Evaluering av ”Jeg reiser smart”-kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008 - 23. januar 2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Litt mer om PRIMTALL.
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske skadeforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Skadeforsikring.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
Resultater Kundesenter
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Kapittel 14 Simulering.
1 Eiendom og drift Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU 2009 Drift og Eiendom Et verktøy for utvikling av arbeidsmiljø ved NTNU Utviklet internt i NTNU for.
© Synovate Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011.
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
Resultatene av Spørreundersøkelsen i Langesund Rotaryklubb.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske bankmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Undersøkelse om svømmedyktighet 2003
Oppland Arbeiderblad Kjønn i kildebruk - Utviklingstrekk over en to års periode.
Evaluering av telefontjeneste Oppdragsgiver:Bergen kommune Dato:11. november 2004 Konsulent:Morten Engan Opinion i OsloPb Tøyen, 0608 OsloTel: 22.
Tilbudskonferanse 23. april 2014 Nytt båttilbud Aker brygge - Fornebu Gylve Aftret-Sandal Analysesjef Ruter.
Hvor mange dager i løpet av de siste 7 dager, gikk du minst 10 minutter i strekk for å komme deg fra et sted til et annet? Dette inkluderer gange på jobb.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Kommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling.
Skolelederundersøkelsen 2008 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
KLIKK REISE Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Mars 2009.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Telefonintervju gjennomført for Bergen kommune Oslo, september 2009
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
To accompany Quantitative Analysis for Management, 8e by Render/Stair/Hanna 15-1 © 2003 by Prentice Hall, Inc. Upper Saddle River, NJ Kapittel 15.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Elevundersøkelsen ( ) UtvalgGjennomføringInviterteBesvarteSvarprosentPrikketData oppdatert 7. trinnVår , Symbolet (-) betyr.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Kapittel 2 oppgave c Preteritum eller perfektum?
Trivselsundersøkelse 2014 Brukerundersøkelse høst 2014 (utdrag) Skoler som ble kontaktet Alle 882 trivselsskolene som var aktive høsten Besvart av.
Resultater NNUQ IMDi, 6. september Innledning.
Sentio Research Norge EØS Representativ undersøkelse 1000 respondenter Tatt opp oktober 2012 Oppdragsgivere:
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Utskrift av presentasjonen:

Evaluering av ”Jeg reiser smart”-kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Prosjektinformasjon 2 FORMÅLEvaluering av ”Jeg reiser smart”-kampanjen. Måle bruk av alternativt reisemiddel før, under og etter kampanjen, samt holdning til kampanjen DATO FOR GJENNOMFØRING5. desember 2008 – 23. januar 2009 DATAINNSAMLINGSMETODECATI telefonintervju ANTALL INTERVJUER500 UTVALGAlle som har deltatt i kampanjen er forsøkt kontaktet. Det var i alt 901 som hadde registrert seg innen fristen for påmelding (31. september). Av disse klarte vi å få intervju med av deltakerne fikk vi av ulike årsaker ikke i tale i løpet av intervjuperioden. Vi fikk svarnekt fra 86 av deltakerne. Alt i alt fikk vi altså svar fra 55,5 % av deltakerne. FEILMARGINResultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,2 – 2,9 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for under­grupper er større. OPPDRAGSGIVERBergen Kommune Samferdselsetaten KONTAKTPERSONKirsten Lysen RESPONS KONSULENTIdar Eidset PROSJEKTNUMMER

Kort om utvalget 3 Bergen kommune gikk høsten 2008 ut med et tilbud til de ansatte i 40 bedrifter i områdene Sentrum, Bergensdalen, Sandsli og Kokstad om å delta i kampanjen ”Jeg reiser smart”. Tilbudet var rettet mot de som brukte bil til/fra jobb 3 eller flere dager i uken 901 ansatte meldte seg på innen fristen og det er gjort intervju med 500 av dem Rundt halvparten av de ansatte i utvalget har sin arbeidsplass på Sandsli/Kokstad. De øvrige fordeler seg omtrent likt på Bergensdalen og Sentrum, samt noen få andre steder Over halvparten har valgt sykkel som alternativt transportmiddel, mens 38 % har valgt kollektivt. 7 % har valgt å gå istedenfor å kjøre bil

Reiseadferd før kampanjen 4 Til sammen 77 % av deltakerne brukte bil til/fra jobben hver uke Størst andel som benyttet bil 3 dager eller mer i uken finner vi blant ansatte på Sandsli/Kokstad med 82 %, mens andelen er lavest blant ansatte i Sentrum med 68 %. Blant ansatte i Bergensdalen er denne andelen 75 % Andelene som svarte at de aldri brukte det valgte transportmiddelet til jobb før kampanjen, var 28 % for de som valgte buss, 22 % for de som valgte gange, og 16 % blant de som valgte sykkel Mellom 10 og 20 % i hver av gruppene oppgir at de brukte det valgte transportmiddelet 3 dager eller oftere også før kampanjen.

