Psykiatriske tilleggsdiagnoser ved demens Med fokus på ANGST og DEPRESJON

Dagens disposisjon BPSD eller APSD Nevropsykiatriske symptomer ved demens Depresjon ved demens Angst ved demens Måleskalaer for BPSD, depresjon og angst ved demens.

Begreper Tilleggssymptomer BPSD APSD

Fordeler og ulemper ved begrepet BPSD Understreker at demens er mer enn kognitiv svikt og ADL-svikt, som er tatt med i diagnosekriteriene. Didaktisk poeng Ubrukelig i praksis fordi det inneholder alt og ingenting?

Eksempler på BPSD Depresjon Angst Psykose: Vrangforestillinger og hallusinose Uro Aggresjon Roping Vandring

Forekomst Avhenger av type demens og stadium.

Depresjon og angst i DemVest %

BPSD ved Alzheimers sykdom Vrangforestillinger 16% Hallusinasjoner 17% Alvorlig depresjon 24% Mani 3,5% Aggressjon 20% Vandring 19% Apati 41%

DEPRESJON ved AD 20-25% prevalens av alvorlig depresjon Depressive syndromer hos ytterligere 30% Årlig insidens i sykehjem 6% Risikofaktorer: depresjon hos førstegrads- slektning og tidligere episoder. Kvinner og lav debutalder av AD. Ofte første symptom på AD Forløp dårlig kjent

Vanlig ved milde og moderate former Sjelden ved alvorlig AD. Motstridende resultater m.h.t. Behandling: 4 studier konkluderer med at medikamenter har effekt og 4 med at medikamenter ikke har effekt. ECT: Ikke systematisk undersøkt.

dAD Egne depresjonskriterier: Redusert stemningsleie Mindre positive affekter og glede Sosial isolasjon eller tilbaketrekking Redusert appetitt Redusert søvn Agitasjon eller retardasjon’

Irritabilitet Tap av energi Følelse av verdiløshet, håpløshet og overdrevet skyld Tilbakevendende tanker om døden, suicidale tanker, planer eller forsøk.

Informasjon fra både pas og pårørende/pleiepersonell. Vurdere validiteten til alle kilder for eksempel depresjon hos pårørende, kulturelle forhold, benekting og utdanning. 3 symptomer til stede i 2uker

Depresjonskriteriene Er videre og vil derfor fange opp flere, flere vil få diagnosen depresjon ved bruk av disse kriteriene enn dersom man brukte offisielle ICD-10 eller DSM-IV kriterier. Reflekterer at depresjonen arter seg på en annen måte ved demens og AD.

Særtrekk ved depresjon ved AD Mer motivasjonssymptomer Mer vrangforestillinger Mer agitasjon og angst Mindre skyld Mindre suicidalitet Mindre klager på dårlig selvfølelse Ikke relatert til grad av innsikt

Cornell depresjons-skala. Laget for å påvise depresjon hos demente. Beste skala for å fange opp endringer ved medikamentell behandling av depresjon ved AD. Andre intervjubaserte skalaer kan brukes ved mild demens som for eksempel MADRS

A: Stemningssymptomer 1 Angst, engstelig uttrykk, grubling, bekymring. a 0 1 2 2 Tristhet, trist uttrykk, trist stemme, tar til tårene. a 0 1 2 3 Manglende evne til å glede seg over hyggelige hendelser. a 0 1 2 4 Irritabilitet, lett irritert, hissig. a 0 1 2 B: Forstyrret atferd 5 Agitert, rastløs, vrir hendene, river seg i håret. a 0 1 2 6 Retardasjon, langsomme bevegelser, langsom tale, reagerer a 0 1 2 sent. 7 Uttalt kroppslige plager (skår 0 hvis bare mage/tarm a 0 1 2 symptomer). 8 Tap av interesse, mindre opptatt av vanlige aktiviteter a 0 1 2 (skår bare hvis forandringen har skjedd raskt, dvs i løpet av en måned). C: Kroppslige tegn 9 Redusert appetitt, spiser mindre enn ellers. a 0 1 2 10 Vekttap (skår 2 hvis større enn 2 kg i løpet av en måned). a 0 1 2 11 Tap av energi, blir fort trett, klarer ikke å holde ut a 0 1 2 aktiviteter (skåres bare hvis forandringen har oppstått raskt, dvs. i løpet av en måned). D: Døgnvariasjoner 12 Døgnvariasjoner i humøret, humøret verst om morgenen. a 0 1 2 13 Innsovningsvansker, sovner senere enn det som er vanlig for pasienten. a 0 1 2 14 Hyppige oppvåkninger i løpet av natten. a 0 1 2 15 Tidlig morgen-oppvåkning, tidligere enn vanlig for denne a 0 1 2 pasienten. E: Tankeforstyrrelser 16 Selvmord, føler livet ikke er verdt å leve, har a 0 1 2 selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk. 17 Dårlig selvbilde, selvbebreidelser, selvnedvurdering, a 0 1 2 skyldfølelse. a 0 1 2 18 Pessimisme, ser svart på framtiden. a 0 1 2 19 Stemningskongruente vrangforestillinger, forestillinger om a 0 1 2 fattigdom, sykdom eller tap.

