Tuberkulosescreening av asylsøkere. Hvordan blir resultatene fulgt opp? Smitteverndagene juni 2009 Ved Ingunn Harstad, stipendiat, NTNU

Protokoll Spørsmål studien søkte å gi svar på: Hvordan kan nye tilfeller av aktiv tuberkulose hos innvandrere i Norge forhindres? Hvordan kan en oppnå best mulig og målrettet behandling av latent tuberkulose? Undertittel: Hva finner vi ved screening av asylsøkere? Hvordan blir de fulgt opp i helsevesenet?

N=5112 Eligible for inclusion N=4643 Mantoux >=6mm and/or Positive chest x-ray N=2210 Included for follow-up N=2237 Study population Positive QFT N=28 Positive inclusion criteria N=2293 Mantoux >=6mm and/ or pos chest x-ray N=2265 Positive QFT N=27 untraceable N=56 untraceable N=469

NationalReception Centre: 5112 arrivals Screening with chest x-ray and Mantoux Central TB Clinic:examination examined Transit centre for TB Treatment 1 Municipality 1/ asylum seeker centre 1 Specialist consultation examined Treatment TB disease/ latent TB National TB Register TB coordinator Municipality 2/ asylum seeker centre 2 Flow of asylum seekers Suspected TB disease Disproved TB disease Finished treatment of TB disease Moving to new municipality TB disease No treatment. Follow up if latent TB / no follow up if no latent TB Transit centre : skjema 1 til kommune, 2 : skjema 2 til kommune, 3 : spesialistskjema

Screeningresultater og oppfølging hos de inkluderte i studien Positivt røntgen thorax: 288 personer, 66% vurdert av spesialist, (70% av de med lungeparenchymfunn) Mantoux 6-14mm: 1326 personer, 28% vurdert i primærhelsetjenesten Mantoux ≥ 15mm: 568 personer, 16% vurdert av spesialist

Study population at the National Reception Centre N=2237 Asessed in primary health care N=758 (673 seen and 85 referred directly) Seen by specialist after referral N=169 Seen by specialist at the Central TB Clinic N=185 Totally seen by specialist N=328 Totally seen by primary and/or specialist health care N=794 Total numbers of asylum seekers with an indication for follow-up of TB screening seen or assessed in Norwegian primary and/or specialist health care

Informasjonsflyt Problem i alle retninger Fra andre offentlige organer til helsetjenesten Mellom kommuner ved flytting Mellom kommunehelsetjenesten og asylmottak Mellom kommune og spesialisthelsetjenester, ikke melding når henvist pasient flytter Manglende personnummer, endret rekkefølge på navn, endret fødselsdato- usikkert om riktig person (flere journaler på samme person)

Flytting/bosted i forhold til oppfølging Transittmottak; færre vurdert og henvist (OK? Mange reiser ut etter kort tid) Fra Tanum til kommune/bydel: vanskelig å spore opp, få vurdert Overgang mottak- kommune (privat): mange kan ikke spores Flyttinger mellom flere mottak: informasjon ”forsvinner” underveis Dårlige dataoppbevaringsrutiner Helseforetak; vanskelig å sammenligne: store forskjeller i mottakssystem og henvisning (transittmottak og diagnosestasjonen på Ullevål)

Kommunehelsetjenesten, hvorfor så mange ikke ble undersøkt Mangler system for å fange dem opp Manglende ressurser (ubesatte stillinger) Følger ikke retningslinjer/kjenner ikke retningslinjer Prioriterer ikke asylsøkere ”flytter raskt likevel” Retningslinjene kompliserte? Feil informasjon i skriv fra Tanum? Falskt lave tall pga manglende dataoppbevaring?

Veien videre? Mulige tiltak? Klare anbefalinger om oppfølging på skriv fra Tanum Faste rutiner i kommunen for registrering og oppfølging Samarbeid mellom asylmottak og kommunehelsetjenesten (fast kontakt) System for oppbevaring av helseopplysninger også for asylsøkere

Konklusjon Asylsøkere blir screenet for tuberkulose ved ankomst Screeningfunn blir i liten grad fulgt opp i kommunene Årsaker er manglende systemer/rutiner for oppfølging Dårlig samarbeid mellom nivåer og instanser Manglende kunnskaper/interesse/prioritering av asylsøkere??