Arbeidsledighet Forelesning 9 17. mars 2010

Disposisjon Hvordan defineres arbeidsledig? Mål på arbeidsledighet Ulike typer ledighet Teorier for jobbsøking Phillipskurven og den naturlige ledighetsraten Phillipskurven og hysterese

Hvordan defineres arbeidsledighet? ”En arbeidsløs er en person som både kan og vil ha inntektsgivende arbeid, som aktivt forsøker å få det, men som ikke har arbeid.” At det eksisterer arbeidsledighet betyr at det er et misforhold mellom antall personer som tilbyr arbeid og antall jobber som arbeidsgivere etterspør. Tilbudet av arbeid er større enn etterspørselen etter arbeid til det gjeldende lønnsnivået.

Hvordan defineres arbeidsledighet? To hovedkilder til å måle arbeidsledighet i Norge: NAV For å bli registrert som helt ledig må man de siste to ukene ha søkt arbeid via NAV. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) SSB. AKU er en utvalgsundersøkelse, og arbeidsledighet er definert ut fra at man har søkt arbeid de siste fire ukene og er klar til å ta arbeid innen to uker.

Mål på arbeidsledighet Antall arbeidsledige fra NAV og SSB. 1975-2009

Mål på arbeidsledighet Prosent arbeidsledige fra SSB. 1975-2009. Kvinner og menn

Mål på arbeidsledighet Prosent arbeidsledige fra SSB. 1975-2009. Etter alder

Mål på arbeidsledighet

Ulike typer ledighet Vanlige å klassifisere typer av ledighet etter hvilke forhold som kan forklare at den oppsår og vedvarer: Friksjonsledighet Strukturarbeidsledighet Kostnadsbestemt arbeidsledighet Etterspørselsbestemt arbeidsledighet, eller ofte kalt Keynesiansk ledighet

Ulike typer ledighet Friksjonsledighet På arbeidsmarkedet er det mye ”trafikk”. Noen arbeidere slutter i sin jobb, andre arbeidere mister jobben. Noen personer er akkurat ferdig med utdanningen sin og søker sin første jobb. Denne prosessen innebærer at det alltid vil være noe friksjonsledighet i en økonomi. Friksjonsledighet oppstår fordi det tar tid for personer og bedrifter å finne hverandre.

Ulike typer ledighet Strukturarbeidsledighet ubalanse mellom de personene som søker jobb og de jobbene som bedriftene ønsker å fylle. Antall personer som søker jobb kan være identisk med antall jobber som tilbys, men personene som søker jobber ”matcher” ikke de jobbene er tilgjengelige, for eksempel i forhold til nødvendig kunnskap og kompetanse. Kunnskap og kompetanse benyttet i en næring er ikke perfekt overførbar til et en annen næring. Personer som mister arbeidet i en næring som krymper vil derfor ofte mangle den kunnskapen som er nødvendig i næringen som vokser. Strukturarbeidsledighet er med andre ord et resultat av at arbeidskraften og jobbene er heterogene.

Ulike typer ledighet Kostnadsbestemt arbeidsledighet ofte kalt klassisk ledighet, er en type arbeidsledighet hvor årsaken til arbeidsledigheten ligger på kostnadssiden, dvs. lønningene i arbeidsmarkedet er for høye i forhold til det lønnsnivået som gir likhet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Til det gjeldende lønnsnivået er tilbudet av arbeidskraft høyere enn etterspørselen. Bedriftene vil ikke ansette personer til det gjeldende lønnsnivået fordi det ikke er lønnsomt. Med tilbudsoverskudd vil det være et press nedover på lønningene. Når lønningene reduseres vil tilbudet reduseres og etterspørselen øke, helt til det igjen er likhet mellom tilbud og etterspørsel.

Ulike typer ledighet Kostnadsbestemt arbeidsledighet Lønn Utgangspunktet er en situasjon med likevekt; w0, og tilbud lk etterspørsel. Hvis w1>w0, tilbudet større enn etterspørselen, og vi får arbeidsledighet: NT-NE. Lønningene vil falle helt til NT= N0= NE w1 w0 Arbeidskraft NE N0 NT

Ulike typer ledighet Etterspørselsbestemt arbeidsledighet (Keynesiansk ledighet) Et resultat av at etterspørselen i økonomien er for liten. Bedriftene ønsker å produsere mer varer og tjenester men de får ikke solgt dem. Siden de ikke får solgt så mange varer og tjenester de ønsker vil etterspørre færre arbeidere. Sysselsettingen vil falle og arbeidsledigheten øker. I motsetning til teorien for kostnadsbestemt ledighet vil ledigheten nå være ufrivillig. I følge den klassiske teorien for arbeidsledighet vil dette problemet kunne løses ved at lønningene falt. Men Keynes mente at denne type ledighet vil kunne vedvare fordi markedsmekanismene ikke alltid virker, eller at de kun virker på lang sikt. Reduserte lønninger vil ikke nødvendigvis hjelpe mot ledighet fordi problemet er at den samlede etterspørselen er for lav. Reduserte lønninger vil faktisk gjøre vondt verre ved at dette reduserer etterspørselen etter varer og tjenester ytterligere. Offentlig tiltak for å øke den samlede etterspørselen er medisinen i følge Keynes. Økte offentlige utgifter eller skattelette er to eksempler på tiltak som vil øke sysselsettingen og redusere ledigheten.

