RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012 Høring kommunal- og regionalkomiteen 24. mai 2011

2 Disposisjon Kommuneøkonomien i 2010 og 2011 Kommuneøkonomien i 2012 –Hva er det rom for? –Hva er det ikke rom for? Samhandlingsreformen Inndelingstilskuddet

3 Kommuneøkonomien i 2010 og 2011

4 Regjeringen oppjusterer lønnsanslaget for Norge for 2011 fra 3¼ til 3,9 prosent Lønnsveksten for hele økonomien kan bli over 4 pst –Norges Bank har gjennomgående ventet lønnsvekst i 2011 over 4 pst i flere år allerede Merskatteveksten dette evt vil gi vil bli trukket inn igjen i 2012

5 Anslått årslønnsvekst for 2011 i KS-området Prosent Overheng fra 20102,5 Tillegg fra (forhandlet frem i 2010-oppgjøret) 0,25 Generelt tillegg pr 1. mai 2011 * 1,72 prosent, minst kr i tillegg * minst kr til de med 20 års ansiennitet 1,31 Antatt glidning i 20110,2 Samlet ramme (årslønnsvekst fra 2010 til 2011)4,26

6 Kommunesektoren har hatt svakest lønnsvekst over tid

,2 % 0,73 % Saldert budsjett des 2010 Nasjonalbudsjett okt millioner, RNB 2011 ink 1 mrd frie inntekter Lavere vekstanslag for frie inntekter i RNB 2011enn i Nasjonalbudsjettet 2011 Kommuneprop ,2 %

8 Frie inntekter 2010 og 2011 demografi og pensjon 2011 Kilder: Teknisk beregningsutvalg, Finansdepartementet, KS

9 Kommuneøkonomien i 2012

10 Overordnet vurdering: Inntektsvekst – vurdert ut fra premissene for budsjettpolitikken: GOD VELFERD, OGSÅ I 2012 Konsekvenser for lokalpolitisk handlingsrom:

11 Sterk inntektsvekst for kommunesektoren, men begrenset rom for lokalpolitikk

12 Faktorer som kan begrense det frie handlingsrommet Demografikostnader Pensjonskostnader Gjeldssituasjonen og renteutviklingen Føringer på frie inntekter Tjenesteområder med sterk og til dels automatisk utgiftsvekst pga underliggende behov

13 Kostnadene ved befolkningsveksten regelmessig undervurdert, også for 2012?

14 Fortsatt økende akkumulert premieavvik – bekymringsfullt

15 Pensjonskostnadene – på vei oppover ? Hva skjer? Etter 2012 Premier etter lønnsoppgjør /- Kortere avskrivningsperiode for nye premieavvik fra KRD vil sende nye regler på høring sommeren Mulig innskjerpet forutsetning for beregning av pensjonskostnad - KRD vil evt gi nye regler sommeren Lavere grunnlagsrente i livsforsikring fra er bestemt av Finanstilsynet +

16 Kommunesektorens gjeld har økt kraftig – men er det tegn til dempet vekst?

17 Renteoppgang vil gi økte kostnader for kommunesektoren Kommunenesektorens netto rentebærende gjeld kan røft anslås til 130 mrd kr 1 prosentpoeng økt rente gir 1,3 mrd kr i økte netto rente-utgifter

millioner kroner mer til drift og vedlikehold av fylkesveier

19 Dagaktivitetstilbud demente personer over 65 år har demens i Norge i dag Om lag av disse har dagaktivitetstilbud Øremerket tilskudd for 5000 mennesker i 2012 Årsverk må dekkes innenfor kommunenes frie midler –Regneeksempel: 5000 brukere a tre timer i uken. 250 kr timen gir om lag 200 millioner kr, som må tas av veksten i de frie inntektene

20 Kraftig økning i antall barn med barnevernstiltak og spesialundervisning år

21 Pleie- og omsorg Ressurskrevende brukere BPA år 80 år og eldre år

22 Fremskrevet utgiftsvekst 2012

23 KS vurdering kommuneopplegget 2012 Mrd. kroner Vekst i samlede inntekter5 - 6 Vekst i frie inntekter3 ¾ - 4 ¼ DemografikostnaderInntil 3,0 Fylkesveier - økt drift og vedlikehold0,4 Dagtilbud for demente0,2? Samhandlingsreformen? Tjenesteområder med sterke føringer om høy utgiftsvekst ? Pensjonskostnader? Økte rentekostnader? Memo: Rammetilskuddet er i utgangspunktet redusert med ¼ mrd som følge av korreksjonen for ressurskrevende tjenester

