Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det? Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

Hvorfor hverdagsrehabilitering? Viktig virkemiddel for å nå målsetninger i samhandlingsreformen Gode erfaringer fra andre kommuner, samt Danmark og Sverige Felles satsningsområde for kommunene i Østre Agder og Grimstad Viktig å øke kompetansen på området blant de ansatte i pleie og omsorgsektoren Gi økt kvalitet på tjenester til brukere Mye av kunnskapen om effekt av hverdagsrehabilitering er hentet fra den danske kommunen Fredericia. Der har de skilt ut hverdagsrehabilitering som egen enhet, hvor alle henvendelser sluses gjennom før endelig vedtak.

Temaer i opplæringen Hva er hverdagsrehabilitering Brukerrolle og hjelpers rolle Brukermedvirkning Hverdagsrehabilitering i praksis

Definisjon Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser.

Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering er: Tverrfaglig: f.eks fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrenere Tidsavgrenset: Intensiv i starten Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte bruker syns er viktig. Bruker må være motivert. Hjemmebasert. Brukeren bor hjemme

Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering kan være: Rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem Forebygging mens brukeren bor i eget hjem Rehabilitering for å kunne mestre hverdagslivets utfordringer Rehabilitering for at brukeren kan bo lengre hjemme Rehabilitering for at brukeren kan delta i sosialt liv Rehabilitering for at brukeren kan oppleve verdighet Rehabilitering for å forebygge fall i funksjon Hjelpeapparatet kan ha stor interesse av at personen blir uavhengig av offentlig hjelp til personlig stell, mens personen selv er mest opptatt av å få hjelp slik at han/hun har overskudd til å delta på eldresenterets aktiviteter. Hva skal da prioriteres??? Sum med sidemann

Forskrift om habilitering og rehabilitering Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes ut fra et brukerperspektiv samordnet, tverrfaglig og planmessig i eller nærmest mulig brukerens vante miljø i en for brukeren meningsfylt sammenheng. Disse lovene gjelder for oss helsearbeidere: -Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Pasientrettighetsloven Lov om spesialisthelsetjeneste Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

Målgruppe Voksne/eldre Brukere som søker om pleie- og omsorgstjenester for første gang Brukere med midlertidig funksjonstap Brukere som har økt behov for pleie- og omsorgstjenester i hjemmet Brukere som har meldt behov for tekniske hjelpemidler; midlertidig eller varig (Her er det greit å vite den aktuelle kommunes målgruppe, og evt endre listen)

Målgruppe Fysisk Psykisk Sosialt Eller sammensatt… Alle nye brukere???

Personalgruppa Forståelse Lojalitet Tid Prioritering Holdninger Hvordan skal vi som personale jobbe? Samarbeid Lojalitet overfor avtaler Snille og slemme… ”hun vil ikke hjelpe meg... ” ”de andre tenker mer på meg og mine smerter enn du..” Hva gjør dette med personalgruppa? Og med brukeren? Og målsetningen? Og samarbeidet?

Deltakelse Brukermedvirkning Hvem er det som skal hverdagsrehabiliteres? Til hva? Og hvor? Får vi med oss brukeren i det vi planlegger og det vi gjør? Målet blir altså ikke bare å mestre aktivitetene i dagliglivet, men å benytte den bedrede funksjon i meningsfulle aktiviteter og sosiale roller. Rehabilitering er å åpne for nye muligheter, noe som er aktuelt etter en prosess i den enkelte: Sorg over tapte funksjoner/muligheter Erkjennelse av muligheter og begrensninger Orientering mot nye tilfredsstillende funksjonsformer og livsmål

OBS! OBS!! OBS!!! Interesser Hindringer Individuelle forskjeller

Case 1 Per Hansen, 87 år, bor alene i leilighet Artrose begge knær Redd for å falle Inaktiv Spiser lite Går med rullator Datter kontakter kommunen med ønske om hjelp fra hj.spl til stell og matlaging

Tenk på: Hva vil være ”typiske tiltak” på en slik kontakt? Hvordan tenker dere at denne brukeren vil være om 1 år? Hvis dere skulle sette inn intensiv hverdagsrehabilitering i 3 uker; hvilke tiltak ville dere tenke var viktigst, og hvorfor? La kursdeltagerne jobbe i gruppe på 3-4 stk i ca 20 minutter. Plenumsdiskusjon etterpå, ca 15 min Reflekter litt rundt hvordan det jobbes i hverdagen. Kan noe endres for å bedre hverdagen til både bruker og deg som hjelper? (Her er det tenkt at kursdeltagerne får prøve seg på tankegangen i hverdagsrehabilitering på første kursdag. Samme case kommer igjen siste dagen. Vil noe ha endret seg hos deltagerne?)

Eksempel på tiltak Case 1 Brukers mål: Kunne dusje uten å være redd for å falle Orke å stå og lage mat Kunne være med i bridge-klubben igjen Tiltak: Styrketrening Balansetrening Gå tur til eldresenteret Motivasjonsarbeid og trygging av situasjon Hjelpemiddelformidling, eks arbeidsstol, dusjkrakk Hvilke daglige aktiviteter vil være med i disse tiltakene? Gange i leiligheten Reise/sette seg; trener styrke og balanse Stå ved vasken ved stell og vaske seg selv Gå tur med pårørende? Samtaler om og kunnskap til bruker om fall og fallforebygging Øvelsesprogram

Praktisk trening Reis deg fra stolen Sett deg ned på stolen Hvordan hjelper du brukere med vansker for å reise/sette seg? Legg deg ned i senga Reis deg opp fra senga Hvordan hjelper du brukere inn og ut av seng? Ta en tallerk ut av et skap Hva krever denne oppgaven av deg? I alle oppgavene: Kjenn etter hvordan du flytter tyngden i kroppen for å gjøre de små bevegelsene som kreves. Legg merke til detaljene i hver dagligdagse oppgave Reise seg fra stol: lene deg frem, og slik få tyngden vekk fra baken over til føttene – de skal bære deg. Evt skyve fra med hendene på armlener/lår (ikke trekke seg opp etter rullator/hjelper). Strekk opp i ben og rygg. Sette seg på stol: Ta en eller begge hender på armlener for kontroll/støtte, baken ut, bruker muskler i bena og evt armene for å bremse farten Legge seg ned i seng: Flere metoder. Fks legge seg ned på underarmen, løfte bena samlet opp i senga. Får da hjelp av tyngdekraften som trekker overkroppen ned og dermed ”vipper” bena opp. Å legge seg flatt og så løfte opp bena er mye tyngre for magen. Sette seg opp på sengekanten: Fks legge seg over på siden, ta føttene utfor kanten (tyngden trekker) og skyve med armen foran kroppen og etter hvert med nederste albue/underarm. Å sette seg rett opp i senga og så svinge bena ut er tyngre for magen, og her får man ikke hjelp av tyngdekraften. Men det er mange måter å sette seg opp på! Ta ut tallerken fra overskap: Trenger nok bevegelse i skulder, styrke nok i hånd til å gripe, styrke nok i arm til å bremse farten ut av skapet, balanse nok til å holde på med noe med arm(er) uten å støtte seg mye.