Ulike typer ledighet Etterspørselsbestemt arbeidsledighet Lønn Negativt etterspørselssjokk som skyldes for liten etterspørsel. Resultatet er arbeidsledighet. Ekspansiv finanspolitikk som skifter kurven tilbake kan gi full sysselsetting igjen. w0 Arbeidskraft

Teori for jobbsøking Teori som tar for seg tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Antar at personer ikke har fullstendig informasjon om hvilke jobber som finnes Hvor lenge skal man lete? Homogen arbeidskraft, med konstant produktivitet. Risikonøytral arbeidskraft Fokuserer kun på lønn I de enkle modellene: Kun arbeidsledige som søker

Teori for jobbsøking Det er en kjent fordeling av jobber Det er en kostnad ved å søke: Direkte og indirekte. Jo lenger han søker jo større er sjansen for å finne en jobb med høy lønn, men jo lenger han søker, jo høyere er kostnaden for å finne den jobben. Avveining. Frekvens w P(wi≤w) = F(wi) Fordelingsfunksjonen av lønninger

Teori for jobbsøking Verdien av å jobbe: Verdien av å søke: Vs=-c+β[pEmax(Va,Vs)+(1-p)Vs] Fortsett med å lete til lønnstilbudet er: Vs=Va Gir oss reservasjonslønna wR Hvis wR>w Vs>Va Hvis wR<w Va>Vs Hvis wR=w Vs=Va Va=Vs

Teori for jobbsøking Reservasjonslønn: Jobbtilbudet som er slik at nåverdi av fremtidig i inntekt ved å akseptere tilbudet er lik nåverdi av fremtidig inntekt ved ikke å akseptere tilbudet. Alle tilbud høyere enn reservasjonlønna aksepteres. Alle tilbud lavere enn reservasjonlønna aksepteres. Det er en sammenheng mellom reservasjonslønna og lengden på ledighetsperioden vil ha. Personer med lav reservasjonslønnfinner akseptabel jobb fort. Personer med høy reservasjonslønnfinner akseptabel jobb sent

Teori for jobbsøking Stigende grensekostnader ved søking. Både direkte og indirekte kostnader. Fallende grenseinntekter ved søking. Jo høyere lønnstilbud på hånden, jo lavere er grenseinntekten ved å fortsette å søke. I krysningspunktet er grensekostnaden lik grenseinntekten  Reservasjonslønna, w* Kroner Grensekostnad Grenseinntekt Lønnstilbud W*

Teorier for jobbsøking Reduksjon i diskonteringsraten Økt arbeidsledighetstrygd Kroner GK0 Kroner GK GK1 GI0 GI GI1 Lønnstilbud Lønnstilbud W1 w0 En nåtidsorientert person har en høy diskonteringsrate, dvs lite å tjene på videre søking. Lav reservasjonslønn Økt arbeidsledighetstrygd reduserer kostnaden ved søking. Dette øker reservasjonslønna

Teorier for jobbsøking Prediksjoner fra teorien: Høyere ledighetstrygd øker ledighetsperioden Overgang til jobb vil øke når perioden med ledighetstrygd går mot slutten Begge prediksjonene får støtte fra empiriske undersøkelser.

Phillipskurven Den negative sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet kan illustreres med en såkalt Phillipskurve. Lav ledighet (U) leder til høyere w, høy w leder til høy P, høyere P leder til høyere w. Lønns-prisspiral. En negativ sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet. Det er Phillipskurven

Phillipskurven Begrunnelse: Utgangspunkt i et standard markedskryss: Vi har overskuddsetterpørsel. Bedriftene vil by opp lønningene for å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Vi har lav arbeidsledighet og økende i lønningene. Motsatt, hvis det er overskuddstilbud. Ved høy ledighet vil det ikke være press oppover på lønningene. Dette gir oss en negativ sammenheng mellom arbeidsløshet og lønnsinflasjon. Tilpasning langs kurven bestemmes av graden av etterspørselspress i økonomien, vil beliggenheten være bestemt av institusjonelle forhold, først og fremst lønnsdannelsen.

