Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? 2)Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt 3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

Utenlandsfødte som prosent av totalbefolkningen – i noen OECD land Norden Norge Danmark Sverige Finland Vest Europa ellers Belgia Tyskland Irland Nederland Portugal Sveits Østerrike UK OECD ellers USA Australia

Forskjellige typer innvandring Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen: Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelse Familieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker tilbudet av arbeidskraft Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

Tema 1: Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning, nivå og sammensetning Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

Flyttebeslutningen Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon: Flytting er en investering. Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når, Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter – produksjonskapital, finanskapital, boligkapital

Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter - Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet - Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn - Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnader - Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer - Kjedemigrasjon - Beslutningstakerne har risikoaversjon - Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden 1954:Nordiske arbeidsmarked 1975: ”innvandringsstopp”: slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden. 1994: Felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene 2002: Kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning :EØS –arbeidsmarkedet utvides til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigre land i Øst og Sentral Europa blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

Hvem flytter hvor ? Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land Flytter hvis:

Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

Effekter av inn (ut) vandring Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av: Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet - Hvordan skattebyrden påvirkes Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

Lønn L w1 E= p F f L T1T2 T1 w2 E= p R h L Flyttestrøm w2 w1 Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene Modell 1: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land Makro produktfunksjoner i: Rikt land Q R =h(L R ), Fattig land: Q F =f(L F ) Lønnsfastsettelse : Markedslikevekt ved full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: p R h L =w R, Fattig land: p F f L =w F, L T =L E i begge land Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

Lønn L T1T2 T1 Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ? Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih] Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji a b c de f g hi j klmn Flyttestrøm w2 w1 E= p F f L E= p R h L