Diabetes mellitus FASTENDE PLASMAGLUKOSE ≥ 7,0 mM eller TILFELDIG PLASMAGLUKOSE ≥ 11,1 mM

Diabetes mellitus Ubehandlet er det dominerende symptomet påfallende høyt væskeinntak (tørste) og med tilsvarende mye urin. ”diabetes” betyr ”å gå gjennom”. Fordi det var så mye sukker i urinen, var urinen søt. ”mellitus” betyr ”søtlig”. Det er glukosen i urinen som trekker vann fra nyren. Dette kalles osmotisk diurese. Diagnosen ”diabetes mellitus” er derfor en svært nøyaktig beskrivelse av tilstanden, ubehandlet og i fremskreden form.

To typer diabetes Type 1: total mangel på insulin (barn/ungdom/yngre voksne) Type 2: nedsatt insulinmengde og nedsatt insulinfølsomhet (eldre, eldre voksne), utgjør ca 80% av alle med diabetes Type 2 forkortes T2DM

Årsaker til Diabetes type 2 (T2DM) 1 Nedsatt insulinproduksjon fra -cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Dette er den klassiske aldersdiabetes. Etter hvert som vi blir eldre faller insulinproduksjonen, og vi får et for lite insulinsvar på karbohydratinntak. Da får vi økende plasmaglukose.  Inntil for 10 - 15 år siden ble dette kalt "aldersdiabetes". Ved diagnosetidspunkt for T2DM har man mistet 50 % av funksjonen i cellene som produserer insulin. Fallet videre er 1,5 % funksjonstap pr år for alle antidiabetika, unntatt glitazoner, som ser ut til å bremse funksjonstapet i -cellene med ca 50 %.

Årsaker til T2DM 2. Nedsatt insulinfølsomhet Det er særlig ved overvekt og lav fysisk aktivitet at dette skjer. Det insulinet som kommer fra pankreas virker ikke som det skal. En gitt mengde insulin har ikke den effekten det har hos en frisk person. Ved nedsatt insulinfølsomhet får pasienten en gradvis økende plasmaglukose og etter hvert manifest diabetes. I forstadier til denne type diabetes, kan pasienten paradoksalt nok har høyere plasma-insulin-nivå enn normalt. Plasmainsulin kan stige 2-4 x normale verdier (på en gitt glukosemengde). Dette kommer av at insulinet ikke virker som det skal.

Som det fremgår av tabellen er det sterke arvelige faktorer. Arvelige faktorer for T2DM Arvelige faktorer. Risiko for å få T2DM øker på denne måten: Ingen arvelige faktorer:               10 % sjanse for å få diabetes En forelder har diabetes:             30 % sjanse for å få diabetes En søsken har diabetes:              40 % sjanse for å få diabetes Begge foreldre har diabetes:        70 % sjanse for å få diabetes En enegget tvilling har diabetes:    90 % sjanse for å få diabetes Som det fremgår av tabellen er det sterke arvelige faktorer. Pr september 2008 er det oppdaget ca 30-40 gen som er assosiert med T2DM. Men de fleste av disse genene har svak effekt alene. I de aktuelle gen kan det være små punktmutasjoner, som kan gi små endringer i funksjon. Genene gir neppe sykdom alene. Men genene kan disponere for T2DM under gitte miljøfaktorer.

Behandling av T2DM Diett Mosjon Medikamenter

Medikamenter for T2DM Metformin SU-preparat Glitazoner Inkretinanaloger og DPP4-hemmere Insulin Andre

Metformin (godkjent som legemiddel i 1957) brukes i dosering fra 500 mg til 2500 mg i døgnet. Metformins viktigste virkningsmekanisme er å redusere leverens nydannelse av glukose (glukoneogense). I tillegg øker musklenes forbruk av glukose. Metformin øker også antall glukose-transportere (GLUT4) over cellemembranen, slik at cellene kan ta opp mer glukose. Internasjonale diabetseksperter mener at metformin er grunnsteinen i medikamentell behandling av T2DM. Også i de norske retningslinjene er metformin førstevalg og skal utgjøre basis for medikamentell behandling av T2DM.

SULFONYLUREA-PREPARATER (f.eks. Amaryl): Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom stimulering av insulinfrigjøring fra betacellene i pankreas. Denne økte insulinfrisettingen er uavhengig av om en har spist eller ikke. Derfor er det fare for hypoglykemier om pasienten tar Amaryl og ikke har spist.

GLITAZONER (f. eks Avandia): Øker insulinfølsomhet, slik at det insulin pasienten har virker bedre. Avandia har også en annen viktig virkning: Den gjør at frie fettsyrer forblir i fettvev, og dermed har kroppen mindre frie fettsyrer til forbrenning, og andelen av glukose til forbrenning øker. Fordi vanlig nøytralt fett blir liggende i fettvev, gir glitazoner en lett vektøkning. Glitazonene reduserer abdominal (visceralt) fett, og fjerner fett fra leveren, og flytter fettet til hudfettdepotene. Glitazonene har dermed en metabolsk sett svært gunstig effekt på fettmetabolismen

Inkretinanaloger og/eller DPP-4 hemmere: Tarmen utskiller noen hormoner når den fordøyer mat. Ett av disse er GLP-1 (glucagon like peptid 1) som har to virkninger: hormonet bremser tømmingen av magesekken (gir en form for metthetsfølelse), og hormonet virker på pankreas og øker frisetting av insulin. Vi har i dag fått legemidler som mimikerer GLP-1, og disse kalles inkretinanaloger. Og vi har fått legemidler som hemmer nedbrytningen av GLP-1. Dette siste er legemidler som hemmer enzymet dipeptidyl-peptidase 4 (DPP-4). DPP-4 hemmere og inkretinanaloger er nå godkjent til klinisk bruk i Norge, men Statens legemiddelverk har ikke gitt dem refusjon på blå resept, så bruken vil dermed bestemmes av pasientens økonomi.

HbA1c

HbA1c er et produkt mellom Hemoglobin og glukose HbA1c er et produkt mellom Hemoglobin og glukose. Produktet dannes ikke-enzymatisk, og bestemmes utelukkende av konsentrasjonen av glukose i plasma. HbA1c er stabilt (men obs levetiden til røde blodceller) Derfor er HbA1c et mål for nivået av plasmaglukose over tid (”langtidsblodsukker”)

Sammenheng mellom HbA1c og plasmaglukose (”blodsukker”) Gjennomsnittelig blodsukker siste 8 uker = HbA1c * 1,583 – 2,52 HbA1c Gj. snitt glukose 6,0 7 7,0 9 7,7 10 8,4 11 9,0 12 9,5 13

Hvorfor er vi så opptatt av HbA1c?

Diabetes mellitus gir svært økt risiko for hjertekar-sykdommer. Ca 75 % av alle type 2 diabetikere dør av hjerteinfarkt. Å behandle blodtrykk og kolesterol effektivt er derfor svært viktig ved T2DM.

HVOR GODE ER VI TIL Å NÅ BEHANDLINGSMÅLENE? 7 135 (systolisk) LDL-kolesterol <2,0 % som oppnår målene 37 21 63 HbA1c Blodtrykk Kolesterol Det er langt igjen før behandlingen av T2DM er optimalt behandlet

Komplikasjoner til diabetes Retinopati (skade på netthinne, synssvekkelse, synstap, blindhet) Perifer nevropati (skade av nerver til hender, føtter) Autonom nevropati (skade av autonome nerver til indre organ) Nyreskade Arteriosklerose

terland.no/ velg : diabetes og les mer om diabetes