BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Individuell Plan Palliasjon
Helseoppfølging fra primærhelsetjenesten
TIDLIGST MULIG INNSATS SPRÅK I VID FORSTAND FORELDREVEILEDNING
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide
Barne-og familietjenesten Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november 2007.
Birkenes kommune Tidlig intervensjon.
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
Psykisk helse og samhandling i Grimstad Bente Somdal
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Oppsummering Dialogkonferanse Psykisk helsevern for barn og unge Gruppeøkter, økt 2 Hell og Molde juni 2009.
Tidlig inn- opplæringspakka Barn i rusfamilier Barn som bekymrer
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
MED FAMILIESENTER FORSØKET MED FAMILIESENTER • I St.prep.nr 1 (2000/2001) Sosial og helsedepartementet, som en del av Opptrappingsplan for psykisk helse.
Helsekontoret for barn og unge
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Felles innsats mot mobbing
Kompetanseplan for helsesøstertjenesten
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Lbg/RHS- Evalueringskonferanse 19. og 20. november Midtveisevaluering høst 2002 Resultater fra en brukerundersøkelse Seilet/ Molde/ 19.nov.03/lbg.
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Skolehelsetjenesten Dekning av helsesøstre i skolen 2014
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
Oppfølging i 1.linjetjenesten
Samarbeid i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
Tanker til den regionale samlingen for opplæringsprogrammet.
Ved Gunhild S. Eik og Elin Osmundsen
Barn som pårørende –lovendring
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.

SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
SKOLEHELSETJENESTEN Ra ungdomsskole. Skolehelsetjenestens program 10.klasse: Vaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt) 8. – 9. – 10. klasse:
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Bakgrunn for skolehelserådet
Hva vet vi? Brukernes erfaringer og ønsker. 26. mai 2008Brukerkonferanse2 Offentlige brukerundersøkelser Legkvinnekonferansen fra 1999 –Arrangert av Helsetilsynet.
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Asker Kommune Svangerskapsomsorgen Barne- og Familieenheten
Tidlig livsstilssamtale
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Et lavterskeltilbud tidlig i alder og tidlig i vanskeforløp
EPDS – screening, erfaringer fra helsestasjonen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Landsgruppen av helsesøstre NSF Astrid Grydeland.
HELSESTASJONS-OG SKOLEHELSETJENESTEN
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Å være i prosess Lier kommune Sandefjord
EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Samfunnskunnskap Emne 4: Helse. Hva er god helse? Jeg er frisk Jer er ikke syk Fysisk eller psykisk Jeg har det bra Jeg trives Jeg sover godt Jeg spiser.
Psykisk helsesatsing i Askøy Tydelig forankring av organisering og ansvar Sammenhengende behandlingslinje på lavterskelnivå Skolere hjelpeinstanser i bekymringssamtaler.
Skolehelsetjenesten Nadderud vgs. Helsesøster Kari Andrine Bondø Skolehelsetjenesten Nadderud videregående skole.
Oktoberseminar på Solstrand hotell oktober 2009 Familiens Hus Familiens Hus Familiens Hus i Øygarden kommune.
Regional barnevernkonferanse juni Bodø. Tiltaksutvikling i bv.tj- Fauske Tiden før og etter Bufetats effektivisering/ nedskjæring Bv.tj har tidligere.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pårørendesenteret i Oslo
Tidlig Intervensjon – Målrettet Samhandling
Helsesøster Revheim skole
Erfaringer med bruk av Tweak
Prosjekt: Hjemmebesøk til sårbare gravide i Frogner bydel
24 november 2017 Elisabeth Wold
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Kontaktinformasjon: Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med:
Orientering om Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Utskrift av presentasjonen:

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Ny plan for psykisk helse /helsestasjon og skolehelsetjeneste. Nyopprettet Familiesenter - et lavterskeltilbud (organisert under helsestasjonen) ved hjelp av penger fra Opptrappingsplanen for Psykisk helse. Aktuelle tiltak/metoder som Marte Meo, Mødregruppe og Familiesamtaler var allerede i bruk ut i fra familiesenteret. Fokus i kommunen på psykisk helse sett i et familie- / systemperspektiv. Etablert samarbeidsrutiner/prosedyrer ift. ”hvordan møter vi barn som har foreldre med psykiske vansker/rusproblem/kronisk fysisk syke”.

