Treforedlingsindustri og miljø Bjørnar Sæther SGO 2300.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
Temadag fibersatsing KS huset 22. januar 2014
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Hvorfor mister vi gjester?
Estland Flagg.
Økende behov for markedsinput i produktutviklingsprosessen
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Anvendelse av verktøyene
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
KRITISKE SUKSESS FAKTORER I VALG AV TRANSPORTØR
Konflikter som preget verden
Norge - en økonomisk stormakt med energi og kapital
Norges olje- og gassvirksomhet
Sivilsamfunnet Innhold: Sivilsamfunnet- definisjoner
Befolknings- og næringsutvikling i norske regioner
Befolknings- og næringsutvikling i norske regioner
Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300.
NORSK EKSPORTBAROMETER Nasjonal konkurranseevne: mer enn kroner og øre! Foredrag av Carl Arthur Solberg Handelshøyskolen BI Trondheim 6. Februar 2003 SINTEF’s.
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Skandinavisk næringsliv og CSR
Hvordan vil og kan Norfund mobilisere norsk næringsliv?
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Jeg heter Yasmin Meralli Jeg er invitert hit på grunn av mine erfaringer som Konsernsjef for mangfold og likestilling i et av Canadas største finanskonsern,
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
13 En verden uten grenser.
DISTRIKTSLØFTET -BAKGRUNN FOR PROSESSEN -BAKGRUNN FOR KRAVET -VEIEN VIDERE.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
Våre strategiske omgivelser Ulvik 27. August 2004 Jon Bingen.
Globalisering og norsk bildelindustri.
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
100 lure ord å lære.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Internasjonal skogindustri og miljø Bjørnar Sæther SGO 2300.
Trykkavløp Lyseren Status Pr er det Ca. 500 påmelde på trykkavløp. Ca. 400 av disse har også valgt å melde seg på vann. Disse tallene.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
Napoleonskrigene og Norge
Østlandet. Hvem er CONNECT? Hvorfor oppsto CONNECT? Hva er spesielt med CONNECT? Hva kan dere bruke CONNECT til?
"Verdier fra havet - Norges framtid"
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Økologisk modernisering
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Samspill mot suksess Jan Erik Korssjøen.
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
1 Miljøfyrtårn i Østfold Hvorfor og hva er oppnådd  Forankring  Mål  Resultater  Satsing i Østfold  Feie for egen dør  Hvorfor miljøfyrtårn.
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Skogeierens rolle og muligheter Vårt grønne gull - Mulighetskonferanse Sarpsborg, 3. mai 2012 Ragnhild Borchgrevink Administrerende direktør Viken Skog.
Lena Ringsbu Stokke Rådgiver med ansvar for kommunal sektor Stiftelsen Miljøfyrtårn
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.
DETTE ER ALLSKOG.
Wenche Teigland,
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Romerrikets nedgang og fall …
DETTE ER ALLSKOG.
VARDØ Pomorhovedstad.
Utskrift av presentasjonen:

Treforedlingsindustri og miljø Bjørnar Sæther SGO 2300

Mål for forelesningen Hva har skjedd av miljøforbedringer i norsk treforedlingsindustri? Viktige utviklingstrekk internasjonalt Hva har miljøbevegelsen betydd? Hvilke utfordringer gjenstår?

Tidlige miljøkrav i Norge Treforedling den bransjen som sterkest har fått merke miljøkrav fra 1970 og framover Foretakene fikk tilført miljøstrategi fra statlig miljøregulering I denne perioden var miljøvern ansett å være først og fremst en kostnad for bedriftene

Ytre drivkrefter Omkring 1970 var det en økende miljøbevissthet i opinionen MD/SFT ble opprettet og miljøbevegelsen jobbet mye mot det offentlige, men også mot bedriftene Lokal forankret miljbevegelse Dialogen mellom enkeltbedrifter og SFT var helt sentral Store bedrifter på ensidige industristeder hadde god forhandlingsposisjon

Mer miljøvennlig teknologi Kunnskap om renseutstyr var hos leverandører og konsulenter, ikke del av egen kjernekompetanse Konkurrenter delte kunnskap om miljøvernutstyr Forskning om miljøvern et bransjeprosjekt

