Kvalitative og kvantitative metoder Forelesning 20/9

Viktige momenter fra sist To måter å koble sammen teori og empiri på: Det deduktive perspektivet Lager først en teori om årsakssammenheng Samler deretter empiri for å teste om teorien er riktig Det induktive perspektivet Samler først inn empiri Lager deretter en forklaring om årsakssammenheng basert på hva empirien forteller oss

Det deduktive perspektivet Tar utgangspunkt i følgende teori: ”The closer we are watched, the better we behave” Hvordan kan denne teorien testes empirisk? Setter opp overvåkningskamera i et område hvor det tidligere har vært mye hærverk, tagging, osv. Etter en viss tid samler vi inn data om forekomsten av hærverk, tagging, osv. i dette området Hvis dataene viser en nedgang i tilfeller av hærverk, tagging, osv. sammenliknet med situasjonen før overvåkningskameraet ble satt opp, så er teorien sannsynliggjort Hvis dataene ikke viser en slik nedgang, så er teorien falsifisert

Det induktive perspektivet Fremgangsmåte: Samler inn data i to transportbedrifter I den ene bedriften er bilene utstyrt med GPS-overvåkning I den andre bedriften er bilene ikke utstyrt med GPS-overvåkning Hvis leveringspunktligheten er størst i den første bedriften (som bruker GPS), så kan vi lage følgende teori: ”GPS fører til større punktlighet fordi sjåførene vet at arbeidsutførelsen blir overvåket”

Dagens forelesning Kvalitative og kvantitative metoder: Generelle kjennetegn og ulikheter Kvalitative og kvantitative teknikker Intervju Observasjon Dokumentstudie

Generelle kjennetegn og ulikheter Avstand og nærhet: Kvalitative metoder – nærhet til enhetene Kvantitative metoder – avstand til enhetene Enheter og variabler: Kvalitative metoder – få enheter, mange variabler (dybdekunnskap) Kvantitative metoder – mange enheter, få variabler (oversiktskunnskap) Gyldighetsområde: Kvalitative metoder – begrenset gyldighetsområde (det spesielle, for eksempel case-studier) Kvantitative metoder – stort gyldighetsområde (det generelle, representativitet viktig)

Bruk av kvalitative metoder Kvalitative metoder benyttes når: Vi ønsker å studere et fenomen i dybden Når vi ønsker å forstå et fenomen Når vi ønsker å lage teorier Når vi ikke har ambisjoner om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter

Bruk av kvantitative metoder Kvantitative metoder benyttes når: Vi ønsker å skaffe oss oversikt over et fenomen Når vi ønsker å beskrive et fenomen Når vi ønsker å teste teorier Når vi har ambisjon om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter

Kvalitative intervjuer Kan foregå på to måter: Ansikt til ansikt Telefon Struktur: Faste spørsmål eller temaområder Ingen svaralternativer Utfordringer: Tidkrevende å planlegge og gjennomføre En god del etterarbeid Direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter (påvirkning) Fordeler: Detaljerte data (utfyllende svar) Kan stille relevante oppfølgingsspørsmål

Kvantitative intervjuer Kan foregå på to måter: Spørreskjema Telefon Struktur: Faste spørsmål Faste svaralternativer Utfordringer: Vet ikke hvordan spørsmål og svaralternativer blir tolket/forstått av undersøkelsesenhetene Lite detaljerte data Fordeler: Kostnadseffektiv datainnsamling (lave kostnader pr enhet som inngår i undersøkelsen) Ingen direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter Svarene kan analyseres matematisk/statistisk

Observasjon Kvalitative opplegg: Kvantitativt opplegg: Observerer enhetene i deres ”naturlige miljø” Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler slik de gjør Kvantitativt opplegg: Observere enhetene for å kategorisere forekomsten av ulike typer atferd Skjer på basis av bestemte kriterier, for eksempel hvor ofte ulike handlinger utføres

Dokumentstudie Kvalitative opplegg: Kvantitative opplegg: Analysere relevante tekster som inneholder informasjon om temaet/problemstillingen Kartlegge de argumenter, synspunkter, verdier, beskrivelser som kommer til uttrykk Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler som de gjør Kvantitative opplegg: Telle forekomsten av ulike ord/begreper, argumenter eller synspunkter som uttrykkes i teksten Formålet er å kartlegge hva som er viktig for enhetene ved å rangere bruken av ord/begreper, argumenter eller synspunkter på basis av hvor ofte de forekommer

Masteroppgaver i forvaltningsinformatikk Det vanligste undersøkelsesopplegget: Case-studier (for eksempel ved å studere hvordan bestemte organisasjoner anvender ulike IT-løsninger eller ivaretar forskjellige rettslige krav) Kombinasjon av kvalitative intervjuer og dokumentstudier (dybdedata med tanke på å forstå/forklare) Induktiv tilnærming (kan bli bedre på å trekke ut generelle lærdommer fra studiene)