24 Utenfor rammen: Økt netto driftsresultat og redusert premieavvik, uten kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne Behov for styrket vedlikehold av kommunale/fylkes- kommunale bygg og veger, for å kunne oppnå et verdibevarende vedlikeholdsnivå Å kunne gi fylkeskommunene et bidrag til å styrke kollektivtilbudet

25 Foreløpige regnskapstall Netto driftsresultat 2011 og 2012 er prognoser utarbeidet av KS

26 Må fortsatt satses mer på vedlikehold For lavt nivå på løpende vedlikehold (1 mrd?) Kommer i tillegg til vedlikeholdsetterslepet, anslått til minst 94 mrd kr i bygg og 40 mrd på veier KS og staten bør i fellesskap samarbeide om å finne mekanismer som fremmer bærekraftig forvaltning av realverdiene, f.eks. –Alle kostnader ved eiendomsforvaltningen synliggjøres i regnskapet, også kapitalslit –Periodisk kartlegging av status for bygningsmassen –Langsiktige investerings- og vedlikeholdsplaner inn i økonomiplan, som godt grunnlag for prioriteringer –Kompetanseheving –Behov for løpende vedlikehold og reversering av etterslep tas hensyn til i det økonomiske opplegget fra staten

27

28 Landsmøteuttalelser 2011 om kollektivtrafikk SV –«SV vil derfor etablere ei nasjonal satsing med ein bybanepott som både inneheld ein større statleg finansieringspott og eit nasjonalt kompetansemiljø». Arbeiderpartiet –«For å møte den sterke veksten i transportetterspørselen rundt de større byområdene må derfor staten i større grad bidra til drift og investeringer i kollektivtrafikk. Dagens rammetilskudd til fylkeskommunene og belønningsordningen er ikke tilstrekkelig».

29 Landsmøteuttalelser 2011 om kollektivtrafikk Venstre –«Venstre vil derfor ha en kraftig økning i bevilgningene til kollektivtrafikk. Venstre vil derfor forslå å øke bevilgingene til kollektivtrafikk i byregionene med en milliard per år. Et slikt kollektivløft er helt nødvendig for å utløse et forpliktende samarbeid med byene» KrF –«Staten må ta et større ansvar for bygging av baneløsninger i kollektivtrafikken enn det man gjør i dag. ….. I tillegg til økte bevilgninger til infrastruktur må staten øke rammeoverføringen til drift og vedlikehold av kollektivtrafikken.»

30 Høyre –«Høyre vil etablere en egen post på statsbudsjettet som skal bidra til utbygging av bybaner, bynære jernbaner og separate kollektivtraséer. Over perioden anslås det et tilskuddsbehov på milliarder kroner –For at kollektivtilbudet skal kunne konkurrere med bilen er forutsigbarhet, frekvens og komfort veldig viktig. Kvalitet og komfort skal ligge til grunn for kollektivtilbudet, blant annet med funksjonelle holdeplasser og stor nok kapasitet.» Kilde: Hoyre.no/Høyres kollektivvisjon mot 2030 Uttalelser 2011 om kollektivtrafikk

31 sam Samhandlingsreformen og inntektssystemet

32 Finansiering Samhandlingsreformen - utfordringer Adm. styrking i kommunene til nye folkehelseoppgaver og nytt finansieringsansvar kompenseres det foreløpig ikke for fra statens side Omfanget av utskrivningsklare pasienter ( pasientdøgn) er basert på statistikk – endret praksis i helseforetakene kan gi kommunene en høyere regning Sykehusaktiviteten påvirker kommunenes medfinansieringskostnader. Viktig at forutsetningene som legges for 2012 blir realistiske Alternativ fordelingsmekanisme foreslått av KS  Behov for følgeevaluering av reformen, slik at bl.a. det økonomiske opplegget kan justeres

33 Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Gradvis utbygging i perioden , plikt til å gi tilbudet for alle kommuner fra 2016 Enighet om evaluering underveis av kostnader og antall sengeplasser det er behov for Regjeringen foreslår at 50 pst til drift gis som øremerket tilskudd og 50 pst fra de regionale helseforetakene KS har bedt om at hele den statlige finansieringen gis gjennom ett samlet øremerket tilskudd

34 sam Inndelingstilskuddet

35 Inndelingstilskuddet KS støtter omleggingen med utvidelsen av ordningen fra 15 til 20 år KS etterlyser mer fleksibilitet hvor kommunene selv kan bestemme utbetalingsprofilen av tilskuddet