Phillipskurven Phillipskurven kan formaliseres ved hjelp av to relasjoner: (1) Lønnspressrelasjon: ΔWt=-α+β/Ut (2) Prisoverveltingsmekanisme: ΔPt= γΔWt t er tidsperiode, og Δ er endring fra forrige periode. Parameteren β sier noe om i hvilken grad lønnskrav og lønnsvekst avhenger av nivået på arbeidsledigheten. Parameteren γ sier noe om lønnsøkning velter over i prisene. Relasjon (1) og (2) gir oss en Phillipskurve som er krummet mot origo.

Phillipskurven Phillipskurven for Norge

Phillipskurven Men så, utover 1970-tallet: Stagflasjon: økende inflasjon uten at arbeidsledigheten falt. Den opprinnelige Phillipskurven var basert på antakelsen om at folk var opptatt av nominelle størrelser. På den måten er det mulig å permanent holde sysselsettingen på et høyere nivå ved høy inflasjon enn med lav inflasjon. De nye retningene var opptatt av reallønnsutviklingen. De tar også hensyn til forventet inflasjon. Høyere inflasjon høyere lønnskrav  lavere etterspørsel etter arbeidskraft høyere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten finner tilbake til sitt opprinnelige nivå, men med høyere inflasjon. Det er dette Friedman kaller naturlig arbeidsledighet. Det er det ledighetsnivået som er forenelig med konstant inflasjon. Hvis ledigheten er lavere vil inflasjonen stadig øke.

Phillipskurven Den modifiserte Phillipskurven med reallønnskrav og prisforventninger kan formaliseres ved hjelp av tre relasjoner: 3) Lønnspressrelasjon: ΔWt=-α+β/Ut+δΔPet 4) Prisoverveltingsmekanisme: ΔPt= γΔWt 5) ΔPe=ΔPt-1 Nå følger lønnskravene ikke bare arbeidsløsheten men også forventet prisstigning (Pe), fordi arbeiderne også er opptatt av å opprettholde sin reallønn. Likning (5) viser at prisforventningene er slik at forventet inflasjonsvekst i inneværende periode er lik faktisk prisvekst i forrige periode. Adaptive forventninger Anta δ=1, dvs full lønnskompensasjon, dvs all forventet prisvekst slår ut i lønnsvekst. Setter (4) inn i (3), da får vi: (6) (ΔPt - ΔPet)= -α+β/Ut

Phillipskurven (6) (ΔPt - ΔPet)= -α+β/Ut Hvis Ut< β/α : inflasjon øker Hvis Ut= β/α : inflasjon konstant På kort sikt, med gitte inflasjonsforventninger, har vi en fallende Phillipskurve. På lang sikt vil folk ha riktige forventninger, det vil si: ΔPe= ΔPt. Setter vi dette inn i (6) får vi Ut = β/ α På lang sikt: Ledigheten er konstant og uavhengig av pris og lønnsvekst. Vi får en loddrett Phillipskurve, som samsvarer med den naturlige ledighetsraten.

Phillipskurven På lang sikt: Loddrett Phillipskurve Den faktiske ledigheten kan avvike fra den naturlige ledighetsraten men det vil være krefter som trekker den i retning sitt likevektsnivå, lik β/α Hvis ledighet lavere enn likevektsledigheten, press i økonomien med økt lønnspress. Redusert etterspørsel etter arbeidskraft, slik at ledigheten øker. β/α

Phillipskurven Naturlig ledighetsrate Hva består den naturlige ledighetsraten av? Struktur og friksjonsledighet Hva bestemmer nivået på den naturlige ledighetsraten Hvor lett og fort arbeidsgivere finner hverandre Hvor mobil arbeidskraften er Arbeidsmarkedspolitikken, herunder grad av regulering Generøse ledighetstrygder Lønnsdannelsen

Phillipskurven og hysterese Hysterese (ettervirkning) Økningen i likevektsledigheten har økt over tid. Derfor, NRU fanger ikke opp et grunnlegende stabilt fenomen. Økningen i NRU kan forklares med at den langsiktige Philipskurven skifter utover når tilpasningen på den kortsiktige Philipskurven ligger til høyre ligger til høyre for den langsiktige. En økning i ledigheten kan påvirke den langsiktige ledighetsnivået. ΔUt* = λ(Ut-1-U*t-1) Dersom den faktiske arbeidsledigheten U er større enn den naturlige arbeidsløsheten U* i periode t-1, vil den naturlige arbeidsledigheten øke fra peridode t-1 til periode t med en rate λ av denne differansen.

Phillipskurven og hysterese En kontraktiv politikk med sikte på å bekjempe inflasjonen vil gi en økning i U . Dersom U er større enn U* vil U* øke gradvis. Motsatt ved en ekspansiv politikk. Årsaker til hysterese: forhandlingsmakt til ”insiderne”. Først et sjokk, som fører til reduksjon i antall ansatte. Oppsving igjen. Insidrene krever høyere lønn på bekostning av økt ansettelse av outsiderne Reduksjon av human kapital Lite sysselsettbare langtidsledige