Årsaker til at en ikke brukte det valgte transportmiddelet før kampanjen 5 De viktigste årsakene til ikke å ha benyttet det valgte transportmiddelet oftere før kampanjen, dreier seg i hovedsak om vane Blant de som har valgt buss oppgir 29 % at det beror på gammel vane. 19 % peker på dårlige bussforbindelse, og like mange (19 %) oppgir at det tok/tar for lang tid Blant de som har valgt gange svarer 46 % gammel vane, og 19 % at det tok/tar for lang tid Blant de som har valgt sykkel oppgir 39 % gammel vane som årsak, mens 11 % peker på at de har måttet hente bringe barn til barnehage/ skole

Motivasjon for å melde seg på kampanjen 6 Køproblematikken er det som i størst grad er årsaken til at en ville delta i kampanjen. 33 % peker på det å unngå/bidra til å redusere køene Ønsket om å komme i bedre form/få bedre helse har også vært en viktig motivasjon. 21 % oppgir dette. Dette gjelder i første rekke de som har valgt gange (22 %) eller sykkel (34 %) 20 % oppgir at dette var noe de hadde tenkt på lenge, og at kampanjen var puffet de trengte for å komme i gang. I tillegg svarer en del at de syntes det var et bra tiltak (9 %) og fikk lyst å prøve (13 %) 18 % var motivert av ønsket om å være mer miljøvennlig. Dette gjaldt i første rekke de som valgte buss som transportalternativ

Bruk av bil i kampanjeperioden 7 De aller fleste ser ut til å ha overholdt kravet om å benytte det nye transportmiddelet minst 10 dager i perioden i stedet for bil. 37 % har ikke benyttet bil på jobbreisen i det hele tatt i perioden. Ytterligere 55 % har benyttet bilen 1-10 dager i perioden Det er først og fremst de mer praktiske årsakene, som gjør at man har måttet bruke bilen. Bare 3 % oppgir manglende motivasjon som årsak –27 % svarer at de måtte ha bilen til ærend før/etter jobb –24 % oppgir at de trengte bilen i jobbesammenheng –10 % måtte hente eller bringe barn Dårlig vær er også nevnt av en del. 23 % oppgir dette som grunn til at de har brukt bil. Dette gjelder naturlig nok i hovedsak de som har valgt gange eller sykkel som alternativt transportmiddel

Erfaringer under kampanjeperioden 8 Den påstanden bussbrukerne i størst grad er enig i er den som går på at det er mer avslappende å ta buss enn å kjøre bil. 71 % av bussbrukerne er enig i denne påstanden. Dette gjelder også de av bussgruppen som før kampanjen kjørte bil hver dag. 73 % av disse er enige i påstanden. Rundt halvparten av dem som har valgt buss har funnet ut at det er enklere å ta bussen til/fra jobb enn en på forhånd trodde. Like mange oppgir at busstilbudet på strekningen er godt. For begge disse påstandene er det faktisk de som før kjørte bil hver dag, som er mest enig (henholdsvis 61 og 54 %). Derimot er det færre som er enige i at det går raskere med bussen enn å kjøre. 31 % er enige i denne påstanden. 61 % er uenige (helt eller delvis).

Erfaringer under kampanjeperioden 9 Den påstanden de som har valgt gange er mest enig i er at det er godt tilrettelagt for å gå på strekningen de går til/fra jobb. 86 % er helt eller delvis enig i denne Det er også 73 % som sier at de har kommet i bedre form av å gå til/fra jobb. 59 % har også funnet at det er lettere å gå til/fra jobb enn de trodde på forhånd Derimot er det bare 22 % som er enige i påstanden om at det går raskere å gå enn å kjøre til/fra jobb.

Erfaringer under kampanjeperioden 10 Også blant syklistene er det mange som peker på at de har kommet i bedre form etter at de deltok i kampanjen. Hele 87 % er enig i dette. Blant de av syklistene som før kampanjen kjørte bil til jobb hver dag, svarer 83 % at de har kommet i bedre form Flertallet (64 %) av de som har valgt sykkel oppfatter strekningen til jobb som godt tilrettelagt for sykkel. Det er imidlertid 28 % som svarer at de er uenige i denne påstanden 54 % finner det å sykle til/fra jobb lettere enn de trodde på forhånd. 63 % av de som før kampanjen kjørte bil hver dag er enig i denne påstanden Sammenlignet med de to andre gruppene, er det kun blant de som har valgt sykkel at flertallet (56 %) er enig i at det går raskere å bruke det valgte reisealternativet til/fra jobb enn å kjøre

Erfaringer under kampanjeperioden – alt i alt 11 På spørsmål om hvordan erfaringene har vært alt i alt, er deltakerne overveiende fornøyd med kampanjen. Det er bare 1 % som oppgir at erfaringene har vært negative, og 11 % har verken positive eller negative erfaringer Hele 88 % oppgir at de har positive erfaringer, hvorav 54 % har sågar svært positive erfaringer. Det er flest som har svært positive erfaringer blant syklistene (58 %) og de som har valgt å gå (57 %). Blant de som har valgt buss er det 48 % som er svært positive.

