Bevaringsbiologi - oversikt To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom Paradigmet om ”små populasjoner” Paradigmet om ”minskende populasjoner” Overbeskatning Ødeleggelse av habitat Effekter av fragmentering Innførte arter Reservatdesign: hvilke arealer skal velges? Eksempler Furbish’s lousewort (myrklegg) Northern spotted owl

To paradigmer i bevaringsbiologi? Graeme Caughley (1994): ”Små populasjoner”-paradigmet Fokuserer på overlevelsessjansene for små populasjoner Basert på teori (populasjonsgenetikk og –dynamikk) Behandler (ifølge Caughley) ”småheten” som årsak ”Minskende populasjoner”-paradigmet Fokuserer på hvorfor populasjoner er små (og blir mindre) Basert på empiri og felterfaring (fordi årsakene til nedgangen varierer fra tilfelle til tilfelle) Caughley argumenterte for å slå sammen disse paradigmene (og for mer prestisje til ”minskende populasjoner”-skolen) Mye kritisert for påstanden om at økologisk teori har hatt liten betydning for å verne om arter, og for å gjøre det lettere for motstandere av bevaring å avvise biologer

Høy dødelighet Lav reproduksjon Små populasjoner Minimal levedyktig populasjonsstørrelse (Minimum Viable Populations, MVA) Tre typer variasjon gjør det ”farlig å være få”: Demografisk stokastisitet (under ca. 50 individer) Tilfeldig variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio Genetisk stokastisitet (under ca. 500 individer) Genetisk variasjon ”eroderes bort” i små populasjoner (genetisk drift); innavlsdepresjon Miljømessig stokastisitet / naturlige katastrofer - Lite avhengig av populasjonsstørrelse Ond sirkel kan oppstå i små populasjoner: Liten populasjon Genetisk drift Innavl Høy dødelighet Lav reproduksjon

Minkende populasjoner Mer opptatt av deterministiske prosesser enn av stokastiske Lite teori/generaliseringer – årsaken til nedgang varierer fra art til art Hovedfokus: årsaken til at dødelighet > reproduksjon ”De fire onder”: Overbeskatning Habitatødeleggelse Predasjon/konkurranse fra introduserte arter Dominoeffekter

Overbeskatning Eksempler Geirfugl – meget tallrik i vest-Atlanteren - kunne høste 100 000 egg på én dag - utryddet 3. juni 1844 Mange store arter i Australia og Amerika antagelig utryddet av jakt i prehistorisk tid - Den pleistocene megafauna i Nord-Amerika - Australia: kjempekenguruer, kjempewombat, etc. - New Zealand: ca. 15 arter Moa-fugler Diprotodon Dinornis ullhåret mammut

Habitatødeleggelse Effekter: Lavere populasjonsstørrelse  mer innavl og drift  mer utsatt for endringer i klima og habitat  mer utsatt for demografisk stokastisitet  lokale utdøelser Større avstand mellom habitatfragmenter  mindre spredning  mindre genetisk utveksling, mindre sjanse for å rekolonisere utdødde lokale populasjoner Mer av habitatet nær habitatkanten (kanteffekt)  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i nabohabitat  mer påvirket av menneskelig virksomhet Mer av habitatet nær habitatkanten  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i

Korridorer Ønskede effekter: Bedre”genetisk helse” ved å øke effektiv populasjonsstørrelse (minske innavl og drift) Øke rekolonisering av lokalt utdødde habitatfragmenter Uønskede effekter: Øke smitte av sykdommer Ødelegge genetisk tilpasning til lokale forhold Lokke dyr ut i et dårlig habitat

Finkornet og grovkornet habitatødeleggelse - i forhold til artens ”rutinemessige” bevegelser) - avgjør hvordan populasjonen responderer på habitatødeleggelse Grovkornet Finkornet Kollaps når arten ikke greier å kompensere for avstand mellom habitat N N Gradvis tilbakegang habitatødeleggelse habitatødeleggelse