Industristruktur - miljø Miljøkrav påvirket strukturendringene på 1970-tallet Vanskelig å se at miljøarbeidet har påvirket konkurranseforholdet mellom foretakene Miljøkravene har påvirket investerings- og lokaliseringsbeslutninger (”sunk cost”)

Problemområder på 1990-tallet Punktutslippene fra fabrikkene ble fra omlag 1995 så lave at de i følge SFT ikke lenger utgjorde noe reelt miljøproblem Økt oppmerksomhet mot resirkulering av papir og mot skogspørsmål 90-åras miljøvernkrav er produktrettede Får dermed betydning for foretakenes konkurransestrategi Miljøvennlige produkter får en unik verdi som kan gi kundene økt makt Kunnskap om miljøtiltak blir del av foretakenes kjernekompetanse

Endret strategi hos miljøbevegelsen I Norge hadde miljøbevegelsen liten suksess med rette miljøkrav mot skogbruks- myndighetene Fra omkring 1993 startet miljøbevegelsen å rette miljøkrav mot kjøperne av avis- og magasinpapir i Tyskland Kjøperne rettet miljøkrav mot produsentene i Norden som så rettet krav mot skogeierne Skogeierne protesterte og hevdet det var bedre behov for informasjon, ikke endret skogbruk

Industrien velger side Papirindustrien måtte velge side, skulle de være lojale mot sine eiere skogeierne, eller sine kunder? Norske Skog valgte å presse skogeierne forsiktig i retning av mer miljøvennlig skogbruk Skogeierne bedrer praksis, avvirkningen reduseres, men mye pga lave priser

Status Norge 2004 MD verner skog, skogeiere går inn for noe frivillig vern Norske Skog investerer i utlandet, søker å bringe de dårlige fabrikkene i sør opp på et mer miljøvennlig nivå Fremdeles mye ugjort på disse fabrikkene Stort energiforbruk Høy andel ( 55%)resirkulering av papir i hele Europa

Internasjonalt Mange uløste problemer med punktutslipp fra fabrikker Økt resirkuleringsandel Konflikter mellom skogbruks, miljø- og lokalbefolkningsinteresser i bla. Brasil, Indonesia, Canada, Russland Det er fremdeles store urørte arealer med boreal barskog i Canada og Russland. Hva vil skje med den? ”Vill vest” i Øst? Fare for plyndring av skogene i Øst-Sibir pga stort behov for tømmer i Kina og Sør-Korea

Miljøbevegelsen Sonnenfeld tillegger miljøbevegelsen stor ære for de miljøforbedringer som har skjedd Er det riktig? Han overdriver miljøbevegelsens betydning i Nord, myndighetenes politikk har betydd mye for en mer miljøvennlig industri her Miljøbevegelsens interesser kan noen ganger være i strid med lokalsamfunnets interesser

Store miljøorganisasjoner som WWF og Greenpeace har mye ressurser og kan i noen tilfelle overse behovet for arbeidsplasser i skogbruket, eks British Columbia, Canada Lokalbefolkningen kommer i klemme mellom TNS og transnasjonal miljøbevegelse Lokalt forankrede miljøverninteresser er mindre utsatt for dette problemet

Global re-regulering? Nasjonalstater har ikke hatt noen veldig aktiv politikk i forhold til barskogvern (unntatt Sverige) Miljøbevegelsen har fått visse resultater Kunder i særlig Tyskland har presset skogeiere i Europa og til dels Russland til å ta mer miljøhensyn Miljøbevegelsen og kundene har dermed til en viss grad bidratt til en re-regulering av skogbruket IKEA kan bidra til et mer miljøvennlig Russisk skogbruk

Ilegal handel En trussel mot miljøvernarbeidet er mindre bedrifter som opererer på kanten av loven og som driver hogst og handel uten tillatelse Dette er en betydelig virksomhet i enkelte land som Indonesia, Russland, Baltikum Ødelegger også for lovlydige bedrifter

Nord-Sør TNS fra Nord (Finland, Sverige, Norge, USA) investerer i Brasil, Indonesia, Kina Allianser mellom bedrifter fra Nord og lokale partnere i Sør Manglende miljøhensyn hos lokale partnere i Sør kan velte slike allianser med press fra opinionen Miljøstrategier hos TNS fra Nord vil være avgjørende for Sør