Effekt av kampanjen – før og etter 12 For å måle den umiddelbare effekten av kampanjen spurt vi hvor ofte de brukte bil til/fra jobb nå etter kampanjen. Dette gjelder månedene desember/januar Dette viser merkbar endring av reisevanene. Andelen kampanjedeltakere som kjører bil 3 dager eller mer i uken til jobb, er redusert fra 77 % før kampanjen til 46 % etter kampanjen. Den største effekten finner vi i andelen som kjører bil hver dag (5 dager eller mer i uka). Mens det var 40 % som brukte bil hver dag er det nå bare 18 % som gjør dette. Det er imidlertid ikke slik at man har slutte å bruke bilen helt. Det er bare 10 % som ikke har benyttet bil til arbeid i det hele tatt. Likevel tyder tallene på at man er mer bevisst på å la bilen stå når det er mulig

Effekt av kampanjen – før og etter 13 Vi spurte også om hvor ofte man nå bruker det valgte transportalternativet Effekten er størst blant de som har brukt buss eller gange For de som har valgt buss svarer over halvparten (54 %) har gått over til å bruke buss 3 dager eller mer i uken, mot 12 % før kampanjen. Av disse bruker 28 % nå buss hver dag. 40 % av de som nå bruker buss hver dag, kjørte bil hver dag før kampanjen. Der er imidlertid også et visst tilbakefall. 23 % av bussbrukerne har nå falt tilbake til å bruke bussen sjeldnere eller aldri Den kanskje største umiddelbare effekten etter kampanjen finner vi blant de som valgte gange som transportalternativ. Hele 65 % av dem går nå nesten hver dag i uka. Andelen som går nesten hver dag har altså økt fra 11 % før kampanjen til 65 % etter kampanjen. Tilbakefallet er på 22 %, som er omtrent som hos bussbrukerne.

Effekt av kampanjen – før og etter 14 Blant de som valgte å sykle er den umiddelbare effekten mindre. Dette kan nok i hovedsak skyldes at desember og januar er vanskelige måneder å sykle på 29 % av dem oppgir at de nå sykler nesten hver dag i uken (3 eller flere dager). Denne andelen var 20 % før kampanjen. Tilbakefallet (de som svarer sjeldnere eller aldri) er her på 33 %

Effekt av kampanjen – ambisjoner framover 15 Vi ba deltakerne om å vurdere hvordan de så for seg bilbruken til/fra arbeid i sommerhalvåret (april- september) 2009, sammenlignet med samme tid i /4 av deltakerne tror de vil bruke bil sjeldnere i 2009 enn før kampanjen i % av syklistene vil bruke bil sjeldnere, mens 70 % av de som har valgt gange svarer det samme. Størst tilbakefall finner vi blant bussbrukerne. Her svarer 62 % vil bruke bilen sjeldnere, mens 33 % oppgir at de kommer til å kjøre bil like ofte (30 %) eller oftere (3 %)

Effekt av kampanjen – ambisjoner framover 16 På samme måte ba vi deltakerne om å vurdere hvordan de så for seg bruken av det valgte transportalternativet til/fra arbeid i sommerhalvåret (april-september) 2009, sammenlignet med samme tid i 2008 Det er blant syklistene ambisjonene om å endre reisevanene er størst. 84 % av de som valgte sykkel, oppgir at de tror de kommer til å sykle oftere til/fra jobb i % av de som valgte gange tror de kommer til å gå oftere i sommerhalvåret 2009 enn i Lavest effekt finner vi blant de som i kampanjeperioden brukte buss. Likevel svarer 57 % også av disse at de tror de kommer til å bruke buss oftere Samlet sett kan vi si at 73 % av de som har deltatt i kampanjen har ambisjoner om å endre transportvanene i 2009 i retning av smartere reisevaner

Konklusjon 17 Resultatene fra undersøkelsen viser at kampanjen har gitt merkbar effekt på deltakernes reisevaner. Dette gjelder både umiddelbart i form av adferd før kampanjen og etter kampanjeslutt, og sannsynlig adferd i 2009 i form av antatt adferd Den umiddelbare effekten er størst hos de som har valgt buss og gange. Den heller lave umiddelbare effekten blant syklistene skyldes nok i hovedsak årstiden vi gjennomførte undersøkelsen i Den framtidige effekten i form av hvilke ambisjoner man har i sommerhalvåret 2009, ser ut til å være størst blant syklistene og de som har valgt gange. Lavest er den blant de som valgte buss, selv om også her svarer over halvparten at de vil bruke buss oftere enn i 2008 Undersøkelsen gir et klart bilde på at de fleste har fått mersmak på det transportaltenativet de valgte, og at de ser nytten i å fortsette med det. De viktigste motivasjonene for å fortsette å reise smart, er å komme i bedre form og å unngå køene