Introduserte arter Australia: spesielt mange dyr mellom 30 gram og 4 kg utryddet Samme eller noe mindre som mange introduserte arter (katt, kanin, hund, etc.)  Tapte konkurransen – eller ble spist Spesielt sterk effekt av katter, rotter og slanger på øyer Victoriasjøen En art – Nilabbor – forårsaket utdøelse for 200 endemiske arter Norge Almesyke-sopp – trolig innført med tømmertransport Mink – effektiv eggtyv (spesielt på øyer) Platanlønn – innført på 1700-tallet – rask spredning på 1900-tallet – fortrenger andre edelløvtrær – en potensielt stor trussel Tromsøpalme – aggressiv på engarealer (har giftstoffer)

Dominoeffekter En utryddet art kan føre til utryddelse av andre arter Enkleste tilfelle: arter som er hovedføde for andre arter Dominoeffekter kan være kompliserte og ”diffuse”

Fjellrev Tidligere: Meget utbredt, gikk helt til kysten 2000 fjellrev fanget/år før 1930, fredet 1930 Liten framgang i bestanden siden 1930, tilbakegang fra 1980-tallet. Nå: 35-65 individer i Norge, 3-15 kull per år Hvorfor ingen oppgang etter freding? Roar Solheim

Hypotese 1: rødrev Eksplosiv økning av rødrev i Saandinavia Et globalt fenomen – også i Sibir/Canada Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Direkte konkurranse om mat Fjellrev unngår å yngle mindre enn 8 km fra rødrevhi Men hvorfor framgang for rødrev? - varmere - mer menneskepåvirkning (søppel etc.) - mer markmus pga. flatehogst

Hypotese 2: Varmere klima Tilpasset kaldt klima Rødrev: dårligere tilpasset kulde og lavproduktive områder Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Markant tilbakegang for fjellrev ca. 1900 – pga. oppvarmingen 1880-1940? Tilbakegang for fjellrev / framgang for rødrev også i Canada og Sibir Roar Solheim

Hypotese 3: Mindre utpregede smågnagerår Tilpasset ustabil fødetilgang; Yngling sterkt knyttet til smågnagerår; generasjonstid omtrent lik tid mellom disse Smågnagerårene blitt mindre utpreget siden ca. 1985 Lavere topper, mindre regionalt synkronisert (klimaendring? færre spesialist- og flere generalistpredatorer? økt beitetrykk?) Også andre smågnagerspesialister har gått tilbake (f. eks. snøugle) Mer stabil mattilgang  bra for rødreven Roar Solheim

Hypotese 4: Mindre kadaver Påstand: Knyttet til jerv (og ulv) – tilgang på villreinkadaver. 30-45% av diett vinterstid. Mindre jerv og ulv  matmangel vinterstid Men: Sammenlignet med ca. år 1900: - Mer villreinjakt (villrein fredet 1902-06) - Dobbelt så mye tamrein - 70-80% mer sau Mer stabil mattilgang  bra for generalister, bl.a. rødrev

Hypotese 5: Habitatfragmentering Mer veier – mer forstyrrelser fra folk Ekstrem isolering av enkeltbestander Ekstremt små bestander – med unntak av Børgefjell Bestandene i Sør-Norge greide ikke å respondere på lemenåret 2001 (med høy yngling) – kommet under kritisk grense? Innavlsdepresjon? - Mindre kullstørrelse i Sverige/Finland siste 20 år - Sjeldne fargevarianter dukker opp - Deformerte indre organer hos døde hvalper

Sammenfatning Varmere klima Bestandsskogbruk Mer kadaver Høyere og mer stabil mattilgang Høyere og mer stabil markmusbestand Mer stabil smågnagerbestand Mer rødrev Fragmentering av fjellet Mer folk og søppel Mindre fjellrev Innavl Demografisk usikkerhet

Begge paradigmer trengs antall av truet art ca. 500 ca. 50 tid Deterministiske prosesser - overhøsting, habitatødeleggelse etc. Miljømessig stokastisitet Genetisk stokastisitet Demografisk stokastisitet