BPSD ved demens med lewylegemer; DLB Synshallusinasjoner Fluktuasjoner Parkinsonisme Depresjon Psykoser

BPSD ved vaskulær demens Vaskulær depresjon

BPSD ved frontotemporallapps- demens Språk Adferd Adferd: Hemningsløs Adferd: Depresjon og apati

BPSD ved demens ved parkinsons sykdom Depresjon 58% Apati 54% Angst 49% Hallusinasjoner 44% Søvnighet på dagtid

Hva er angst? Normalreaksjon Diagnose Symptom på depresjon

Angstdiagnoser Agorafobi Panikkangstlidelse Tilpasningsforstyrrelse Tvangslidelse Somatisering Hypokondri

Angstdiagnoser Sosial fobi Spesifikk fobi Generalisert angstlidelse Post traumatisk stresslidelse Akutt belastningslidelse

Angst ved depresjon Angst er ofte et hovedsymptom ved depresjon hos eldre. panikk overdreven bekymring hypokondri uro

Angst som normalreaksjon I farlige situasjoner Som reaksjon på tap Som reaksjon på tap av kognitive evner Som normalreaksjon på innleggelse i sykehjem

Genuine angstlidelser hos eldre Finnes det? (Det fantes ikke før!)

Angst ved demens 17-38% ved AD GAD mest vanlig 72% ved VaD Underdiagnostisert

Tilleggsbyrde Økt avhengighet Økt pårørendebelastning Økte adferdsproblem Nedsatt sosial fungering Redusert ADL Fører til økt mortalitet

Nedsatt sosial fungering Redusert ADL Fører til økt mortalitet Økt risiko for sykehjemsplassering

Selv etter at man kontrollerer for depresjon og kognitiv svikt er angst korrelert med nedsatt funksjon, mer problemadferd og redusert livskvalitet.

Kliniske studier støtter bruk av medikamenter og CBT for angst hos eldre Medikamenter kan være vanskelig hos demente pga bivirkninger CBT nyttig hos yngre og eldre CBT sannsynligvis også nyttig hos demente med mild grad av demens CBT studie ved demens og angst starter opp i Haugesund i disse dager.

Økte kostnader Angst blir ofte uttrykt som agitasjon hos demente. Agitasjon er et mål på angst hos demente. ( Agitasjon er upassende verbal, vokal eller motorisk aktivitet som ikke kan forklares utifra behov eller forvirring per se.) Pleiepersonell trodde agitasjon kom i sammenheng med depresjon, frustrasjon, ensomhet, kjedsomhet og ønske om oppmerksomhet

GAD lignende symptomer( overdrevet bekymring, uro, irritabilitet, trettbarhet og søvnvasnker) ble definert som agitasjon. Agitasjon ble senere funnet av andre å bedre kunne forklares med kommunikasjonsvansker, for store krav til den demente, fysiske problemer eller smerte eller feiltolket konfusjon.

Definisjonen av agitasjon inneholder flere typer adferd enn hva som er vanlig å inkludere i angst Inneholder ikke bekymring, søvn, trettbarhet, eller autonom aktivering. (?) Og agitasjon er derfor ikke spesifikt for angst.

3 typer angst ved demens: Ballard et al 1996; 1) Angst relatert til depresjon 2) Angst relatert til psykose 3) Angst relatert til interpersonlige situasjoner

RAID ”Rating anxiety in dementia” Valid og reliabel ratingskala for angst hos demente. Score på 11 eller over indikerer signifikant klinisk angst

RAID Bekymringer Angst Søvn Irritabilitet Skjelving Tensjon Uro

Tretthet Hjertebank Tørr munn Klump i magen Hyperventilering Svimmelhet Svetting, rødming, prikking i fingrer.

Bruk av skalaen Bruk all tilgjengelig informasjon Først intervju med pårørende/pleiepersonell Baserer seg på de to foregående ukene. Forklaring av meningsinnholdet i hvert punkt. Intervju med pasienten Gjennomgang av journalopplysninger

Ikke score angst som skyldes medikamenter eller fysisk sykdom Skalaen var enkel å bruke, akseptabel for pasienten og populær hos de pårørende og helsepersonell. Fobier og panikkanfall ble ikke lagt til totalscore. Ikke diagnostisk skala

De med en eller flere fysiske sykdommer hadde mer angst, spesielt GAD og agorafobi. De som hadde beholdt innsikt i hukommelsesproblemer hadde signifikant mer angst.

Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Fra nordemens.no http://www.nordemens.no/skalaindex.htm

Norsk Geriatrisk Forening http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=18661&subid=0

NPI The Neuropsychiatric Inventory Pårørende-basert intervju mht nevropsykiatriske symptomer ved demens.

NPI Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/Aggresjon Depresjon/dysfori Angst

NPI Oppstemthet/eufori Apati/ likegyldighet Manglende hemninger

Behandling Ikke- medikamentelle tiltak Medikamenter

Ikke-medikamentelle tiltak Hva er det?

Eteriske oljer Lysbehandling Reminisens Miljøterapi Veiledning Marte-Meo Ekspektans Dementia care mapping Observasjon og registrering Fysisk trening

Jiska Cohen-Mansfield: ”Many behavior problems constitute a response to physical pain or discomfort, a need for social contact, or an escape from boredom or inactivity. Specifically, evidence shows that these so-called behavior problems stem from an incongruence between the needs of the people who suffer from dementia and the degree to which their environment fulfill their needs.”

”Many problematic behaviors may represent a cry for help, a result of unmet needs or an inadequat attemt to fulfill those needs.”

Marte-Meo Fokuserer på gode interaktive øyeblikk. Styrker pleierens relasjonelle og kommunikative evner. Bedrer i neste omgang pasientens initiativ og mestring. Pleiepersonell vil gi individualisert/person orientert omsorg.

Pleiepersonell mener ofte det er vanskelig å tolke den dementes ytringer. All adferd har en mening. Felles oppmerksomhetsfokus Pasienten må fullføre en aktivitet før han kan starte på neste. Korte filmsnutter av vanskelige interaksjoner

Medikamentell behandling Depresjon; fra Cochrane

Medikamentell behandling Angst Ingen studier

Oppgave: Ta i bruk skalaene!