HVOR VIKTIGE ER PISA- RESULTATENE? HVOR STOR VEKT SKAL VI LEGGE PÅ DEM? Jan Ubøe, professor i matematikk NHH

Bakgrunn for kronikken 2 En hær av dr Stockmenn stod fram. Jeg opplevde vinklingen som en helt unødvendig stigmatisering av lærere og elever. Kronikken i kortversjon: La oss ta til vettet! Dr Stockmann: Det er krise i norsk skole!

Problemstilling Vi bruker mest i verden på skolen. Vi er ikke fornøyde med det vi ser. Hva vi ser er i noen grad avhengig av politisk ståsted, men konklusjonen tror jeg har bred aksept.

Møen/Salvanes: IQ-nivået blant lærerne faller Ikke spesielt velegnet for offentlig debatt! En naturlig konsekvens av at samfunnet har fått andre behov for arbeidskraft (Flynn-effekten er nå svak). Gjelder trolig også for norske professorer! Rører ved et viktig tema: Vi er ikke fornøyde med det vi ser; «lærerne er blitt for svake». Trolig bred enighet. (Elevenes score på PISA har samtidig vært stabil.)

Et paradoks knyttet til nyrekruttering 5 Gode lærere ut, ikke fullt så gode inn: Netto nedgang på kort sikt. God og varig effekt på lang sikt.

Dårlige lærere som ikke fungerer 6 Svært mange familier føler eller har følt dette problemet på kroppen. Bred politisk aksept for verdien av tiltak. Bør disse lærerne tilbys en vei ut? Spesielt mange dårlige lærere i matematikk. Det er vanskelig å flytte grunnfjellet: Tiltak gir svært små utslag på PISA testen på kort sikt.

Norge trenger flere realister Vi trenger flere realister, spesielt ingeniører. Relativt bred politisk enighet. Bedre kvalitet er ønskelig, men antallet er det primære. (Trolig færre enn før gjør tunge beregninger). Vi lykkes hvis antallet øker, selv om PISA scoren står stille. 7

Realfagskompetanse i videregående skole Dette er trolig et sentralt problem vi definitivt bør ta på alvor. Tiltak har per definisjon ingen betydning for PISA scoren. Dette er noe vi bør undersøke nærmere. 8

Det er (nesten) umulig å trene halvparten så mye og bli like god! Det hjelper ikke med verdens beste lærere hvis antall timer i faget er for lavt. Hvis vi ønsker en vesentlig forbedring på PISA testen, må antall timer med fokus på faget opp. Vi må ikke risikere at dette går for mye på bekostning av sentrale sosiale prosesser. 9

Men noen land ser ut til å få det til? 10 Få det til: «stor bedring på kort tid» I mange land har en aktivt begynt å øve på testene. Sosio-økonomiske forhold utenfor skolen kan ha stor betydning. Selv om vi antar at testen med stor sannsynlighet gir et korrekt bilde av situasjonen (det finnes seriøs forskning som hevder det motsatte), er det nesten umulig å unngå avvik.

PISA relatert til TIMSS 11

Land det er naturlig å sammenlikne med 12

Hva ser jeg i disse tallene? Fordelingene innenfor OECD er forbløffende stabile omkring 500. Store forskjeller (15-20 poeng på PISA) synes å ha liten betydning, (50 poeng fremtrer som vesentlig). Standardavviket er helt stabilt. Min forklaring: Skolesystemene er relativt like og elevene gjør omtrent samme innsats i de fleste land.

Signifikant er ikke det samme som viktig Fra PISA rapporten: «Alle forskjellene og endringene som vektlegges i denne boka, og i de tidligere rapportene fra PISA, er statistisk signifikante. Men det er som regel vanskelig å gi et enkelt kriterium for når en endring går fra å være statistisk signifikant til å representere en substansiell endring». Hva om testen i stedet for kunnskap måler grad av motivasjon til å gjøre sitt beste på testen? 14

Er problemene i norsk skole så store som resultatene fra PISA antyder? Kanskje, men jeg har to prinsipielle innvendinger. Norske ungdomsskole elever er trolig (på godt og vondt) de minst autoritetstro elevene i verden. Tror vi de anstrengte seg ved testen? Norske ungdomsskole elever jobber trolig mindre enn elever i andre land, men de beste skjerper seg kraftig når de begynner på videregående. Det kan forklare at enerne ikke dukker opp i PISA statistikken. 15

Hva med EQ i forhold til IQ? Nordmenn er trolig gode i sosial samhandling. EQ-testen (som ikke fins) ville trolig gitt oss en bedre plassering i sammenlikning med andre land. Trivsel PISA: Norge (87%), Finland (68%), Korea (61%) Selv om vi kanskje er litt middelmådige faglig sett, er norsk skole bedre enn vi tror. 16

Konklusjoner Trenger vi PISA testen? Ja, det er nyttig å se seg omkring i en verden i stadig raskere endring. Vi bør være forsiktig med bastante konklusjoner, spesielt med hensyn til kortsiktige effekter. Skal PISA testen være retningsgivende for norsk arbeid med skolen? Nei, norsk skolepolitikk skal vi bestemme selv! Å gjøre som alle andre er en sikker tapstrategi. 17