ORGANISERING

FOKUS Få oversikt over eksisterende tiltak/tilbud i kommunen og samordne disse. Kartlegge behov for videre tiltak. Informere og gjøre modellkommuneforsøket kjent i kommunen. Jobbe tett i prosjektgruppa. Iverksette gruppe som arbeider med å finne kartleggingsverktøy i forhold til gravide som bruker rus. Oppdage mødre med lettere depresjoner etter fødsel og iverksette tiltak etter behov. Iverksette en gruppe som arbeider med å se på hva barnehagene trenger av kompetanseheving innen psykisk helse og rus. BARNET MOR FAR SAMSPILL

TILTAK pr. dato Opprettholde et samarbeidsforum på systemnivå mellom kommunene, BUP OG Jæren DPS. Kartlegging av depresjoner hos mødre v/ 6 – 8 ukers kontroll ved helsestasjonen . Mødregruppe ved familiesenteret . (Barnets alder ca. 2-12 mnd) i samarbeid med nabokommune. Oppfølgingssamtaler ved helsestasjonen for de som ikke ønsker å gå i gruppe. Kartlegging av rusbruk i svangerskapet, ved jordmødrene og 2 leger.I Lage handlingsveileder /Revidere samarbeidsrutiner Ressursgruppe/Plan for utvidelse av holdningsarbeidet i skolene. Iverksatt kompetansehevingsprogram i 2 pilotbarnehager med hele personalgruppen. Marte Meo veiledning til foreldrev/ familiesenteret Familiesamtaler v/familiesenteret For eldre barn/unge; Gruppetilbud ( DUÅ /FAM.ART/KID-kurs)

KARTLEGGINGSVERKTØY EPDS- skjema brukes ved 6 ukers kontroll til alle på helsestasjonene. Helsesøstrene har fått kompetanseheving fra JDPS i forhold til depresjon og den vanskelige samtalen. Det gis veiledning fra BUP og JDPS til gruppeledere for mødregruppene. Erfaringene er at helsesøster har fått økt fokus på foreldrene sin psykiske helse og betydningen av dette i samspillet med barnet. Bruk av TWEAK og AUDIT (nå norsk Tweak) i forhold til avdekking av rus i svangerskapet. Ca. 70 personer er kartlagt fra aug.09.Ca. 60% skårer i risikosonen før graviditet. Erfaringene er at mødrene gjerne snakker om temaet, men er overrasket over at de skårer så høyt .

UTFORDRINGER FRAMOVER SE /OPPDAGE barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige på et tidlig tidspunkt. Mange barn får ikke hjelp fordi vi som er rundt barna ikke ser hvordan de har det eller at vi ikke våger å gjøre noe fordi vi er usikre. SYSTEMATISERE OG VIDEREUTVIKLE SAMARBEIDSRUTINENE mellom alle oss som møter barna, fastleger , jordmødre og med 2.linjetjenesten. OPPDATERING ift. kartleggingen av deprimerte mødre/bruk av EPDS Oppsummere erfaringene fra kartleggingen av rusbruk i svangerskapet og sørge for IMPLEMENTERING HOS ALLE LEGENE (og privat jordmor). Videre implementering av KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMMET I ALLE BARNEHAGENE . KOMPETANSEHEVING INNEN PSYKISK HELSE/RUS for andre tilsette som arbeider med målgruppen. Endre rutinene for ”ÅPEN KONSULTASJON som BUP har ved helsestasjonen slik at flere yngre barn blir fanget opp. Opprettholde KONTINUITETEN I TILBUDENE ved familiesenteret. Utdanne flere MARTE MEO terapeuter. Senke terskelen for HENVENDELSE TIL BARNEVERNET.