Innspill vedrørende Helse Vest IKTs prismodell Per Nordenson fredag 08.09.2006 Sak 060/06 Vedlegg 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Automatic Delivery Rewards Hovedtrekk. Automatic Delivery Rewards •Automatic Delivery Rewards (ADR) er et program hvor en distributør eller kunde kan.
Del 2: Personlig økonomi.
Møte med Levanger kommune Møte Levanger kommune 26. januar 2009 Arne U. Hoff Interessentanalyse Levanger Havn 2006.
EnergiForvaltning+ •Et produkt for Deg som –ønsker stabile, forutsigbare og lave elpriser –syns spotpris og fastpris er altfor risikabelt –ønsker å bruke.
INVESTERING I SKRIVERE Analyse Kjøp/leie Garantier Driftsavtale Support/organisering Rekvisita Fleksibilitet Trykkeøkonomi Verdi brukt utstyr Finansiering.
Kostnadene bak resultatene
© 2004 Gabler & Partners AS Hva koster en pensjonskasse  Pensjonskasse på mill  Driftskostnader 5 mill  Datasystem, oppgjør, utbetalinger, ledelse,
Kostnader og kalkyler Maskiner/ Redskap
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Furutangen Aktivitetssenter AS
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Kap 5 The discounted cash flow approach
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
Del 2: Personlig økonomi.
Orientering om NFFs budsjett for 2009 relatert til 1. divisjon kvinner.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Kapittel 9: Sammenkoplede investerings-
Formålet og prosess SiO - en eventuelle sammenslåing OAS - SiO Studentene i Velferdstinget og SiOs Hovedstyre: –”Studentene er best tjent med en samskipnad.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Module 9: Company Capital Structure
Kapittel 11: Investeringsanalyse og prisstigning
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Komplekse tall Naturlige tall
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Kapittel 6: Gjeldsgrad og risiko
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Leikvang Hallprosjekt
Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
Utbedringslån og utbedringstilskudd
Prising av offentlige geodata og eiendomsinformasjon etter implementeringen av PSI-direktivet i Norge Nasjonalt møte i regi av ePSIplus Tom Slungaard,
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 2. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Finansiering av havbruk. Sammenligning lukket og ope anlegg. v/Kjell Gunnar Lilleøren og Kjetil Søvik.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
100 lure ord å lære.
Kapping av plater Mål: Vi skal lage komponenter for en møbelfabrikk ut fra standardiserte plater på 12 x 24 dm. Komponentene har lengde og bredde oppgitt.
Forventninger til økonomen
Veileder til prosjektlederrapport Restbeløp Hva gjenstår av midler på de ulike inntekts- eller kostnadspostene i prosjektet? Kostnadsposter: Sort beløp.
Hvorfor felles nett ? Felles nett en forutsetning for effektivt samarbeid Fra Harmoni-rapporten: ” Dagens situasjon viser at planlagte samarbeidsprosjekter.
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 8 Kapitalkostnad.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 4 Grovvurdering.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 8 Beregning av avkastningskrav.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
1 Regnskap Nordea Bank Norge ASA 3. kvartal Nordea Bank Norge Finansuroen har hatt begrenset effekt for resultatregnskapet så langt i år Totale inntekter.
Nordea i Norge Q Gunn Wærsted Nordea Bank Norge i 1. kvartal 2008 Totale inntekter økt med 9 % til NOK millioner (1 914 mill sammenlignet.
(Selskapsnavn) Forretningsplan
Advokat Trond Ingebrigtsen
Offentlig Privat Samarbeid (OPS)
Kapittel 16 Investeringer
Langtidsplan og budsjett
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Innspill vedrørende Helse Vest IKTs prismodell Per Nordenson fredag Sak 060/06 Vedlegg 1

Teoretisk modell Et prosjekt knyttet til utrulling av applikasjon til en eller flere interne kunder i Helse Vest vil inneholde en kombinasjon av aktiverbare investeringer (i driftsmidler og/eller i applikasjoner) og årlige (ofte månedlige) drifts- og vedlikeholdskostnader (lisenskostnad, support m.v.) HVIKT skal drive etter en selvkostmodell der selskapet skal gå i 0 HVIKT skal stille sin egenkapital ”gratis” til disposisjon for de interne kundene.

Teoretisk modell forts. Prising for den aktiverbare delen skjer med vanlige finansmatematiske kalkyler Selv om våre avskrivningskostnader knyttet til aktivert beløp vil være lineære og renten dermed vil være degressiv, finner vi det rimeligst å fordele den aktiverte delen ut med like store årlige beløp (pris) til å forrente og avdra investeringen, dvs. vi velger annuitetsmetoden –store talls lov bør tilsi at vi vil ha prosjekter i ulike faser av sin livssyklus slik inntekter matcher kostnader –for kundene er det viktig med faste, forutsigbare priser Kalkulasjonsrenten skal reflektere det faktum at vi stiller egenkapitalen gratis til disposisjon. Dette kan hensyntas som følger: –vi bruker av egenkapitalen til å finansiere våre egne investeringer – her forutsettes mill. –resterende egenkapital utgjør ca. 70 mill., vårt langsiktige rentebærende lån utgjør ca. 70 mill. – dette betyr ca. 50% gjeldsgrad ved finansiering av prosjekter –dagens lånerente er 3,89%, med 50% gjeldsgrad får vi en kalulasjonsrente på 1,95 – avrundes til 2%

En eller flere maler ? Vi ønsker å standardisere prisberegning i størst mulig grad Det vil likevel være forskjeller som tilsier ulik behandling –noen prosjekter er typisk felles, der vi pådrar oss felles aktiverbare kostnader og driftskostnader i prosjektperioden, hvoretter vi får inntekt gjennom prisingen etter hvert som løsningen rulles ut til kundene (nytt intensivsystem og felles Fødesysem brukes som eksempler i det etterfølgende) –andre prosjekter kan naturlig deles opp for hver kunde, dvs. aktiverbare kostnader og driftskostnader er ikke felles, men henførbare til den enkelte kunde (felles EPJ-system er et slikt eksempel og benyttes derfor ikke som eksempel her)

Eksemplet ”Intensivsystem” er enkelt – se etterfølgende

Se beregninger neste side

Eksempel: Felles fødesystem Eksemplet er komplekst fordi –avstand mellom implementeringene er 3-4 måneder, skal en hensynta dette må en benytte månedsannuiteter (det er gjort i det etterfølgende) Det er fristende å forenkle ved å henføre de ulike beløp til hele år