Utfordringer i en økonomisk nedgangstid…. Bjørn Gudbjørgsrud,

Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert

Lav rente og mer bruk av oljepenger skal først og fremst hjelpe privat sektor

Hvordan vil kommunesektoren berøres av krisa og konjunkturnedgang ? Finanskrisa –finansielle aktiva har falt i verdi –økte pensjonspremier og -kostnader Den økonomiske nedgangen mer generelt –skattesvikt, større enn nedgangen i kostnader –økt arbeidsledighet og sosialhjelp

Arbeidsmarkedet svekkes Arbeidsledigheten –har vært lav, men har økt de siste månedene –SSB venter økning på i 2009 og ytterligere i 2010 –kan på lang sikt øke kommunenes kostnader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner Et mindre stramt arbeids- marked vil gjøre det lettere for kommunesektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften

Finansielle aktiva har falt i verdi Kommunesektoren i 2008 –aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner –SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres –KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på ½ mrd kr –kommunene hadde forventet positiv avkastning –tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008 –vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009

Kommunesektoren dårlig rustet for lavkonjunkturen Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene Aktiviteten i kommune- sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto drifts- resultat i 2008 (drifts- inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

Skatteinngangen undervurderes normalt – men overvurderes i lavkonjunkturer

Budsjettundersøkelsen bakgrunn Svake driftsresultater i 2007 og 2008 – henger sammen med nedgang i frie inntekter fra 2006 Kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009 Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader

Budsjettert netto driftsresultat i 2009 i prosent av totale driftsinntekter:

Hvilken endring er det budsjettert med på vedlikehold av bygningsmassen i 2009 sammenliknet med 2008?

Hvilken endring er det budsjettert med på vedlikehold av kommunale veier i 2009 sammenliknet med 2008?

Hvilken endring er det budsjettert med på skolesektoren i 2009, ut over økt timetall, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?

Endring på pleie- og omsorgssektoren i 2009 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?

Har kommunen tatt hensyn til økt arbeidsledighet i sosialhjelpsbudsjettet for 2009?

KS` innspill om hvordan kommunene kan bidra Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen Svikt i skatteinntektene må kompenseres Men satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida –økt kvalitet på tjenestene –mer effektiv realkapital Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak –sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren –aktivitet som det vil være lett å avslutte

Hvordan kan kommunene bidra (II)? Tar tid før inntektsend- ringer påvirker budsjettene Utviklingen i kommunenes tjenestetilbud drives av innbyggernes behov Motkonjunkturpolitikk i kommunene –må være spesielle tiltak som virker raskt –som kan avikles Kommunene har prosjekter for vedlikehold og investeringer som kan hentes ut fra skuffen

KS i notat til Regjeringen i desember - innspill til tiltakspakke Midler for oppgradering av bygninger på 15 mrd kroner –til ekstra vedlikehold over driftsbudsjettet og investeringer Utvidelse av rentekompensasjonsordning for skolebygg, og utvidelse til andre kommunale bygg Ordninger med kommunal egenfinansiering bør ikke prioriteres Viktig at midlene fordeles uten krav til omfattende administrative prosedyrer, slik at midlene hurtigst mulig kan komme til anvendelse

Forsterket satsing på omskolering, kvalifisering og bolig Rammene for kvalifiseringsprogrammet bør økes – slik at kommunene gis rom for å gi tilbud til flere deltakere Kvalifiserings- og omskoleringstiltak for permitterte og nye arbeidsledige bør styrkes Styrking av videregående opplæring - spesielt innen områdene for fag- og yrkesopplæring Styrket Husbankfinansiering til startlån og økt boligtilskudd

Regjeringens tiltakspakke – vikninger for kommunene Jørund Ruud,

Regjeringens tiltakspakke TiltakMill. kr. Gjennom kommunesektoren6 400 Energieffektivisering (Enova)1 200 Øvrige miljøtiltak500 Jernbane1 300 Vei og kyst2 500 Øvrige bygg2 800 Kompetanse, omstilling, nyskapning900 Arbeidsmarked mm900 Skattelette næringslivet, spes, smb3 200 Totalt20 000

Kommuneopplegget

Nærmere om kommuneopplegget - skatt Skattesvikt: - Nedjustert deflator med 0,4 pst. til 4,1 pst. - Nedjustert lønnsvekst fra 5 pst. til 4 ¼ pst. Nettovirkning 1,2 mrd. kr - 1,01 mrd. kr. til kommunene - 0,19 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

Kommuneopplegget - vedlikehold 4 mrd. kr. til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer - 3,2 mrd. kr. til kommunene - 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordelt etter innbyggere pr Engangstilskudd i 2009, kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter Samlet rapportering i etterkant. Ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte, tiltak settes på bundne fond

Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene 1,2 mrd. kr i frie inntekter - 0,96 mrd. kr. til kommunene - 0,24 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet 0,8 mrd. kr. i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester

Kommuneopplegget – rentekompensasjon og investeringstilskudd Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1. mrd. kr. – fra 2 til 3 mrd. kr. Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd. kr. Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgsboliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

Kommuneopplegget – andre tiltak Lærlingetilskudd: 185 mill. kr. via fylkeskommunenes rammetilskudd. Gir kr ekstra pr. kontrakt. Ny tilskuddsordning for digital fornying. 60 mill. kr., men forutsetter 80 pst. egenfinansiering Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill. kr. Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd. kr. Startlån har høyeste prioritet Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill. kr. (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)

Midler til kommunene i Buskerud

Til debatt: Bør KS arbeide for –at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter –eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger?