

Funksjonsklassifikasjon Høyere versus lavere sjelsevner. Jf. reduksjon av emosjoners betydning i menneskers liv Kognitive versus dynamiske sjelsevner: strukturelle versus funksjonelle modeller

Sjelens funksjonsnivåer 1 Sansene: Syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans Fellessansen: Integrering av ulike sanser, persepsjon/appersepsjon Forestillingsevne (imaginasjon) og fantasi: Reproduserende versus skapende evne

Sjelens funksjonsnivåer 2 Hukommelse: - Bevare (hukommelse) og gjenkalle (erindre). - Bokstavelig/literal (kopi) versus metaforisk erindring. - Tidsproblemet. - Mnemonikk

Sjelens funksjonsnivåer 3 Dømmekraften: Vurdering, verdier, estetikk Intellektet: Passiv versus aktiv form

Sjelslivets dynamikk: Energi og retning Affekter og pasjoner: Emosjonenes rolle i psykologiens historie. Positive versus negative, nærværende versus fremtidige Vilje (erstattet med motivasjon)

Kants analyse av sjelsfunksjoner Kants betydning for begrunnelse av vitenskapelig kunnskaps sikkerhet Kants betydning for den første psykologi: Helmholz, Fechner, Wundt Erfaring (a posteriori) versus tenkning (a priori), syntetisk versus analytisk, erfaring versus medfødte evner Erfaringsfunksjoner: Sansning, forestillingsevne, appersepsjon Høyere funksjoner: Forstand (erkjennelse - vitenskap), dømmekraft (følelser - estetikk-) og fornuft (vilje - etikk).